SINGSAKER I TRONDHEIM:

Stadig flere gjør som Gry Lill Caspersen Gjævran (39) ektemannen Ole Christian Gjævran (38): river ned vegger og slår sammen flere rom til ett stort allrom.

Selv om Fredrik (13) og Nora (8) Caspersen Gjævran har egne soverom med egne skrivebord, liker de best å sitte ved det store kjøkkenbordet og gjøre lekser. Både leker og spill dras også inn i allrommet.

- Uten at de har sagt det selv, ser vi at de foretrekker å være der sammen med oss, sier mamma Gry Lill Caspersen Gjævran.

Da hun, ektemannen Ole Christian Gjævran og barna kjøpte halvparten av en 340 kvadratmeter stor enebolig på Singsaker i Trondheim, ble huset totalrenovert. Familien hadde hatt allrom der de bodde før, og var fast bestemte på å ha det samme igjen.

- Vi rensket huset helt til bare skallet sto igjen - en solid tømmerkasse. Det som nå er blitt allrom, var opprinnelig delt i tre: en finstue for voksne, spisestue og vinterhage. Rommene var lett blanding fra forskjellige tidsepoker, forteller Gry Lill.

Familien flyttet kjøkkenet til det som tidligere var finstue, og spisestua til vinterhagen.

- Det var viktig for oss å ha de rommene vi bruker mest i den fineste delen av huset, der vi har godt lys og flott utsikt. Ikke minst ønsket vi å kunne gå fra kjøkkenet og rett ut i hagen, hvor vi har en liten kjøkkenhage om sommeren.

Veggene mellom rommene ble slått ned, og en bærebjelke i det ene rommet måtte legges inn for å ha mulighet til å åpne helt opp. Nå har trondheimsfamilien et 80 kvadratmeter stort allrom som består av kjøkken, stue og spisestue.

- Vi bruker mye tid på kjøkkenet med matlaging, og er en sosial familie. Da er det fint å være samlet, samtidig som vi har forskjellige oppgaver og gjøremål, sier Gry Lill.

Familien tilbringer mesteparten av tida sammen i allrommet. Her lages mat, spises, tittes på tv, leses, gjøres lekser og jobbes, turnes og lekes.

- Etter jobb og skoletid er det fint å møtes, og spesielt er det viktig for oss å samle hele familien til middag. Vi er utvilsomt mer samlet
på grunn av allrommet enn vi ville ha vært om kjøkken og stue hadde vært i hvert sitt rom, sier Gry Lill.

Stilen er enkel, med blanding av nytt og gammelt. På grunn av rommets rektangulære form valgte paret lyse farger for å få hele rommet integrert. Det var viktig for dem at hele rommet skulle smelte sammen til en helhet.

- Vi liker funksjonelle rom og bruksområder, og det bærer møbelvalget preg av - som stuebordet vi fikk laget for 15 år siden av en møbelsnekker. Det består av to tykke, kvadratiske furuplater uten kvist, stålrør mellom platene og kraftige hjul på undersiden. Det er vi like fornøyde med i dag. Jeg liker møbler som har varighet, det gjør at man får et personlig forhold til dem. Vi er ikke en bruk-og-kast-familie, sier fruen i huset.

Når barna har besøk, liker de å være for seg selv i kjellerstua. Da er det fint for de voksne, spesielt i helgene, å ha ro med avisa og frokosten.

INTERIØRAKITEKTEN MENER:

- Allrommet skal dekke mange funksjoner på én gang, påpeker Wenche Synnøve Aurland, interiørarkitekt i designfirmaet Awa design.

- Det skal være et sosialt rom der man kan være sammen hele familien uansett hva man driver med. Allrommet har mer preg av å være et oppholdsrom enn en tradisjonell stue. Mange dropper også tv fordi de ønsker å være mer sosiale, sier hun.

Folk har ulik definisjon av allrommet, understreker hun, men mange forbinder det med kjøkken med stort spisebord - der det også utføres andre aktiviteter. Noen ønsker å bruke rommet mye til matlaging og måltider, andre vil sitte med laptopen, gjøre lekser eller leke.

- På mange måter har allrommet overtatt funksjonen til det gamle hjemmekontoret. I dag har de færreste et eget rom til laptopen, og folk har ikke lenger behov for hyllemetere med permer når alt ligger inne på den bærbare pc-en, sier Aurland.

Både størrelse og beliggenhet spiller inn når allrommet skal defineres.

I små leiligheter finnes gjerne ikke skillene mellom stue og kjøkken lenger, mange dropper stua, eller flytter den inn på det gamle kjøkkenet.

De med god plass bruker ofte ekstrarommet som et slags hobbyrom. Andre plasserer det vi tradisjonelt kalte stue før - tv-en og godsofaen - i den gamle peisestua, mens spisestua integreres i stue og kjøkken.

Grunnen til at vi slår sammen rom er enkel: Vi liker å være sammen, så mye som mulig.

- Mitt inntrykk er at folk ikke lenger ønsker egne soner i boligen. Hvis de vil ha egentid, drar de heller ut. Er man hjemme, er poenget å være sosial, sier Wenche Synnøve Aurland.

I stedet velger noen å pusse opp soverommet som en ekstra stue og innrede badet som et sparom, slik at de kan få litt tid for seg selv.

- Men selvfølgelig har ikke alle mulighet til å ha et 60 kvadratmeter stort bad. Derfor går mange ut med venner eller gjør noe annet når de trenger alenetid, sier hun.

HUSØKONOMEN MENER:

- Dialogen er et viktig punkt og en viktig målsetting med allrommet, understreker Kirsti McCarthy, husøkonom i interiørdesignfirmaet Kreo.

- Mange familier har hektiske hverdager, og i allrommet får alle muligheten til å tilbringe tid sammen uansett hva de forskjellige holder på med. Det blir som et åpent landskap med fri informasjonsflyt, sier hun.

- Mange barn liker ikke å sitte alene på rommet sitt og gjøre lekser, legger hun til.

- De fleste unger er veldig sosiale og ønsker å være der resten av familien oppholder seg. I dag tillater vi jo mye mer enn i gamle dager, da barna helst skulle sitte på rommet sitt og ikke forstyrre de voksne. Nå er det en annen tid, det gir muligheter til å spørre og grave uansett hva man holder på med, sier hun.

Noen sverger fortsatt til å ha et separat kjøkken med dør og egen spisestue. Det handler i stor grad om å holde orden og kunne lukke igjen en dør. Men ofte, særlig når barna blir litt eldre, foretrekker mange å ha et allrom i stedet..- i hvert fall når situasjonen er slik at familien teller mange medlemmer. På den måten har foreldrene bedre oversikt over barna - og alle har større tilgang på hverandre. Enten de leser, leker eller gjør lekser, er alle likevel på samme sted.

- Unge som vokser opp i dag, har en utrolig evne til å håndtere mange lyder og aktiviteter på én gang uten å bli forstyrret.

Med en slik romløsning blir de trolig også enda flinkere til å håndtere og selektere en slik omgangsform. De forberedes i stor grad på å bevege i åpent landskap, som vil komme mange til gode når de kommer ut i arbeidslivet, mener McCarthy.

ALLROM PÅ HOSLE I BÆRUM:

Anne Berit Rørlien (40) og Hans Jevanold (43) er veldig fornøyde med sitt nybygde allrom i huset i Bærum.

- Det er en slags base vi alle trekker til. Tida vi har sammen etter skole, barnehage og jobb er begrenset. Her kan vi være masse sammen uten å måtte sitte helt oppå hverandre, sier bærumsparet.

Sammen med barna Mari (11), Mads (5) og Magnus (3) flyttet de inn i boligen på Hosle i Bærum for to år siden. Huset ble bygd i 1969. Da hadde det ikke vært pusset opp siden det var nytt.

- Huset var litt spesielt , med en egen mor-barn avdeling i den ene enden, der det var et sju kvadratmeter stort kjøkken med spisebord utenfor døra og barnerom i tilstøtende rom. Stua var kjempestor, og der vi har kjøkkenet nå, var det kontor, sier Anne Berit.

De forsto umiddelbart at huset ville få et helt annet preg hvis de byttet om på plasseringen av rommene. Da de overtok, valgte de å slå ned vegger og åpne opp, noe som ga huset et helt annet preg.

Resultatet ble et 45 kvadratmeter stort allrom, med kjøkken, stue og spisestue i ett. Høyt under taket, store vinduer med utsikt til trær og grøntområder og vestvendt balkong.

- Vi kom fra et lite, smalt rekkehus, der vi knapt fikk plass rundt kjøkkenbordet.

Derfor ønsket vi oss god plass og et lyst rom med mye luft, et rom som var tilpasset alle uansett alder, sier Anne Berit.

I dag har datteren Mari (11) med seg venninna Johanne (11) hjem etter skolen. Jentene har tatt fram laptopen og gjør lekser på kjøkkenøya, mens mamma Anne Berit lager middag. Lillebrødrene Mads (5) og Magnus (3) sitter med hvert sitt spill på ipaden, mens pappa Hans dekker på langbordet.

I allrommet dreier mye seg om matlaging, måltider og lekser. Øya i kjøkkendelen er populær blant barna - til lekselesing, laptop og ipad. Minstemann sitter gjerne og tegner mens mamma lager mat. Gjester som er invitert til middag henger rundt og hjelper til med de siste forberedelsene, mens spisebordet midt i rommet samler hele gjengen under alle måltidene.

- Det er deilig å ha et langbord når venner kommer på besøk eller når Mari ber med seg noen hjem fra skolen - og det skjer ganske ofte. Et slikt rom krever at vi holder det ryddig, men jeg tror faktisk gjestene setter pris på at huset bærer preg av aktivitet. Vi har alltid hatt lyst til å ha et åpent hjem, og vi tror dette rommet signaliserer at venner er velkomne , sier Anne Berit.

ALLROM PÅ HØYSET I TRONDHEIM:

Randi (41) og Jon Ove (46) Kulsetås kjøpte ferdighusprosjekt på Høyset i Trondheim for fem og et halvt år siden. Beliggenheten og utsikten var fantastisk, men hustegningene var ikke paret helt fornøyde med.

- Vi ville ha mer luft og var opptatt av å ha store, åpne rom. Dermed måtte vi tegne om en god del, fjernet veggene i plantegningen, åpnet opp og gravde ut en ekstra kjeller, sier Randi.

Yngstesønnen Benjamin (5) meldte sin ankomst etter at de kjøpte huset, og dermed ble det behov for ett soverom til. Det gjorde det helt nødvendig med endringer i de opprinnelige planene. Fra før av hadde de tvillingene Katja (7) og Kasper (7).

- Vi gjorde det mer praktisk, og flyttet blant annet trappeløsningen slik at vi kan se kjellerstua nede gjennom et glassgelender. Det gjør at vi føler at alt henger bedre sammen. Alt er blitt mer luftig og oversiktlig og møblene kommer mer til sin rett, sier hun.

I overetasjen var det ment å skulle være to soverom, kjøkken og stue. Nå er hele etasjen blitt et stort allrom, med stue, kjøkken og spisestue i ett.

- Vi flyttet kjøkkenet til midten av rommet, der det er høyest under taket - hele fire og en halv meter. Det gir oss gjennomlysning fra stua og inn på kjøkkenet og spisestua, og vi får utnyttet plassen bedre. Vi har også en flott utsikt utover byen herfra, sier Randi.

Den ene siden av allrommet har sofa og tv. Stilen holdes i hvitt, rent og minimalistisk. Det gamle spisebordet - som Randi fant for mange år siden på gården hun kommer fra, og har fulgt henne siden - myker opp og gir en kontrast til alt det stramme, hvite.

Spisebordet er midtpunktet i rommet. Når gjester kommer på besøk, er det gjerne her de blir sittende. I tillegg til at det tåler alt, både tegne- og malingsflekker.

- Her både spise vi, koser oss og gjør lekser og andre aktiviteter. Allrommet er uten tvil det rommet i huset som brukes mest.

INTERIØRARKITEKTEN SIER:

Linda Lien, interiørarkitekt MNIL i Lien Design, tror det er flere grunner til at allrommet er blitt så trendy.

- Kjøkkenet er blitt et stadig mer populært rom for hele familien. I stedet for at mor eller far skal stå i et rom alene og lage mat mens resten av familien er andre steder i boligen, ser flere og flere fordelen med å åpne opp og slå ned vegger slik at de ulike familiemedlemmene ikke blir sittende i hver sine rom, sier hun.

Lien ser flere fordeler med allrommet.

I små leiligheter kan det også være praktisk å økonomisere boligen ved å integrere to eller flere rom i ett. Store rom øker romfølelsen og gjør boligen mer luftig, for eksempel ved at rommene da får gjennomlys, påpeker Lien.

- I eldre bygårder var det vanlig at soverommet var en del av stua. Skal du bygge om, kan det lønne seg å snu om på rominndelingen og lage ett stort rom med kjøkken og stue og heller ha soverommet separat, sier hun.

Fordelene ved å lage allrom er flere, mener interiørarkitekt Linda Lien:

- For små leiligheter kan øke romfølelsen, mens store rom knyttes sammen og gir mer samhold i familien. Men det er også noen klare ulemper ved å rive ned vegger og bygge om.

- Noen kjøkken er veldig rotete, kjøkkenaktige og mekaniske. Og det er jo ikke spesielt trivelig å sitte og hygge seg i sofaen mens man ser rett på oppvasken, sier Lien.

Integrert kjøkken og stue kan også lett føre til krasj mellom de ulike stilene på rommene.

- Har du en koselig stue og et kjøkken i høyglans og stål, er det ikke sikkert rommene passer så godt sammen. Derfor blir et allrom mest vellykket hvis du sørger for å se både stuedelen og kjøkkenet som en enhet, ikke som to separate deler. Ikke minst er det viktig når du velger materialer, sier hun.

I det hele tatt må det planlegges godt og nøye før du går til det skrittet å bygge om og lage ett stort rom.

- Tenk gjennom bruken av de to rommene: Hvor skal vi spise, hvor tilberedes maten, hvor skal fjernsynet stå, hvor mange sitteplasser trengs det på kjøkkenet og i stua, og hva skal beholdes av møbler og tekstiler? Hvordan får vi plass til bestefars gamle ørelappstol? Noen enkle skisser med målene i rommene og på de møblene som skal ha plass kan være til god hjelp på planleggingsstadiet, før dere setter i gang å rive, sier Linda Lien.

Forskjellen på en åpen kjøkkenløsning og et allrom er at sistnevnte tilrettelegger for flere ulike aktiviteter.

- Kjøkkendelen lages ofte litt hyggeligere og bruksvennlig, kanskje ved å sette inn en høy sofa til spisebordet, slik at man kan sitte litt lenger. Og kanskje har man peis i kjøkkendelen, eller en liten tv. Poenget er at rommet skal tilrettelegges for flere aktiviteter, sier hun.

sondag@dagbladet.no