ANMELDELSE: Jill Moursunds fjerde barnebok åpner skummelt: Den lille fortelleren greier ikke å henge med der mamma haster av sted. Mamma går ombord på bussen, som kjører, uten fortelleren!

Det er i ferd med å briste for jenta, da noe magisk skjer. Reven på genseren hennes hopper fram og vil hjelpe. Men kan han egentlig veien til barnehagen?

Sidevender

Bokas spenning ligger nettopp her og gjør den til en sidevender: Har reven peiling på noe som helst, og vil de to finne fram der de trasker gjennom byen? Om Moursund vil la fortellingen helle mot det virkelighetsnære eller fantastiske, er et annet spenningsmoment. Alt ligger åpent de første sidene.

Illustrasjonene følger fint teksten og varier mellom rolige flater, og oppslag der mer skjer. Skygger og perspektivskiftninger anvendes bevisst i disse montasjene av tegning, foto og utklipp. Vi ser jenta fra flere vinkler og valget gjenspeiler handlingen.

Og midt i det poetiske bybildet, der løvet faller og en liten pike strever seg frem: En knall rosa rev. Som ved første øyekast fremstår som en glorete, pink panter, men som tross alt er en morsom kontrast.

En bok å vokse med

Bildeboka har en del tekst, men kan fint introduseres for de minste. Det er en bok å vokse med. Uttrykket er så variert at man stadig vil finne nye ting, små elementer som skaper uro eller som simpelthen har vært vanskelige å oppdage: En skapdør på gløtt, et skjult pinnsvin, og jaggu går ikke en byboer med kanintøfler. Ute.

En styrke er det også at historien er så stringent, med en tekstbevegelse som alltid fungerer: Helten er i knipe, tar skjeen i egen hånd, godt støttet av en venn, og sammen klarer de brasene.

Med andre ord: Fortvilelse - uro og handling - gjenforening. Det er et klassisk skjema, og Moursund bruker det med kløkt og talent.