ANMELDELSE: Annika Bengtzon er tilbake i Stockholm etter tre år som korrespondent i USA. Hun har igjen blitt sammen med Thomas Samuelsson, ansatt i Justisdepartementet med ansvaret for internasjonale sikkerhetsanalyser, og - før som nå — en notorisk skjørtejeger.

En ung kvinne blir funnet drept ved barnehage utenfor Stockholm. Bengtzon kobler drapet til andre, lignende drap. Hun lanserer teorien for sine sjefer i Kvällspressen, som umiddelbart ser for seg ordet «seriemorder» i store, sorte bokstaver på avisens forside.  


Ufokusert

Så blir Thomas kidnappet under et EU-oppdrag i Kenya. Løsepenger og åpne grenser til Europa er kravet fra en gruppering som kaller seg Fiqh Jihad. Dermed får både leseren og Annika Bengtzon helt andre ting å tenke på enn svenske seriemordere.

«Borderline» er en detaljert og gjennomarbeidet krim. Motoren i historien er forhandlingene med gisseltakerne, og kampen for å redde Thomas? liv. Historien om de drepte kvinnene i Stockholms forsteder forsvinner raskt i bakgrunnen, og fremstår derfor ganske uforløst.  


Omveier

Personlig kan jeg styre min begeistring for de hverdagslige omveiene Marklunds romaner ofte inneholder. Midt under de intense forhandlingene kan hun for eksempel vie en halv side til å beskrive hvordan Bengtzon lager kake til avisens redaktører («Hun slo på mikseren og pisket krem ... »).

Det finnes krimforfattere som bruker slike digresjoner nærmest ukritisk. Liza Marklund er ikke blant dem, til det er hun for opptatt av bokas egentlige historie.

Likevel tror jeg «Borderline» ville blitt atskillig mer spennende hvis hun hadde kuttet i digresjonene og rendyrket  kidnappingshistorien.

Beskrivelsene av de svenske tabloidavisene og menneskene som befolker dem er for øvrig treffsikre og morsomme, og utgjør, sammen med den gode avslutningen, denne romanens høydepunkt.