BEITOSTØLEN/DALSBYGDA (Dagbladet): Therese Johaug (23) er blitt en nasjonal skatt etter at hun vant VM-tremila i Holmenkollen en vakker vinterlørdag i mars. Alle vil ha sin bit.

Men uansett hvor stor den lille jenta er blitt, glemmer hun aldri hvor hun kommer fra: Dalbygda, nord i Østerdalen, og Idrettslaget Nansen. Det var her hun begynte å trene langrenn. Og andre idretter.

- Jeg drev med fotball og turn også. Fotball holdt jeg på med helt til jeg var 15-16 år, forteller Johaug til Dagbladet mellom treningsøktene på Beitostølen.

- Ganske ivrig

I fotball stiller Nansen felles lag med naboklubben Os IL, Os/Nansen.

- Var du god?

- Jeg var ganske ivrig, ja!

- Men var du god?

- Jeg tror jeg var litt god. Ja, jeg var det. Jeg spilte på høyresida på midtbanen. Jeg scoret en del mål også, forteller hun.

- Ti i året?

- Mer enn det, ja!

- Tjue?

- Kanskje ikke så mange ...

Stor pokal

Faktisk var samarbeidslaget fra lille Os kommune, med drøyt 2000 innbyggere, såpass bra at de gikk helt til topps i B-sluttspillet i Norway Cup.

- Det var vel da jeg gikk i niendeklassen. Jeg husker godt at vi fikk en stor pokal. Jeg har bilde av meg selv med pokalen, sier Johaug, som også opplevde noe annet stort på Ekebergsletta.

- Jeg møtte Bente Skari i MOT-teltet, og fikk tatt bilde av meg selv sammen med henne. Det henger på veggen på rommet mitt hjemme i Dalsbygda, forteller Johaug engasjert.

Dagbladet legger turen innom mamma Gro og pappa Thorvall på gården i Dalsbygda for å avfotografere bildene. Bildet med pokalen har underteksten «Fy søren så stor assa», mens bildet med Skari kommenteres slik: «OI OI OI. Bente Skari va visst der ... hihi».

- Sprang for mye

Foreldrene husker også opplevelsen på sletta. Og iveren Therese viste på fotballbanen, akkurat som i skiløypa.

- Therese sprang over alt på banen. Hun var som en mygg etter ballen, erindrer pappa Thorvall.

- Hun sprang for mye, skyter lillebror Karstein inn.

- Ja, det hadde ikke blitt noe bra lag hvis alle hadde vært like mye over hele banen som Therese, istemmer Thorvall.

- Men hun kunne ikke spille på noen annen måte. Hun kunne ikke holdes igjen, så hun fikk lov, smiler han.

Langt bak

På dette tidspunktet var Therese også i ferd med å bli en virkelig god skiløper. Et par år senere vant hun rett som det var juniorklassen i norgescup på tider som også hadde holdt til seier i seniorklassen. Hun var da også bare 18 år da hun tok bronse på VM-tremila i Sapporo i 2007.

Men da hun begynte å konkurrere, var hun langt bak de beste. For det meste var hun helt sist, og mamma Gro syntes synd på jenta si.

Men i IL Nansen måtte man ikke være en ener for å ha en plass i treningsgruppa, som for øvrig bare talte tre-fire ivrige rekrutter.

- Hadde de bare satset på de beste, hadde ikke jeg blitt plukket ut. Hvis de hadde sagt at «du har ikke noe talent», så hadde ikke jeg vært her nå, konstaterer Therese.

Tatt vare på leken

Nå er det over 50 barn og unge som satser på langrenn i Dalsbygda, som har 600 innbyggere. Fortsatt er alle like mye verdt.

- De har tatt vare på leken. Det er ikke de beste som prioriteres. Det er veldig bra, skryter Therese.

Allerede lørdag kan hun selv bidra med ytterligere inspirasjon. Da starter verdenscupen på Sjusjøen. Med Therese Johaug som en av utfordrerne til Marit Bjørgen.