Å blåse eller ikke blåse, det er spørsmålet i «Blåfjell 2», en varm og miljøvennlig julefilm.
FILM: Det er beinkaldt når blånissene våkner etter en altfor lang høstsøvn inne i Blåfjell. De hutrer og fryser og vet ikke sin arme råd. Men når de voksne nissene forsnakker seg, skjønner Dronning Fjellrose (Ane Viola Semb) at det finnes et magisk Blåhorn som kan forandre årstidene før du får sagt karbondioksid, alt etter hvilken vei man holder hornet.
Når Fjellrose og de drar ut av fjellet ved blåtimen, støter de raskt på rødnissekongen Dreng (Johan Tinus Lindgren), som er i trøbbel. Det vil si, alle rødnissene nede på gården er i trøbbel, siden en isbre siger stadig nærmere og husfolket er allerede evakuert. De trenger varme. Fjellrose og Dreng legger derfor ut på jakt etter det magiske hornet, som annonsert på plakaten.
For de av oss som ikke synes 3D-optikken napper altfor hardt i synsnervene, er dette til å leve med. Men når produsentene skryter av at de tenkte tredimensjonalt allerede under manusarbeidet, må jeg få utbasunere et todimensjonalt fnys. Den tredje dimensjonen tilføyer lite ekstra og når man programmessig lar en staur komme rett mot kamera, virker det bare klønete. En godt utført heisatur i gruvevogn på innendørs berg-og-dal-bane skaper et velkomment sug, men hadde nok vært like frydefull i 2D.
Når Fjellrose og de drar ut av fjellet ved blåtimen, støter de raskt på rødnissekongen Dreng (Johan Tinus Lindgren), som er i trøbbel. Det vil si, alle rødnissene nede på gården er i trøbbel, siden en isbre siger stadig nærmere og husfolket er allerede evakuert. De trenger varme. Fjellrose og Dreng legger derfor ut på jakt etter det magiske hornet, som annonsert på plakaten.
Sug i magen
Blånissene lever i en verden der vadmel, sleiv, trebøtter og treski fortsatt gjør jobben, men dessverre har de latt seg overbevise om at 3D er noe de bør satse på. Ganske pussig, i grunnen, siden nissene stort setter holder seg inne i halvmørke fjell, det være seg koselige Blåfjell eller kullgruvene i Gråfjell. Vet ikke nissene at 3D-brillene medfører 30 prosent lystap?!For de av oss som ikke synes 3D-optikken napper altfor hardt i synsnervene, er dette til å leve med. Men når produsentene skryter av at de tenkte tredimensjonalt allerede under manusarbeidet, må jeg få utbasunere et todimensjonalt fnys. Den tredje dimensjonen tilføyer lite ekstra og når man programmessig lar en staur komme rett mot kamera, virker det bare klønete. En godt utført heisatur i gruvevogn på innendørs berg-og-dal-bane skaper et velkomment sug, men hadde nok vært like frydefull i 2D.
