- Regner med at det er tjueårsgrense på desserten, sa Fredag, etter å ha smakt seg gjennom en rekke sorbeer med smaker fra cocktailmenyen.

Robinson og Fredag hadde på dette tidspunkt inntatt et godt måltid, men var begge enige om at høydepunktet kom helt til slutt.

- Mmm. Dette smaker voksent, og det advares i menyen om at husets sorbeer inneholder alkohol. Og det gjør de virkelig, sa Robinson og nøt en munnfull syrlig eple med markant sting av tequila.

- Snakk om å avslutte med et smell!

BAR - Bygdøy Allé Restaurant - har ekspandert igjen, denne gang østover til Vulkan-området mellom Akerselva og Maridalsveien, et gammelt industriområde som er i ferd med å forvandles til en moderne bydel med blant annet leiligheter, hotell, kultur og mat. BAR Vulkan ligger på tre plan i det nye Bellonahuset, rett ved elva og vis-à-vis det som skal bli Oslos første mathall når den åpner neste år.

Foreløpig kan det se ut som om klientellet her er litt mindre snobbete enn på avdelingene i Bygdøy Allé og på Tjuvholmen. Men som disse, er BAR Vulkan både restaurant og et sted man kan henge i baren. Lokalene er trivelige, og cocktailmenyen er stor og fantasifull. Som nevnt er ideen om å omforme noen av drinkene til sorbeer, svært vellykket.

Men før denne berusende finalen hadde Robinson inntatt røkt gravet andebryst og en grillet entrecôte, mens Fredag hadde spist bakt villkveite og komponert sin egen forrett fra smårettmenyen som består av såkalte «cornetter», små kjekskremmerhus med ymse innhold, ikke så mye mer enn en munnfull i hvert. Biff tartar med pepperrot og vaktelegg, røkt kveite med mango og chili, tunfisk tartar med wasabimajones og sjøgressalat, samt kamskjell ceviche, kom på bordet.

- Morsomt, sa Fredag, og smakte seg fornøyd gjennom de små oppsatsene. - Morsomt - og godt, med ett unntak: Kveita skurret. Dette minner mest om røkt makrell, og jeg kan verken identifisere mango eller chili.

Robinson var tilfreds med sitt andebryst, det hadde en distinkt røyksmak, uten at den ble dominerende. Kjøttet var saftig og godt.

- Men er molekylær mat litt «last year»?

Robinson siktet til tilbehøret som blant annet besto av pulveraktig is laget av foie gras.

- Nå er du snobbete. Men, njo. Det overrasker i hvert fall ikke lenger, sa Fredag.

- Det smaker heller ikke så mye foie gras, så da hadde kanskje et par biter av den vanlige varianten gjort seg bedre, lurte Robinson.

Servitøren hadde anbefalt ei flaske Barbera d'Alba 2008 fra Giovanni Rosso til hovedrettene, og den fikk rikelig med tid til å lufte seg før disse kom på bordet. Generelt kan man si at servicen kunne vært en tanke raskere, men når det er sagt: Servitørene var både hyggelige og kunnskapsrike.

En kraftig eim av fisk bredte om seg da villkveita omsider ble servert - med søtpotetpuré og skalldyrskum på en seng av risoni med reker. Rekene var små, bleke og stusslige, men fisken smakte godt, selv om det ganske sikkert hadde gått noe tid siden den ble fanget. Dessuten var den bakt litt for lenge, syntes Fredag.

Robinsons entrecôte kunne med fordel vært mørere, men var imidlertid helt perfekt stekt, som ønsket et sted mellom medium og rå. Tilbehøret besto av fennikel, aspargesbønner, fondantpotet og både bernaise og rødvinssjy. Kombinasjonen av de to sausene så litt voldsom ut, men gjorde seg godt sammen.

Så var det disse dessertene.

- Dette gikk rett i fletta, sa Fredag etter å ha spist både whisky, rom, tequila og martini i kreative fruktkombinasjoner.

- Hva med en runde til? undret Robinson

- Hvorfor ikke? Dessert som dette kan man drikke - jeg mener spise - både to og tre porsjoner av. Skål!•

robinson&fredag@dagbladet.no