ANMELDELSE: Sunniva Relling Berg var en av de største overraskelsene da de nominerte til Brageprisen ble offentliggjort tidligere i høst. 23 år og debutant, med en ungdomsbok som ikke stikker seg særlig ut i bokhylla.

Det gjør den først når du åpner den og begynner å lese.

Stramt språk

Rammefortellingen er riktignok svært tradisjonell: Tenåringsjenta Lea flytter med familien til ei lita øy, og prøver å finne ut av de sosiale kodene. Hun forstår etter hvert at det har skjedd noe der, noe som påvirker alle de andre, og som de ikke vil snakke om.

Mer utradisjonell er gjennomføringen - i betydningen uvanlig god. Språket er stramt, med mange gode bilder og metaforer, og få klisjeer. Persontegningene er treffende og troverdige. Nåtids og fortidshistorier rulles opp parallelt, og griper fint inn i hverandre.

Matte

Lea er svært god i matte, noe som preger måten hun tenker og snakker på. Mattehenvisningene viser at hun er annerledes, en nerd.

Men de fungerer også i overført betydning. Hun skulle gjerne sett at de sosiale reglene var like faste og uforanderlige som de matematiske:

«Hadde Jonas berre sagt noko den gongen, tenkte eg. Nokre gongar er det berre eitt svar du kan sette to strekar under.»

Metanivå

Nåtidshandlingen er lite actionpreget. Likevel er boka spennende fra første side, først og fremst på grunn av hintene om alt som har skjedd tidligere - med Lea før hun kom til øya, og med de andre før hun kom dit.

En av øyboerne er en eldre forfatter, hvis mest kjente roman knyttes direkte til hovedintrigen. Slik får boka et metanivå: Forfatteren dikter historier om menneskene rundt seg, slik vi alle gjør oss opp meninger om hverandre uten å tenke over det. Men hvor mye vet vi egentlig om hverandre, og hvor mye er antakelser? Hvor lett er det å bryte ut av et bilde andre har skapt av deg?

«Utfor» er en bok du gjerne kan lese i en jafs, men det tar langt mer tid å legge den fra seg.