FILM: Hevnen er så mangt, men søt er den sjelden. Det får tittelpersonen i «Katalin Varga» erfare på smertelig vis. Den rumenske filmen er siste blad ut i hybridsjangeren thriller/road movie. I begynnelsen er det vel mye vei. Etter hvert tar thrillertrekkene over. Det er da det begynner å svinge.

Farlig liv

Livet til Katalin (Hilda Peter) faller fra hverandre når ektemannen får vite at han ikke er far til sønnen deres. Han ber kona ryke og reise. Hun tar ham på ordet, stabler sønnen opp på en skjelvende hestekjerre og drar ut for å oppsøke mennene som stod bak voldtekten som gjorde henne gravid ti år tidligere. På veien gjør hun oppdagelsen hevnere flest har gjort før henne: At gjengjeldelse er komplisert. Misdederne har fått nye liv, med koner og barn. Hevnen treffer ikke alltid der den skal. Og plutselig blir hele foretaket fryktelig farlig.

Furie

Hilda Peter, som bærer store deler av filmen, er en frapperende skikkelse. Det er fascinerende å se hvordan ansiktet hennes endrer seg, hvordan hun går fra å være en dradd, nøktern bondekone til sanselig furie.

Dramaet bygger seg sakte opp. Mor og sønn humper gjennom et gnistrende sommerlandskap, der husene og menneskene er like falleferdig fattigslige som naturen er storslagen. Plutselige tunge drønn og skjebnesvanger korsang på lydsporet satt til gåtefulle landskapsbilder bebuder, i overkant utvetydig, at det går mot en oppgjørstime.

Motor i magen

Den melodramatiske musikken og de litt grove kontrastene i fotograferingen er egentlig unødvendige. «Katalin Varga» har en egen, murrende motor i magen. Hver samtale her er en kamp. Alt som sies og gjøres, har konsekvenser. Den illusjonsløse holdningen kler «Katalin Varga». Det er blitt en hard, vellaget liten film, som med letthet viser hvordan ingenting er lett.