ALBUM: What kind of guy would I be if I walked out when she needed me the most, spurte Chris Medina seg selv og alle American Idol sine seere.

Blant dem låtskriver Rodney Jerkins, som inkorporerte linjen i en låta han senere skrev til Medina, «What Are Words».

Utsagnet refererer til Medinas forlovede, som på tragisk vis ble hjerneskadd etter en bilulykke - en hjerteskjærende narrativ som fulgte Medina fram til en topp40-plassering i konkurransen.

Debatten hvorvidt det er greit å skyve en rullestol framfor seg i en sangkonkurranse får ligge, det er mannens musikk som er av betydning.  
Chris Medina har en slik stemme som man etter årevis med talentkonkurranser har blitt godt vant med å høre — teknisk stabil, ren og pen - med en balladesømmelig vibrato og  tilbøyelighet for et par hese detaljer som sikrer en snert rock'n'roll.
 
Brorparten av debutalbumet fremstår som fyllstoff rundt tittelsporet, en samling generiske gitardrevne poplåter som hverken sjarmerer eller varmer. Det produksjonsmessig mest spennende som skjer er en slags reversert stemme-loop i én intro. Det er alt.  

Ellers går det mye i trauste gitarriff og et temmelig anonymt komp. Unntakene er den radiovennlige og refrengsterke «Dream Tonight», og den avsluttende pianoballaden «Juliet», som i sin enkelhet lar Medina komme nærmere følelsesstrømmen han prøver å formidle.
 
«What Are Words» er middelmådig popalbum som plasserer seg midt på det gjennomsnittlige treet i det kommersielle musikklandskapet. Men hei, det er tross alt en bragd innen tidligere-Idol-deltager-sjangeren.