Sjøsprøyten pisker mot båtene som er på vei mot ferjeleiet på Utøya, den lille grønne øya i Tyrifjorden i Buskerud. Det er fredag, det er midt i fellesferien, og på AUF-øya er hundrevis av unge mennesker samlet for sin årlige sommerleir.

I en av båtene sitter 44 år gamle Terje, trebarnsfar og aksjonsleder i politiets beredskapstropp - også kalt Delta, som er beredskapstroppens kallesignal.

Hva vet den 21 mann store styrken som nå nærmer seg land? De vet at det er avfyrt skudd på øya. Mange skudd. De vet at det er livredde ungdommer der, enkelte barn, og flere har ringt inn til foreldre og politi og fortalt at det er politifolk på øya som skyter på dem.

Beredskapstroppen vet at det er sårede på øya. Trolig døde. Og at flere hundre unge mennesker er i livsfare.

Noen minutter før klokka 18.30 setter Terje foten på de glatte steinene i vannkanten ved siden av ferjeleiet. Rundt ham rykker de svartkledde elitemennene hurtig fram. De er tungt bevæpnede, ekstremt fokuserte. Mot dem kommer skrekkslagne ungdommer løpende.

Et sted inne på øya går en like tungt bevæpnet Anders Behring Breivik (32) rundt på et dødelig tokt. Det er over en time siden han avfyrte sine første skudd. Men det vet ennå ikke de 21 mennene som nå rykker fram fra vannkanten.

- Det hadde allerede vært en ekstremdag, men nå måtte vi gjøre det vi har trent på for å få kontroll på situasjonen, forteller Terje til Magasinet.

På dette tidspunktet tror spesialistene at det er tre til fem terrorister på øya. Oppdraget er å stanse dem og pågripe dem. Noen få tjenestemenn går hurtig langs grusveien sørover på øya. Der har de hørt skudd, og de har allerede sett nedslag i vannet.

De roper «bevæpnet politi». Flere ganger.

Etter noen få hundre meter stopper politimennene opp. De er kommet til en lysning i skogen, og mens de står der, på hjørnet av Skolestua, er det helt stille.

Til venstre i skogkanten får de øye på noe, det er en refleks som glitrer. En mann. Han forsvinner bak trær og busker.

Politimennene nærmest løper nedover mot vannet.

Der står han.

Enkelte bilder er brent inn i vår kollektive hukommelse. Vi husker mennesker som løper i panikk i regjeringskvartalet. Vi husker røyk, raserte bygninger, blod. Vi husker at det så ut som en krigssone. Vi husker helikopterbildene av ungdom som svømmer fra Utøya, vi husker fortvilelsen og frykten. Unge mennesker som ber for sitt liv.

Seinere skulle vi få se bildet av et ansikt, en 32 år gammel mann som ingen nålevende nordmann noen gang vil glemme.

Men før det, fra de dramatiske minuttene og sekundene før denne mannen ble stanset og ufarliggjort, husker vi bildene av en håndfull svartkledde menn som rykker fram fra vannkanten og innover Utøya. På bildene, som er tatt med sterke telelinser fra ferjeleiet på fastlandet, ser vi ryggen på dem.

I denne reportasjen skal du få møte menneskene i beredskapstroppen, som er politiets nasjonale innsatsenhet mot sabotasje, terrorisme og gisselsituasjoner, ansikt til ansikt - 127 dager etter at de gikk i land på Utøya 22. juli. Dagen som forandret Norge - og dem - for alltid.

Det er kanskje skjebnens ironi at beredskapstroppen i dagene og timene før klokka 15.25.22 fredag 22. juli trener på terrorangrep. Basert på scenarioet fra Mumbai i India i 2008 - byen som ble rammet av en serie på ti terrorangrep - trener de på å møte «mobile angrepslag», det vil si terrorister som forflytter seg og som har som mål å gjøre mest mulig skade, også mot dem som skal bekjempe terroristene.

Denne fredagen, 22. juli, kommer Delta på jobb klokka seks om morgenen. De trener innendørs, i en hall hvor de har bygget «leiligheter» og hvor de har plass nok til aksjoner med biler involvert. Her kan de øve på ulike situasjoner - igjen og igjen.

- Alle fra Delta som seinere jobbet i regjeringskvartalet og på Utøya, trente intensivt på terrorangrep kort tid før bomba smalt, forteller Terje, som er en av fire aksjonsledere i den 70 mann store styrken.

For å ivareta sikkerheten til aksjonslederne, bruker Magasinet bare fornavn. Ingen av tjenestemennene i beredskapstroppen, de såkalte «operatørene» eller «aksjonsmennene», kan nevnes med navn.

De avslutter terrortreninga klokka 15. Terje setter seg i bilen og kjører hjem. Han ser fram til en rolig sommerkveld med familien. Han har knapt kommet inn døra og sagt hei til samboeren Merethe og barna før telefonen ringer.

Det er den eldste datteren hans. Hun er ved Egertorget i Oslo sentrum.

«Det er en eksplosjon i sentrum. Vet du hva som skjer?» spør hun opprørt.

Terje er allerede på vei ut i gangen, plukker med seg bilnøklene og løper mot bilen. Med telefonen mot øret kjører han de få kilometerne inn mot Oslo sentrum.

På den andre siden av byen kjører Anders Behring Breivik av gårde i en sølvfarget Fiat Doblo. Den 950 kilo tunge bomba han har etterlatt seg i en kassebil få meter fra høyblokka i regjeringskvartalet, bygningen der statsminister Jens Stoltenberg og en rekke statsråder jobber, har nettopp gått av.

Det er unntakstilstand i hovedstaden.

Når Terje kommer til regjeringskvartalet 15- 20 minutter etter den første telefonen, vet han ikke hvor mange terrorister det er, han tenker at det kan komme et nytt terroranslag, men han kan ikke forestille seg marerittet som venter de neste timene.

- Jeg visste det var alvorlig da jeg dro på jobb, men dette var vesentlig verre enn jeg hadde forestilt meg. Ødeleggelsene var enorme. Situasjonen var kaotisk.

Bilder som er tatt den dagen, viser Terje i aksjon i ruinene. Han løper fram og tilbake, gir ordre til tjenestemennene via sambandet. Terje og kollegene har flere oppgaver. De skal sikre stedet og bistå med livreddende førstehjelp. Terje står på bakken sammen med politiets innsatsleder Thor Langli mens Deltas aksjonsmenn går inn i høyblokka. De ser bombekrateret, de ser døde mennesker.

- Det første vi måtte spørre oss selv, var om det var trygt. Kunne vi gå inn i høyblokka? Konklusjonen var at det var såpass trygt at vi kunne begynne et grovsøk. I samarbeid med politiets bombegruppe, sendte vi også mannskaper dit det var behov når det samtidig ble meldt om nye bomber andre steder i Oslo.

Når aksjonsleder Terje forteller historien fra 22. juli, sitter den erfarne politiinspektøren Anders Snortheimsmoen ved hans side. I etterkant av den svarte fredagen, er 53-åringen en av de ytterst få Delta-menn som har vist ansikt og uttalt seg offentlig. Han har vært i troppen siden 1982, de siste åtte åra som leder.

- Vi hadde med oss avansert utstyr for å måle forurensning, vi søkte etter såkalte «skitne bomber». Det var snakk om både kjemiske, radiologiske og biologiske målinger, forteller Snortheimsmoen.

De får ikke utslag på noen av målingene, og tar seg inn i høyblokka. I resepsjonen er alt borte. De begynner å ta seg oppover etasjene. Noen tjenestemenn faller gjennom gulvet. Iført tungt utstyr - en mann veier i snitt 125 kilo når han har alt utstyret på - leter Delta gjennom rom for rom. Etasje for etasje.

De går helt opp til 17. etasje, der statsministeren holder til.

De finner til sammen fem personer i høyblokka.

- Vi utførte avansert redningsarbeid i ruinene. Vi fant en alvorlig skadd, to lettere skadde og to uskadde i høyblokka. Det var svært vanskelige arbeidsforhold, forteller Snortheimsmoen.

Delta søker gjennom ytterligere ett bygg i regjeringskvartalet. I halvannen time jobber de med å sikre området.

Samtidig ruller den sølvfargede Fiaten ned til det sommerstille ferjeleiet ved Utvika, landsiden ved Utøya. Fra ferjeleiet er det rundt 675 meter over til øya. Anders Behring Brevik har tatt småveier på veien dit. Han har kjørt flere veier på Skøyen, der han er født og oppvokst, på grunn av et trafikkuhell på Bygdøylokket. Han kjører inn på Ring 3, og fortsetter mot Drammen på E18. Han svinger mot Tyrifjorden og Utøya ved Sandvika.

Han blir sittende i bilen i vel 30 minutter, mens han hører på nyhetene for å oppdatere seg på hvor store skader bomba har gjort. Han legger fra seg hagla i bilen, tar med seg en pistol, en rifle og en stor kasse med ammunisjon. Så lukker han bildøra og går mot ferjeleiet.

Rundt klokka 17.10-17.15 går Anders Behring Breivik i land på øya der 569 ungdommer skaffer seg politiske sommerminner.

Ifølge Breiviks politiforklaring spør den sivile politimannen som holder vakt der, Trond Berntsen, flere nærgående spørsmål.

I ettertid har Breivik hevdet at han på dette tidspunktet er redd for å bli avslørt. Han hever våpenet og skyter sine første ofre, som er Berntsen og Monica Bøsei, også kjent som «Mor Utøya». De blir skutt like i nærheten av resepsjonshuset.

I regjeringskvartalet er Delta snart ferdige med å søke gjennom bomberuinene. Terje tar opp telefonen fra brystlomma, og ringer hjem til samboeren. Han spør om den eldste datteren har det bra, får en bekreftelse, så sier han at han er ok.

- Det er viktig at de hjemme skal få informasjon og kanskje slippe å uroe seg. Vi vil ikke utsette de nærmeste for mer enn det som er nødvendig. Derfor er oppfordringen å ta en telefon hjem, sende en tekstmelding, for å fortelle de hjemme at du har det bra, sier Snortheimsmoen.

I regjeringskvartalet er tjenestemennene fra Delta slitne. De har jobbet i 11 timer, først med intens terrortrening, deretter sikring og redning under ekstremt vanskelige forhold. Nå forbereder de tilbaketrekking til bilene som er plassert rundt i kvartalet. Kanskje de kan få puste litt ut, snakke om det de har vært gjennom.

Men de vet også at et terroranslag ofte får følge av et nytt. De vet at det snart kan smelle igjen. De vet bare ikke hvor.

Aksjonsmennene er på vei ned trappene i høyblokka da Terje får en ny telefon fra politiets krisestab. Klokka er rundt 17.30, minutter etter at de første nødtelefonene kommer til operasjonssentralen i Nordre Buskerud politidistrikt.

Datteren til en i politiets krisestab i Oslo politidistrikt ringer fra Utøya. Hun forteller om skyting. Deltakontakten i krisestaben ringer Terje.

- Guttene var så å si ferdige med søket i regjeringskvartalet. De hadde alt av utstyr på. Jeg fikk beskjed om at vi måtte gjøre oss klare til å forflytte mannskaper. Ved bilene ga jeg korte beskjeder, sier Terje.

Til sammen setter fem-seks Delta-biler kursen mot Utøya.

Det går fort utover E18.

- Det var ekstremkjøring i regn og fredagsrush. Vi slet også med å komme forbi alle ambulansene, forteller Snortheimsmoen.

De svinger av E18 og inn på E16 mot Sollihøgda. Terje sitter i passasjersetet foran. Aksjonslederen får beskjed om at det sannsynligvis er tre til fem gjerningsmenn på Utøya. De skal være tungt bevæpnede, det snakkes om sprengstoff på øya.

Rundt 40 minutter tidligere har Delta kommet med en uformell forespørsel til Forsvaret om bruk av et Bell 412-helikopter som er stort nok til å forflytte et tungt bevæpnet Delta-lag.

- Vi vurderte helikopter, og jeg tenkte å sette av et team på toppen av Sollihøgda hvis de kunne lande der. Men da jeg var på vei opp bakkene, så jeg at det var lavt skydekke og dermed vanskelige flyforhold, og jeg skjønte at helikopteret heller ikke kunne rekke det. Så vi kjørte direkte, sier Terje.

Det blir ikke sagt mye mellom mennene i bilene. De ordner utstyret. Hjelmene med skuddsikkert visir har de i setet ved siden av, eller i hånda. De har to våpen hver, en pistol og en maskinpistol.

- Jeg tror du blir overrasket over hvor lite kommunikasjon det er mellom tjenestemennene i en slik situasjon. Alle vet hva de skal gjøre. De kjører inn i en ukjent situasjon, men vi har trent på scenarioer med selvmordsbombere, med improviserte eksplosiver, så selve taktikken sitter i ryggmargen, sier Snortheimsmoen.

Idet bilene runder toppen på Sollihøgda, forsvinner noe av tåka. Nedover bakkene mot ferjeleiet ved Utvika går det ekstremt fort. De er innenfor grensa til Nordre Buskerud politidistrikt som leder operasjonen, men politidistriktet har bare analogt samband. Delta kobler seg opp, men forholdene er dårlige.

- Telefonen sto ikke stille, det ble gitt meldinger mellom våre biler og vi prøvde å få tak i Nordre Buskerud på samband, men vi slet med kontakten. I tillegg var mobilnettet svært belastet, sier Terje.

Deltalaget vet lite om hva som møter dem på Utøya, men forbereder seg på det verste.

- I regjeringskvartalet fikk vi opplysninger om at det sannsynligvis var observert en person med politi- eller vekteruniform på vei bort fra stedet. Så fikk vi meldinger om at det i alle fall var en person med politiuniform som skjøt på Utøya. Vi trodde ikke det var samme person, men en fra samme gruppering, sier Terje.

Samtidig som bilene med Delta nærmer seg Utvika, ringer Breivik for første gang til politiets nødtelefon. Telefonen er registrert klokka 18.00.49.

Politiet: Politiets nødtelefon.

Breivik: Ja, god dag, mitt navn er kommandør Anders Behring Breivik i den norske antikommunistiske motstandsbevegelsen.

Politiet: Ja.

Breivik: Jeg er på Utøya for øyeblikket.

Jeg ønsker å overgi meg.

Samtalen varer i kort tid. Der og da får ikke aksjonsleder Terje beskjed om at Breivik har ringt. Delta-laget forbereder seg nå på et av de vanskeligste oppdragene de har hatt.

Den første bilen kjører feil bare noen hundre meter unna nedkjørselen til ferjeleiet. Nordre Buskerud har bestemt at oppmøtested er noen kilometer lenger nord, ved Storøya, på grunn av at de vurderer det som mest sikkert. Bilen kjører ned på Utvika camping, de spør etter båter. Samtidig ser de kollegene kjøre forbi på veien ovenfor. De snur og legger seg på hjul.

- Alle kom omtrent samtidig til Storøya. Jeg var i den siste bilen som kjørte ned på plassen. På det tidspunktet var vi fem biler og 21 mann fra beredskapstroppen. I tillegg var det to betjenter fra Nordre Buskerud og en båtfører. 11 mann gikk om bord i politiets gummibåt, sier Terje.

Aksjonslederen gir korte ordrer til de som drar først. Han løper tilbake til bilen for å hente mer utstyr, men det største problemet er at de ikke har flere båter.

- Mine folk løp for å finne flere båter. Etter kort tid fikk vi tak i flere, vi må tjuvkoble noen, og samtidig begynner det å komme båter fra Utøya.-

Men politiets gummibåt havarerer etter rundt 200 meter. 11 tungt bevæpnede tjenestemenn er i ferd med å synke midt i Tyrifjorden.

- Jeg så ikke at gummibåten havarerte. Men da den fikk motorproblemer, hadde to betjenter fra Nordre Buskerud sendt to båter fra Utvika. Våre folk delte seg, fire mann gikk om bord i en skjærgårdsjeep som kom umiddelbart, forteller aksjonsleder Terje.

I ettertid har flere hevdet at politiet tapte tid på grunn av havariet. Terje og Snortheimsmoen mener det ikke førte til tidstap.

- De to båtene som kom, gikk fortere enn politiets gummibåt. Da vi gikk om bord i skjærgårdsjeepen, tok vi inn tid i forhold til å bruke gummibåten.

De fire første tjenestemennene som kommer til Utøya verken hører eller ser skyting. De ser ungdommer som svømmer i vannet og båter på fjorden, men ingen observasjoner av skyttere.

De går i land på Utøya, der livredde ungdommer peker nordover. I ettertid viser det seg at det er motsatt vei av der Brevik er. Aksjonsmennene ser to døde mennesker nesten umiddelbart etter at de kommer i land. Rundt ett minutt seinere kommer neste båt med seks Delta-menn.

De har hørt skudd - og sett nedslag i vannet - på sørspissen på øya.

Og det er dette de har trent på. Igjen og igjen. Ekstremsituasjoner. Med tungt bevæpnede gjerningsmenn.

En av de andre aksjonslederne i beredskapstroppen er Torgeir (41), også han familiefar. Han forteller hvor viktig det er at troppens medlemmer kan stole på hverandre.

- Mannen bak skal til enhver tid vite hva han foran tenker, sier Torgeir.

- Når vi går inn i en situasjon, skal det basere seg på noe som sitter i ryggmargen. Jo likere situasjonsforståelse man har, jo bedre.

De 21 tjenestemennene fra Delta som går i land på Utøya 22. juli, mener de er så godt forberedt som det er mulig å være.

Cirka klokka 18.25 går det andre laget på land. En tjenestemann sikrer kaia. Fem andre går til venstre og rykker hurtig framover langs grusveien sørover på øya. De roper «bevæpnet politi» og «Delta, Delta» for å få oppmerksomheten til gjerningsmannen.

De har ett eneste fokus der de går forbi døde ungdommer: Å komme seg fortest mulig dit de hører og ser at det skytes.

- De kom bort til den såkalte Skolestua. Der tok de en liten samling på hjørnet av bygget, forteller Terje.

De ser det er skutt i døra. Det er helt stille i området.

Omtrent samtidig ringer Breivik for andre gang til politiets operasjonssentral. Han er bare noen hundre meter unna Delta. Samtalen er registrert klokka 18.26. Breivik sier han vil overgi seg og vil bli satt over til operasjonsleder for Delta. Det blir han ikke, fordi politiet ikke klarer å komme i kontakt med ham når de skal ringe tilbake.

Mannen Breivik vil snakke med, aksjonsleder Terje, står nå ved kaia på Utøya.

Via samband får Terje beskjed om dramaet som utspiller seg noen få hundre meter sørover.

Fem av aksjonsmennene har akkurat snudd seg for å se bortover til venstre, når de får øye på bevegelser nede i skogkanten.

Det glitrer i en refleks. Delta-mennene vet ennå ikke at det er gjerningsmannen, men han blir anropt og gjør er brå bevegelse.

- Det var tydelig at han ikke hadde sett politiet. Han snudde seg og gikk mot dem. Så ble han borte et lite øyeblikk, før han dukket opp igjen og kom gående med hendene ut til siden. Tjenestemennene anropte ham, men han etterkom ikke ordre. Han bare fortsatte å bevege seg mot dem, sier Anders Snortheimsmoen.

Mannen som kommer mot dem, har en vest som buler ut rundt magen. Det går en ledning fra vesten.

- Mine menn utgrupperte, prøvde å finne naturlig dekning i skogkanten. De fortsatte å rope til ham, og måtte gjøre en vurdering av hvor langt de kunne slippe ham innpå seg. De tenkte med en gang at han hadde på seg et bombebelte, sier Terje.

Alt skjer i løpet av sekunder. Sikringsmannen, han som holder oversikt over situasjonen, står vel 15 meter unna Breivik. Han ser gjennom rødpunktsiktet til sin MP5, maskinpistolen - og sikter. Mot hodet. Han vurderer fortløpende når han må skyte.

- Akkurat idet han skulle skyte, ropte flankemannen «det er ikke en bombe, det er ikke en bombe». Da etterkom Breivik pålegget og stoppet. Det var så nær det overhodet er mulig å komme, han tok trykkpunkt på avtrekkeren. Akkurat de vurderingene som blir gjort der og da, er politiarbeid på høyt, høyt nivå, sier Snortheimsmoen.

- Tjenestemenn fra andre land har i ettertid spurt meg «hvorfor ble han ikke skutt?», fortsetter Snortheimsmoen.

- Ja, hvorfor ble han ikke skutt?

- Han bestemte det egentlig selv. Det var responsen han ga oss som avgjorde om vi skal skyte eller ikke. Hva han hadde gjort, var for oss likegyldig. Vi skal skyte hvis han er en trussel mot tredjeperson eller oss, sier Snortheimsmoen.

- Hadde Breivik tatt ett skritt til, og blitt en trussel mot våre på grunn av det man trodde var et bombebelte, så hadde vi skutt ham. Og når man skyter mot en person med en bombe på kroppen, så skyter man for å uskadeliggjøre, altså for å drepe, sier Snortheimsmoen og aksjonsleder Terje.

Ledningen fra vesten viser seg å være en iPod.

Breivik hadde planlagt å høre på musikk under massakren.

32-åringen er langt fra stille når han blir pågrepet. Ifølge politirapporter sier Breivik at «han ser på politiet som brødre», og at han ikke er ute etter dem. Han sier også at «det er et statskupp og målet er å ramme Arbeiderpartiet som islamifiserer Norge», ifølge rapportene.

Breivik blir satt på håndjern, og en bevæpnet betjent holder vakt. Det ligger to døde i umiddelbar nærhet. Breivik har en pistol, en 9 mm Glock, på seg når han blir pågrepet. Pistolen har ikke flere skudd, men 10- 15 meter bak ham står en rifle opp mot buskene. Den er skuddklar.

Over sambandet får Terje beskjed om pågripelsen. Han står ved kaia, der det er opprettet en kommandosentral. Det strømmer stadig nye ungdommer til, og situasjonen er fortsatt svært spent.

- Vi hadde opplysninger om flere gjerningsmenn, og vi fikk beskjed om at det hang sprengladninger i trær i området, blant annet ved stabburet. Vi fikk også opplysninger om at en mulig gjerningsmann hadde forskanset seg i en bygning, altså Skolestua, forteller Terje.

Til sammen er det nå 21 Delta-menn på øya. Alle har en grunnopplæring i førstehjelp, men i tillegg er det tjenestemenn fra sanitetsteamet til stede.

Beredskapstroppens aksjonsleder står på kaia, der han sender patruljer rundt på øya. Det er kaos. Uskadde og skadde ungdommer kommer løpende. Noen gir konkrete beskrivelser av andre gjerningsmenn.

Ute i terrenget på den lille øya må flere betjenter legge fra seg våpnene for å hjelpe ungdommer som er skutt. De sjekker puls. Mange har alvorlige skuddskader. De setter et utall turnikeer (stramme forbindinger) for å stoppe blødninger, og de må intubere (åpne luftrør).

De finner en ungdom som er skutt i brystet. Delta sier de drev avansert førstehjelp på øya, kirurgi som benyttes i felten under krigshandlinger.

- Ungdommen vi fant hadde skuddskader i brystregionen og var veldig kortpustet. Sanitetsmannen vår vurderte at han var i ferd med å få lungekollaps. Sanitetsmannen har krigskirurgikurs, som vi har i samarbeid med Forsvaret. Tiltaket var å få luftet ut brystkassen, så han satte to kanyler og fikk en umiddelbar reaksjon. Han fikk lettet på trykket så lungene fikk plass til å fungere, sier Snortheimsmoen.

Men situasjonen er uoversiktlig. Terje sliter med å kommunisere med sine menn når de er på de laveste punktene på øya og inne i bygninger.

- Etter at vi sikret resepsjonshuset, brukte vi det som base. Jeg sendte ut patruljer, og vi fortsatte et grovsøk rundt hele øya. I Skolestua tok vi oss inn ved å knuse vinduet. Vi hadde tidligere fått beskjed om at det var en gjerningsmann med gisler der, men akkurat da vi knuste vinduet og ropte «politi», så vi at det var mange folk der inne. Og vi ble fort klar over at det ikke var en gjerningsmann der.

I bygget finner Delta 47 personer, alle overlevde massakren.

Men øya er ikke sikret. Politiet velger å holde ungdommene innendørs. De vurderer det som tryggere. I kafébygget midt på øya finner de flere. De ser mange døde i Lillesalen.

- Da grovsøket var over, anslo vi sjansen for at noen gjerningsmenn ville gjøre direkte motstand som mindre, da begynte vi å flytte skadde. Vi brukte en bil inne på området til å frakte dem til resepsjonshuset før de ble sendt fra øya, sier Terje.

Det viser seg at det de har fått melding om er eksplosiver i trærne, er gamle høyttalere.

Anders Behring Breivik blir fortsatt holdt på stedet der han ble pågrepet. Etter ei tid blir han tatt med til resepsjonshuset.

Der inne holder tjenestemenn vakt, før noen fra politiets avdeling for organisert kriminalitet kommer for å ta det som blir det første avhøret av Breivik. Det skjer i andre etasje i resepsjonshuset. Breivik snakker mye, og forteller i detalj hvorfor han utførte massakren.

Ifølge Delta blir Anders Behring Breivik sittende på øya til rundt klokka 02 på natta.

- Etter den første grovsøkfasen, startet vi finsøk på øya. Utpå kvelden samlet vi mannskapene på ett sted da helikopteret gikk over øya med termisk kamera. Da så vi at det ikke var flere overlevende igjen. Etterpå brukte vi våre mannskaper til å hjelpe til med å dekke over de døde, forteller Terje.

Utpå natta forlater Delta øya, men jobben er ikke over. Noen tjenestemenn har dratt til Breiviks gård på Åsta, andre blir med når politiet skal ransake leiligheten hans på Skøyen i Oslo.

Klokka 03.00 natt til lørdag - en time før politidirektør Øystein Mæland holder pressekonferanse for å fortelle offentligheten om omfanget av massakren - er aksjonsmennene som var på Utøya tilbake i bakgården på Politihuset i Oslo.

Korte ordrer gis. Før han reiser fra øya, ringer Terje hjem til samboeren Merethe for å fortelle at han har det bra.

Tjenestemennene tar inn på hotell. De får alle dobbeltrom.

Dagen etterpå, og i dagene framover, skal det debrifes. Analyseres.

Når dagslyset kommer lørdag 23. juli, meldes det om at 80 personer er døde. Mange er skadde. Norge gråter. Utenfor Oslo Domkirke begynner sørgende å legge ned blomster.

Terje våkner tidlig. Han får besøk av samboeren. De går bort til plassen foran domkirka

Merethe jobber også i politiet. Hun kom til sentrum med rent tøy, og tenkte at Terje kanskje ville snakke litt om det han hadde opplevd. Men etter en liten stund fikk Terje det Merethe kaller «jobbfokuset», han dro av gårde for flere oppdrag. Terroristen var tatt, men beredskapstroppen var ikke ferdig.

- Jeg er svært sjelden bekymret, men 22. juli var jeg det, fordi jeg tenkte på eksplosiver. De er ekstremt godt forberedt på å møte trusler i form av personer, men eksplosiver er det vanskeligere å sikre seg mot, sier samboeren

- Terje er flink til å ringe når han er ute. Jeg føler ikke at han har en farlig jobb, men jeg vet jo også hvor mye de trener og hvor godt forberedt de er på enhver trussel. Det er en sikkerhet at de er så flinke i det de gjør, sier hun.

Deltatroppen har flere oppgaver de nærmeste dagene. De sikrer åstedene, frakter terroristen til fengslingsmøte og avhør, og er med på ransaking. Innimellom setter de seg ned på stolene ved rundbordet på avdelingen for å snakke om hva de har gjort og sett.

De går gjennom aksjonen fra første telefon. Alle får tilbud om å snakke med psykologen som er tilknyttet troppen.

- Vi er mennesker vi også, og det er klart vi ser hvordan samfunnet reagerer.

Dette var dagen da terroren kom til Norge. Det er en bekreftelse på det man har tenkt, og fått meldinger om, at heller ikke vi i Norge er skånet, sier Snortheimsmoen.

Terje og aksjonsleder-kollega Torgeir mener 22. juli-aksjonen har styrket samholdet i troppen, at tjenestemennene har fått ekstra motivasjon for å trene enda mer. Samboeren til Terje, Merethe, kaller beredskapstroppen for «familie nummer to».

Selv mener Terje at tryggheten i familielivet gjør at han kan prestere bedre.

- Vi er som andre menn, vi har mange sider.

Familielivet ligger i bunn, men vi er også privilegerte med å ha en jobb vi brenner for, sier Terje.

Samboeren Merethe har gått ned i stilling for å få det til å fungere på hjemmebane.

- Det krever litt organisering å ha en mann med en slik jobb, men det er ikke alle forunt å ha en mann som elsker jobben sin. Jeg vet jo at ledelsen er opptatt av at de skal ha det bra hjemme for å fungere. De vil jo også inkludere partnerne, for eksempel er vi alltid med på julebord, og etter 22. juli samlet de oss damer for å informere om aksjonen. Vi fikk snakket om det vi var opptatt av.

- Hva er annerledes etter 22. juli?

- Terje forandret seg nok litt etter 22. juli. Han setter kanskje mer pris på ting, som jo gjelder mange andre i samfunnet. Men han tenker mest på «guttene sine», de som var i felten den dagen. Han føler en stolthet over det de presterte, sier Merethe.

Når Terje kommer hjem seint mandag kveld, er han sliten. Norge sørger over de drepte, og terroristen Breivik er Norges best bevoktede fange.

Kollega Torgeir er med på å frakte landets mest forhatte mann til fengslingsmøte og avhør.

- Dette er jobben vår. Vi har fraktet personer som har skutt på oss, kanskje kommet med alvorlige trusler. Men når vi tar på oss kjeledressen er vi profesjonelle. Vi gjør en jobb som samfunnet har satt oss til å gjøre. Jobben skal gjøres, og akkurat på dette tidspunktet er det ham vi skal passe på, sier Torgeir.

77 drepte på Utøya og i regjeringskvartalet. Så ble Anders Behring Breiviks dødelige tokt stanset av Delta.

I en sommerstille dag midt i juli ble trening virkelighet. Er det noen i innsatsstyrken som i ettertid har bedt om å få slutte? Har det vært for tøft?

Leder Anders Snortheimsmoen vil gjerne svare:

- Ingen har bedt om å få slutte. Det er klart de var i fare da de dro mot øya. Risiko er en del av hverdagen, men guttene hadde bare fokus på å gjøre jobben sin.

Delta-lederen mener erfaringene fra aksjonen gjør dem til bedre innsatsmenn.

- Men belastningen, de voldsomme synsinntrykkene, det bærer de med seg. Likevel er fokuset vårt - det vi jobber med hver dag - hvordan vi kan bli så gode som mulig, slik at vi unngår et nytt 22. juli.