Det blir ironisk at kronprinsesse Mette-Marit fronter høyere utdannelse når hun selv har tatt den ene snarveien etter den andre til akademiske meritter.

Tips oss 2400
ROYALE GODER: «Det hadde stått mye mer respekt av om kronprinsessen hadde insistert på få å studere uten særbehandling,» skriver artikkelforfatter Erik Lundesgaard.

ROYALE GODER: «Det hadde stått mye mer respekt av om kronprinsessen hadde insistert på få å studere uten særbehandling,» skriver artikkelforfatter Erik Lundesgaard.

Kronprinsessen: Portrettprogrammet om kronprinsesse Mette-Marit som nylig har gått på NRK med høye seertall, er blitt kritisert for å presentere et glansbilde av kronprinsessen.

Det er det vanskelig å være uenig i det, tatt i betraktning programmets komiske Sex og singelliv-aktige vignett kombinert med en servilitet overfor kronprinsessen.

I programmet framstår hun som en blanding av tegneserieprinsesse og Tårnfrid-aktig karrierekvinne. Selv insisterer kronprinsessen på at hun velger sitt eget liv. Hun er klar over at nasjonen har tilgitt henne for hennes dyrekjøpte erfaringer som ung. Det kan skje den beste. Men det betyr ikke at kronprinsessen er fritatt kritikk, spesielt når det har konsekvenser for viktige samfunnsinstitusjoner hun fronter.

I 2008 begynte kronprinsessen på et masterstudium i ledelse på BI i Oslo. Skolen svarte at hun hadde tilstrekkelig erfaring, og at dette ga henne den nødvendige kompetansen for studiet. Var dette en riktig vurdering av en skole som utdanner mange av landets næringslivsledere? Neppe. Kronprinsessen har utvilsomt opparbeidet seg en god del praktisk erfaring gjennom representasjon i inn- og utland. Men det betyr ikke at hun har den erfaringen og akademiske treninga som ligger i en fullført bachelor.

Kronprinsessen har aldri fullført noe studieløp. Bak seg har hun en rekke avbrutte studier. Før kronprinsessen traff kronprins Haakon hadde hun et avbrutt studium bak seg ved byggingeniør-linjen ved Høgskolen i Agder. Av det treårig studiet tok hun et par eksamener til forkurset før hun sluttet. Mens hun var samboer og seinere forlovet med kronprinsen studerte hun ved Universitetet i Oslo, hvor hun ifølge hoffets offisielle biografi gjennomførte to mindre eksamener på to år.

Hun fulgte forelesningene, men tok ikke eksamen som de fleste andre studentene. Med dagens krav til studieprogresjon hadde kronprinsessen mistet studieretten. Gjennom media ble det også kjent at kronprinsessen tok et kurs i journalistikk ved Folkeuniversitetet. Studiene var uten retning og gjennomføringsevne.

Situasjonen er ikke unik. Etter innføringen av kvalitetsreformen stilles det strengere krav til progresjon og kvalitet i studiene, og mange studenter faller fra. Rett og slett fordi studieløpet er for tøft. Løpet er lagt opp slik at bare flinkeste elevene får innpass på masterstudiet.

Det kommer fram i NRK-programmet at kronprinsessen ikke fikk levert sin prosjektoppgave på BI. Hun forsvarer dette med: «Jeg har øvd på at ikke alt skal være perfekt.» Hvis hun tillater seg å fire på kvalitetskravene, burde hun ikke da i det minste ha levert? Problemet er neppe at kronprinsessen ikke følger et normert løp, men at hun mangler de nødvendige kvalifikasjoner for å gjennomføre en mastergrad.

Til tross for manglende formell studiekompetanse har kronprinsessen fått studere både ved School of Oriental and African Studies (SOAS) ved University of London, og være hospitant i Norad sammen med deres traineeprogram. Mens SOAS er en av verdens fremste utdanningsinstitusjoner, hadde Norads traineeprogram over tusen søkere.

Hun hadde ikke fått innpass her uten sin royale status. I Norad ble «undringskompetanse og evnen til å se fordomsfritt» anført som hennes fremste kompetanse. Aldri før og aldri seinere vil noen få inntak på slike prestisjeprogrammer etter tilsvarende kriterier.

Kongehuset og utdanningsinstitusjonene har gjort seg selv en bjørnetjeneste ved å slippe kronprinsessen inn på prestisjestudier hun åpenbart ikke er kompetent til. I ytterste konsekvens kan dette bidra til å utvanne verdien av høyere utdannelse. Slik sett blir det ironisk at hun fronter høyere utdannelse, når hun selv har tatt den ene snarveien etter den andre til akademiske meritter.

Det sies at kronprinsparet er moderne. Med kronprinsessens bakgrunn er de utvilsomt det, men med hennes snarveier til utdannelse og karriere via kronprinsens nettverk framstår de som svært tradisjonelle. Kronprinsessen har slik sett mer til felles med hvordan overklassens kvinner levde for noen generasjoner siden, enn hvordan norske kvinner lever i dag.

Majoriteten av norske studenter er kvinner, som legger imponerende studieløp bak seg, for deretter å bygge opp selvstendige yrkesliv. Kronprinsessen framstår derimot først og fremst som «godt gift», enn en selvstendig yrkeskvinne.

Det hadde stått mye mer respekt av om kronprinsessen hadde insistert på få å studere uten særbehandling. Det hadde gitt henne mer selvstendighet og kronprinsparet større troverdighet innenfor de store og delvis politiske spørsmålene de engasjerer seg i.

Ifølge en MMI-undersøkelse i april 2010 mente hele 58 prosent av befolkningen at kronprinsessen er et forbilde for norsk ungdom. Hennes hjertevarme er utvilsomt forbilledlig, men hennes valg av karrier kan neppe sies å være det samme. Kronprinsessen er muligens et forbilde når det gjelder å bekjempe fordommer og fronte toleranse. Når det gjelder verdien av og respekten for høyere utdannelse er kronprinsessen intet forbilde.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør