Menneskene som får diagnosen dyssosial personlighetsforstyrrelse skaper problemer både i familien, på jobben - og i fengslene. «Helikopterlegen». som i sommer ble dømt for overgrep mot flere unge jenter, fikk denne diagnosen. Nå snakker han for første gang offentlig om overgrepene, dommen og merkelappen «psykopat».

Tips oss 2400
Faksimile: Dagbladet 27. oktober 2010

Faksimile: Dagbladet 27. oktober 2010

De fleste psykopatene er ikke i fengsel. De er andre steder, kanskje i forretningslivet, kanskje andre steder.
Kirsten Rasmussen, professor i rettspsykologi ved NTNU i Trondheim.

Dyssosial personlighetsforstyrrelse

Diagnose F60.2 i diagnosesystemet som gjelder i Norge, WHO ICD-10.

For å tilfredsstille diagnosen, må man tilfredsstille minst 3 av følgende kriterier:

1. Grov likegyldighet overfor andres følelser.

2. Manglende ansvarsfølelse og respekt for sosiale normer og forpliktelser.

3. Manglende evne til å holde på forhold til andre.

4. Lav frustrasjonstoleranse og aggresjonsterskel.

5. Manglende evne til å føle skyld eller la seg påvirke av erfaringer, også straff.

6. Tendens til å bortforklare egen adferd eller legge skylden for egen adferd på andre.

I tillegg må de generelle kriteriene for en personlighetsforstyrrelse være tilfredsstilt:

a. Karakteristisk og vedvarende adferdsmønster og opplevelsesmåte som avviker fra det som blir forventet og akseptert for minst 2 av følgende områder: Holdninger, følelsesliv, impulskontroll/behovstilfredsstillelse, mellommenneskelige forhold.

b. Adferden må være gjennomgripende unyansert, utilpasset eller uhensiktsmessig.

c. Atferden må gå ut over pasienten selv eller omgivelsene.

d. Adferden må ha hatt varighet siden barndom eller ungdomstid.

e. Adferden må ikke være uttrykk for eller følge av annen psykisk lidelse.

f. Organiske årsaker må utelukkes.

Sjekkliste for psykopati

Sjekklisten er utviklet av den kanadiske professoren Robert D. Hare, og blir, sammen med andre metoder, brukt internasjonalt til å diagnostisere personer med psykopati.

OBS: Sjekklisten kan ikke brukes til å diagnostisere deg selv eller andre som psykopat.

Bare kvalifiserte fagpersoner kan bruke listen diagnostisk, og man skal bruke både intervju, journaler og andre opplysninger i arbeidet.

1. Glatthet/overflatisk sjarm

2. Selvsentrert/storhetsideer om egen verdi

3. Behov for nye impulser/lett for å kjede seg

4. Patologisk løgnaktighet/bedrageri

5. Bløffmakeri/manipulering

6. Manglende anger eller skyldfølelse

7. Manglende dybde av følelser

8. Ufølsomhet/mangel på empati

9. Parasittær livsstil

10. Oppfarende/dårlig kontroll over sinne

 11. Promiskuøs seksuell adferd

12. Adferdsproblemer før fylte 12 år

13. Manglende realistisk langtidsplanlegging

14. Impulsivitet

15. Uansvarlig foreldreadferd

16. Hyppige ekteskap/samboerforhold

17. Ungdomskriminalitet før fylte 15 år

18. Svikt ved prøvetid eller løslatelse

19. Manglende ansvar for egne handlinger

20. Flere typer lovbrudd blant følgende ti: innbrudd, ran, narkotika, frihetsberøvelse, mord (forsøk), ulovlig våpenbesittelse, seksuelle lovbrudd, grov uaktsomhet, bedrageri, flukt fra fengsel.

Kilde: Lærebok i psykiatri
(Malt, Retterstøl og Dahl, 2003).

Andre med samme diagnose

Straffedømte som har fått diagnosen dyssosial personlighetsforstyrrelse:

 * Flere ganger voldsdømte Arfan Bhatti.

 * NOKAS-dømte David Toska.

 * En av hovedpersonene bak drapene på Vollheim gård i Søndre Land i 2009, Knut Arne Thorstensen.

 * Mannen som er dømt for drapet på Ann-Helen Karlsen ved Sola i Rogaland i 2005, Helge Ivar Breland Pedersen.

 * 23-åringen som ble dømt for drapet på Marit Randsted Andreassen i Asker i 2010.

 * 22-åringen som drepte Levi Sørensen i Kristiansand i 2010.

«Helikopterlegen»

 * En anestesilege ved sykehuset på Elverum ble 23. oktober i fjor pågrepet mens han var på jobb ved Norsk Luftambulanses helikopterbase på Dombås.

 * 39-åringen ble i Hedmarken tingrett i sommer dømt til ti års forvaring for å ha truet fem mindreårige jenter til å ha seksuell omgang med seg selv via mobiltelefonen, noe som ifølge loven er likestilt med voldtekt. Til sammen ble han dømt for å ha forledet 22 mindreårige jenter til å sende nakenbilder av seg selv.

 * Han ble også dømt for å ha befølt en tretten år gammel jente på brystene mens hun lå i narkose på et operasjonsbord på Elverum sykehus.

 *  Videre ble han dømt for utpressing av 14 menn.

 * Han anket dommen, og fikk tatt opp igjen tiltalepunktene som omhandler voldtekt og voldtektsforsøk.

 * Ankesaken startet i Eidsivating lagmannsrett på Hamar 9. november. Juryen har kjent ham skyldig i tiltalen. Straffeutmåling i saken er ventet rett før jul.
Nokas-dømte David Toska har fått den. Voldsdømte Arfan Bhatti har fått den.

Diagnosen dyssosial personlighetsforstyrrelse blir brukt for å beskrive noen av de verste blant oss. Den er det nærmeste diagnosesystemet vårt kommer begrepet «psykopat».

Flere erfarne psykiatere pekte like etter terrorhandlingene 22. juli mot den samme diagnosen også når det gjelder massemorderen Anders Behring Breivik.

Men hva kjennetegner dyssosiale personer? Kan de bli «friske»? Og hvordan kan vi vite sikkert at noen faktisk har en slik alvorlig lidelse?

- Det at jeg sitter her og prater med deg, kan vel sikkert tolkes som et dyssosialt tegn. Hvis jeg er en psykopat, prøver jeg selvsagt å fornekte diagnosen min.

39-åringen har blitt landskjent som «helikopterlegen» fra Hamar. Den respekterte småbarnsfaren og anestesilegen er dømt for gjennom flere år å ha lurt jenter i 12-14-årsalderen til å sende ham seksuelle bildemeldinger og videoer - under dekke av at han selv var en ung jente. I neste omgang har han brukt bildene av de mindreårige jentene til å presse menn for penger etter at han først har byttet nakenbilder med dem på mobilen.

Nå sitter han foran oss, rett i ryggen, på en pinnestol i Hamar fengsel. Mørk bukse, lysrutete skjorte, kort, velfrisert hår, et blikk som veksler mellom skepsis og frustrasjon. En politibetjent har kommet inn og servert ham karbonader og kokte gulrøtter.

Han er nettopp ferdig med den første dagen av ankesaken sin i Eidsivating lagmannsrett. Dette er første gang han snakker med en journalist etter at saken ble rullet opp i oktober i fjor.

- Hvert eneste minutt angrer jeg på det jeg har gjort. Jeg ser at jeg har gjort mennesker fryktelig vondt. Jeg har tatt noen veldig gale valg, sier han.

I Hedmarken tingrett var dommen nådeløs. 11. juli i år ble «helikopterlegen» dømt til 10 års forvaring. At dommen ble forvaring, og ikke ordinær fengselsstraff, begrunnes blant annet med diagnosene han fikk, satt av de rettspsykiatriske sakkyndige, psykiater Michael Setsaas og psykolog Jim Aage Nøttestad. De mener at 39-åringen lider av dyssosial personlighetsforstyrrelse.

I en tilleggserklæring én måned seinere kom de til at han også, under tvil, oppfyller kravene til diagnosene pedofili og sadomasochisme. Sistnevnte ble fjernet som diagnose av Helsedirektoratet i fjor.

De sakkyndige anslår at han vil trenge langvarig behandling: «Fra fem til opp mot 20 år», skriver de.

39-åringen ønsket en ny uttalelse om diagnosene fra andre fagfolk.

- Jeg har jobbet i helsevesenet i bare drøye ti år, men jeg har likevel sett at både diagnoser og behandling innen medisin endrer seg. I psykiatriens og psykologiens verden er vel sannhetene i ennå mindre grad meislet i granitt. Når en ortoped ser et brudd i en knokkel på et røntgenbilde, så er det brudd i den knokkelen, ferdig med det. Jeg tror at både psykiatere og psykologer har en vanskeligere hverdag, og har selv vært vitne til at eksperter er aldeles uenige, sier «helikopterlegen».

39-åringen har fått oppnevnt en tredje sakkyndig - Thore Langfeldt - psykolog og spesialist i klinisk sexologi. Han skal vurdere pedofili- og sadomasochisme-diagnosene.

- Jeg ønsket også å få en ny vurdering på diagnosen dyssosial personlighetsforstyrrelse, men retten ville ikke oppnevne noen ny sakkyndig der. Jeg kunne eventuelt ha ført en privatpsykolog for egen regning, men troverdigheten til denne ville da selvsagt vært lavere, sier han.

39-åringen finner fram en diagnosebok og blar opp. Her står det beskrevet, svart på hvitt, hva som kreves for at et menneske skal få det som på fagspråket heter ICD-10-diagnosen F60.2: Disordo personalitatis dyssocialis.

Han lar fingeren gå kjapt mellom de kortfattede punktene som oppsummerer diagnosen:

Grov likegyldighet for andres følelser.

Manglende respekt for sosiale normer og

manglende evne til å føle skyld.

Tendens til å legge skylden på andre.

Manglende evne til å fastholde forhold til andre.

Lav frustrasjonstoleranse og lav terskel for aggresjonsutbrudd.

- Dette er jo ikke meg! Jeg har levd i snart 40 år, og har aldri tidligere gjort noe kriminelt. Jeg ser selvfølgelig at handlingene mine i denne saken er dyssosiale. De er utenfor alle sosiale normer. Det er min skyld, dette har jeg gjort, det skal jeg straffes for. Men det er et stort steg fra det til å si at det er noe grunnleggende sykt med min personlighet. Jeg kunne aldri vært samboer i ti år og jobbet som anestesilege om personligheten min var slik, sier 39-åringen.

Etter dommen har han ønsket å komme i kontakt med psykisk helsevern for utredning og behandling, og han har blitt henvist flere steder.

- Jeg har også møtt en psykolog som på generelt grunnlag har pratet litt med meg. Han tror ikke jeg har noen dyssosial personlighetsforstyrrelse, fordi jeg ikke passer inn i diagnosekriteriene. Han forklarte meg også at psykiatrien må tilpasses rettssystemets svart-hvitt-tenkning. Det er derfor handlingene, og ikke personene, blir diagnostisert, sier han.

Men hvordan kan man egentlig skille fryktelige handlinger fra gjerningsmannens personlighet?

- Kriteriene i diagnosen skal skille handling og person. Det er ikke alltid lett, for man skal huske på at man ikke trenger å være en gal person selv om man gjør en gal handling, sier professor i rettspsykologi ved NTNU i Trondheim, Kirsten Rasmussen.

Hun regnes som en av Norges fremste eksperter på psykopati, og peker på at slike trekk ikke er noen ny oppfinnelse.

- Folk har alltid vært klar over at det finnes folk som er hensynsløse, som mangler empati og som ikke føler skyld for handlingene sine, sier hun.

Hun forklarer at begrepet «psykopat» kommer inn under det vi kaller dyssosial personlighetsforstyrrelse i Norge.

- Vi har ingen egen diagnose som heter «psykopat» i dagens system. Men «dyssosial»-diagnosen fanger i stor grad opp de samme personene, sier Rasmussen.

Man regner med at rundt én prosent av befolkningen i Norge tilfredsstiller kriteriene for en dyssosial personlighetsforstyrrelse. I fengslene er tallene mye høyere.

- Men de fleste psykopatene er ikke i fengsel. De er andre steder, kanskje i forretningslivet, kanskje andre steder. Vi vet lite om disse såkalte «vellykkede psykopatene», de sklir unna oss. De vi finner, og de som får diagnosen, de har stort sett kommet til fengslene, sier hun.

Hun mener at det i utgangspunktet ikke er vanskeligere å stille en slik diagnose enn andre psykiske lidelser, men at utfordringene kan oppstå fordi spørsmålet om dyssosialitet så ofte dukker opp i strafferettslig sammenheng.

- Retten setter krav om klare kategorier: Enten har du diagnosen, eller så har du den ikke. Men mennesker kommer sjelden i svart-hvitt. De fleste av oss er i ulike gråtoner, og mange personlighetsforstyrrelser kan bestå av trekk vi innimellom har alle sammen, sier Rasmussen.

Det er likevel én spesiell utfordring med å diagnostisere noen som dyssosial. Psykopat-stempelet bringer ikke så mange hyggelige assosiasjoner.

- En slik diagnose vil alltid være stigmatiserende for den det gjelder. Om man kaller det «psykopat» eller «dyssosial», så er det ikke en kompliment å få, sier Rasmussen.

Da NOKAS-dømte David Toska ble diagnostisert som dyssosial i 2005, la psykiaterne Karl Henrik Melle og Andreas Hamnes vekt på at Toska aldri hadde hatt et «normalt» liv uten kriminalitet.

- Toska har begått stadig mer alvorlig kriminalitet og ikke latt seg stoppe av de dommene han hittil har fått, sa Melle i sitt vitnemål.

På den positive siden fant de sakkyndige at Toska hadde skyldfølelse for det han har gjort, at han bryr seg om sine omgivelser og har støtte fra sin familie.

- Det er ingen kald, beregnende psykopat vi har å gjøre med, konkluderte de.

Men diagnosen ble stående.

For Arfan Bhattis del ble den manglende evnen til å føle skyld trukket fram av de erfarne rettspsykiaterne Kjell Noreik og Jofrid Nygaard.

- Han lærer ikke av straff, han utviser grov likegyldighet overfor andres følelser og har manglende empati, mente de i sin rapport.

For å kvalifisere for en personlighetsforstyrrelse, må den forstyrrede adferden ha vart siden barndom eller ungdomstid, ifølge diagnosekriteriene. Arfan Bhatti kom ifølge rettspsykiaterne inn i det kriminelle miljøet allerede som 13-åring, og ble undersøkt psykiatrisk som 16-åring, etter en knivstikking.

- Det er høy risiko for at Bhatti i framtida vil begå nye kriminelle handlinger, sa psykiater Nygaard, og la til at Bhatti har «psykopatiske trekk».

Gjennom seks samtaler har «helikopterlegen» forklart seg for sine to sakkyndige. På denne tiden skal de to ekspertene kartlegge både om 39-åringen er strafferettslig tilregnelig, og om han har noen diagnoser som påvirker hans mentale tilstand.

Fordi de ennå ikke har vitnet i lagmannsretten, kan ikke de sakkyndige Setsaas og Nøttestad uttale seg i denne artikkelen. Heller ikke 39-åringens forsvarer, Harald Stabell, vil kommentere de sakkyndiges arbeid før denne delen av saken er behandlet i retten.

- Man kan jo nekte å la seg undersøke rettspsykiatrisk, men jeg tviler på at det er særlig hensiktsmessig. Så jeg har tenkt at jeg bare får prøve å være åpen og ærlig, og fortelle om meg selv til disse to mennene som skal bli kjent med meg på så kort tid, sier 39-åringen.

Han har svart på spørsmål om skyld, medfølelse og ansvar. Om han kunne tenke seg å kjøre racerbil eller hoppe i fallskjerm. Om seksuelle preferanser. Om barndom og oppvekst. Ett av kriteriene for å bli diagnostisert med en personlighetsforstyrrelse, er at den utilpassede adferden skal ha vart siden barndom eller ungdomstid.

- Jeg mener at jeg har hatt en fullstendig kjedelig barndom i denne sammenhengen. Eller, «kjedelig» er feil ord, jeg har hatt det moro, men jeg har ikke vært i slåsskamper eller vært en pøbel. Mobbing var aldri noe tema, verken den ene eller den andre veien. Jeg satt helst foran i klasserommet og gjorde det vel egentlig ganske bra. Jeg spilte i korps i fem år, og vanket med de samme vennene til jeg flyttet utenlands for å studere, sier han.

Tingrettsdommen nevner heller ingenting om tidligere kriminelle handlinger eller adferdsforstyrrelser. Det dommeren trekker fram som avgjørende for forvaringsspørsmålet, er blant annet 39-åringens «kolossale intensitet», med flere hundre sms-er til enkelte av ungjentene.

Videre mente retten at 39-åringen bare i liten grad har erkjent skyld for handlingene han er dømt for, og dessuten «i liten eller ingen grad har tilkjennegitt forståelse eller følelser for lidelsene han har påført unge jenter».

- Har du empati med ofrene dine i dag?

- Ja. Jeg synes så synd på dem. Tidlig i politiavhørene fortalte jeg at jeg ønsket å snakke med de forskjellige jentene, og beklage det jeg hadde gjort, men det var det naturlig nok ikke anledning til. Jeg vet ikke om de ønsker en beklagelse fra meg, men om de gjør det, så skal de vite at jeg virkelig er lei meg. I rettssalen har jeg, med all gru, fått innblikk i hvor vanskelig mange av jentene har hatt det, med utrygghet, skamfølelse og frykt, og det gjør meg uendelig vondt. Der fikk jeg også muligheten til å snakke til jentene som vitnet, og beklage all smerten jeg har forårsaket. Selv om det sikkert ikke hjelper dem, så føltes det godt.

Bistandsadvokaten til de unge ofrene, Inger Johanne Reiestad Hansen, ønsker ikke å kommentere saken.

- Er du en psykopat?

39-åringen stirrer i bordplata i Hamar fengsel.

- Du må nesten stille det spørsmålet til familien min og til kollegene mine. Jeg har vært samboer i ti år, jeg har en sønn på fem år. Både samboeren min, foreldrene mine og svigerforeldrene mine støtter meg. De tar avstand fra det jeg har gjort, men de støtter meg. Som anestesilege har jeg drevet med lagarbeid. Jeg tror ikke en psykopats splitt- og herskteknikker og manipulering hadde fungert særlig bra på operasjonsstua. For ikke å snakke om i det tette samarbeidet en finner i et mannskapet på et ambulansehelikopter. Her handler det om å gjøre andre bedre, slik at hele laget forbedres, sier han, og legger til:

- Jeg føler ikke selv at jeg er en psykopat. Men jeg har gjort noe fryktelig galt, og jeg vet at jeg aldri skal gjøre noe slikt igjen, sier han.

Både svigermor og svigerfar stilte opp i retten for å vitne for 39-åringen. «Snill, omtenksom, aldri sint», det var skussmålet han fikk. I tingretten fortalte hans overordnede på sykehuset om en godt likt og dyktig kollega.

Han lener seg tilbake, tenker litt.

- Men nettopp dette jeg forteller nå, viser at jeg er bondefanget. Venner, familie og kollegaer kan komme i retten og si at jeg er en normal person. Men da står ekspertene i andre enden og sier: «Dette er helt typisk for dyssosiale personer. Omgivelsene sier positive ting fordi tiltalte har manipulert dem». Det blir galt uansett.

- Han har litt rett i det, samtidig som han tar litt feil, sier leder for psykologteamet for de forvaringsdømte på Ila fengsel og forvaringsanstalt og mangeårig leder av Den rettsmedisinske kommisjon, Randi Rosenqvist.

Hun gir 39-åringen rett i at det er nærmest umulig for en rettspsykiater å «bevise» at en diagnose er riktig.

- Det eneste man har juridiske bevis for i en rettssal, er hva han har gjort. Så må man analysere disse handlingene nøye, og prøve å begrunne hvordan handlingene kan ses på som uttrykk for tanker og følelser, sier Rosenqvist.

Hun har jobbet tett på personer med psykopatiske trekk i snart 35 år, og sier at de aller fleste nekter for å ha diagnosen selv.

- De syns stort sett at dette ikke stemmer. «Det er bare psykiaterne som mener dette», sier de. Men når vi legger til side selve diagnosen, og begynner å snakke med dem om hvilke problemer de har opplevd i livet, så føler mange seg truffet likevel, sier Rosenqvist.

Blant de 120 innsatte på Ila, har rundt halvparten blitt diagnostisert med alvorlige personlighetsforstyrrelser.

I behandlingen ligger fokuset på å finne personenes sterke sider og beskyttende faktorer.

- Dette er personer som ofte har veldig rigide måter å tolke verden og reagere på. Vår oppgave blir å gi dem alternative tanke- og handlingsmønstre, slik at de kan gjøre litt færre dumme ting.

Men lang erfaring i bransjen har gjort Rosenqvist bevisst på hvor ambisjonsnivået bør ligge.

- Hvis man som behandler kan være tilfreds med å gjøre ting litt mindre ille, så kan man bli fornøyd i jobben. Men man kan ikke ta sikte på å helbrede.

- Vi sier gjerne at vi ikke kan behandle psykopati, men vi kan behandle psykopaten - og hjelpe ham til å gjøre mindre skade. Det ser ikke så lyst ut, men vi øyner noe framskritt, sier Kirsten Rasmussen.

Årsaken til at det er nærmest umulig å gjøre en psykopat frisk, er at forstyrrelsen trolig skyldes en funksjonssvikt i enkelte hjernestrukturer. Dette har man funnet ved hjelp av hjerneskanning.

- Man ser for seg en genetisk og biologisk sårbarhet som utvikler seg i samspill med miljøet. Det betyr at man trolig kan unngå at psykopati utvikler seg, eller i alle fall gjøre lidelsen lettere, med et positivt miljø, selv om det biologiske er på plass.

Oppvekstmiljø kan altså være en avgjørende faktor når en psykopat skapes. Men:

- Man tror ikke bare miljøet kan skape en psykopat. Det biologiske må ligge til grunn. Vi må huske på at det går forbausende bra med de fleste som vokser opp i dårlige hjem, sier Rasmussen.

Hun mener man, til tross for dårlige prognoser, må forsøke å behandle.

- Det er få sykdommer som skaper så mye lidelse for andre mennesker. En psykopat skaper mange ofre rundt seg. Derfor mener jeg at vi ikke har lov til ikke å prøve å behandle dem, sier Rasmussen.

Politiet må også forholde seg til personer som har fått diagnosen dyssosial personlighetsforstyrrelse. Men hvordan greier man å avhøre en person som lyver, manipulerer og legger skylda på andre?

- Det har kommet forslag om egne avhørsteknikker for psykopater. Men i det norske politiet avhører vi alle etter de samme prinsippene om tillit, respekt og empati, uansett hvilken diagnose de har, eller hva de har gjort, sier Norges fremste ekspert på avhørsteknikk, politioverbetjent i Oslo-politiet Asbjørn Rachlew, som også har vært svært sentral i avhørene av Anders Behring Breivik.

Han mener det er viktig at avhørsledere har kunnskap om diagnoser som personlighetsforstyrrelser, for å forstå bedre hvordan verden ser ut fra den andres perspektiv.

- Vi må prøve å forstå hvordan denne typen mennesker tenker, sier Rachlew.

Noen kommer med konspirasjonsteorier, andre er mest opptatt av å skryte av seg selv og legge skylden på andre.

- Hvis vedkommende ønsker å bruke tiden på å snakke om hvor fortreffelig han selv er, så får han bare fortelle det. Det vil da bli klart for alle som leser avhøret at personen ikke har kontakt med den verdenen vi andre lever i, sier Rachlew.

Er en vanlig fengselsstraff nok for «helikopterlegen»? Eller må han sperres inne på ubestemt tid, i samfunnets forvaring, fordi han har en syk personlighet og dermed er i stor fare for å begå nye lovbrudd? Det skal avgjøres når Eidsivating lagmannsrett samles i midten av desember.

Det som kan bli avgjørende for hvor Hamar-legen befinner seg om ti år, kanskje også om 20 år, er konklusjonen fra tre menn uten dommerkappe. I tingrettsdommen var det diagnosene og risikovurderingen fra rettspsykiaterne som ble brukt som argumenter for forvaringsstraff.

- Hvordan har året etter pågripelsen forandret deg?

- Vel, det har vært en selvbildejustering av de sjeldne...

39-åringen stopper opp.

- Det er klart jeg er forandret. Alt er satt i perspektiv. Det eneste som virkelig betyr noe i livet, er familien. Mitt eneste ønske for framtida er å få en ny sjanse til å leve et godt liv med dem.•

magasinet@dagbladet.no

Professor i rettspsykologi Kirsten Rasmussen svarer på dine spørsmål om dyssosial personlighetsforstyrrelse og psykopati på Dagbladet.no mandag 5. desember klokka 9.
Nettmøtet med Professor i rettspsykologi Kirsten Rasmussen er avsluttet. Les svarene under.
Antisosial vs dyssosial Sendt inn av Ida Marie Lee, 4. desember kl. 17:54 Hei!

Kan dere forklare hva forskjellen er på antisosial personylighetsforstyrrelse vs dyssosial personlighetsforstyrrelse?
Antisosial personlighetsforstyrrelse (DSM-IV, det amerikanske systemet) er i stor grad basert på atferdskritereier. Det betyr at den vil fange opp mange feks i en fengselspopulasjon. Mange vil si den omfatter for mange. Dyssosial personlighetsforstyrrelse (WHO's diagnosesystem ICD-10) legger større vekt på følelsesmessige og mellommenneskelige faktorer, og ligger nok nærmere det klassiske psykopati-begrepet. Færre mennesker vil kvalifisere for dette.
KR
Psykopati og konsentrasjon/fokus Sendt inn av Helge Thime-Iversen, 4. desember kl. 17:55 Det sies at psykopater har vanskelig for å fullføre høy utdannelse og holde på en jobb. At de er flyktige og hopper fra det ene til det andre. Det er sikkert variasjoner her, men er det en tommelfingerregel, og sier det i så fall noe om "graden" av psykopati?
Nei, vi har ingen slik tommelfingerregel. Men vi ser ofte en ustabil livsstil, ofte begrunnet med at psykopatene ikke synes "nåværende jobb er god nok for meg"
KR
Dårlige mennesker Sendt inn av anonym, 4. desember kl. 17:58 Det er vel fullt mulig at noen av de kriminelle som har fått en diagnose, rett og slett bare er hensynsløse mennesker som har tatt veldig dårlige valg? Jeg synes det er litt skummelt at noen kan gjemme seg bak en diagnose, uten å måtte stå for at de faktisk ikke tenkte på andre enn seg selv og var ute etter å gjøre skade, selv om de er mentalt friske. Det finnes friske, dårlige mennesker blant oss.
Det er neppe riktig å si at kriminelle kan gjemme seg bak en personlighetsdiagnose. Personlinghetsforstyrrelser gir ikke fritak for straff (i motsetning til psykoser), og de kvalifiserer ikke for nedsatt straff. Derimot kan de i mange tilfeller tillegges en viss vekt når man skal vurdere fare for gjentagelse av straffbare handlinger.
KR
Dyssosial personlighetsforstyrrelser Sendt inn av Siv, 4. desember kl. 18:13 Hvorfor brukers ikke Narsisisme mere i Europa? Dette er jo også en sykdom som ligner psykopatiske.

Mener "Borderline" personlighetsforstyrrelse kan ligne mest på psykopaten om de er riktige dysosiale i tilegg.
Mange personlighetsforstyrrelser har overlappende trekk.
KR
Medfødt? Sendt inn av Knut Bredal, 5. desember kl. 10:46 Hei

For 47 år siden, i dag, kom jeg til verden, født av en psykopatisk mor. Jeg har skrevet tre bøker om temaet, som jeg fremdelses jobber med. Det er skrevet mange bøker om hva psykopati er. Såvidt meg bekjent ingen som sier noe om hvorfor. Det er der jeg har mitt fokus. Følgelig kunne det vært fint å få vite litt mer om hva disse tvillingstudiene belyser? Er dette noe som er utgitt?
Det finnes flere tvillingstudier. Du kan f.eks søke på Frick, på Moffitt, på Caspi, og så komme deg viere fra referanselistene der.
KR
behandling Sendt inn av navn, 4. desember kl. 18:28 Hvordan legger dere opp behandling av personer med dyssosial personlighetsforstyrrelse, og hva går den ut på?
Forskjellige behandlere vil benytte forskjellig behandling. En kognitiv atferdsterapeutisk innfallsvinkel med fokus på endring av atferd vil ofte være et valg, men mange metoder prøves ut. Det synes ikke som om innsiktsrettet terapi er å anbefale.
KR
Psykopat eller asperger`s Sendt inn av Sita , 5. desember kl. 10:39 Hvordan kan man være sikker på at det er psykopati og ikke Asperger`s? Asperger`s har mye til felles med Psykopati.
Kan du si litt om hvordan man blir følelsesmessig avstumpet? Jeg tror de aller fleste er født gode.
Det finnes flere forskjeller mellom en med Asperger og en med psykopati. Bare for å nevne en lett synlig ting: en psykopat vil som oftest være en notorisk løgner, en med Asperger kan nærmest ikke lyve. Det er mye annet også, som det vil føre for langt å komme inn på her.
KR
Barn av psykopater Sendt inn av janne, 4. desember kl. 19:14 Hei

Jeg lurte på hvordan barn av personer med personlighetsforstyrrelser påvirkes i oppveksten. Hvordan behandler de barna sine, og er det gjort noen studier på hvor mange av disse barna som "arver" forelderens lidelse? Hvor sannsynlig er det at de har arvet den genetiske sårbarheten, og hvor sannsynlig er det at oppvekstmiljøet trigger lidelsen?
Det finnes flere studier av hvordan barn av personer med personlighetsforstyrrelser påvirkes, og det finnes studier om arv og miljø ved personlighetsforstyrrelser. Jeg kan ikke gi noen referanseliste her.
KR
Rykter om psykopat Sendt inn av Ola Nordmann, 4. desember kl. 19:21 Hei!

Min tidligere samboer som jeg har barn sammen med har spredd rykter om at jeg er psykopat. Det begynte da det ble slutt mellom oss.
Og det ryktet har ikke stoppet. Ikke har jeg orket å prøve heller, ettersom gode forklaringer omtrent bekrefter at jeg nettopp er psykopat.
Jeg har tidligere sjekket disse listene i frykt for at det stemmer, men syns ikke jeg passer inn.

Men til spørsmålet; er det mange som opplever at dette begrepet blir grovt misbrukt?
For min del har jeg blitt veldig preget av det og er mye mer innelukket og redd for å vise slike tendenser blant folk.
Jeg er livredd for at folk skal se på meg og si at der ser dere; han er psykopat.

Syns det er livsfarlig. Jeg har i perioder vært langt nede pga dette. Hun bare ler.

Er det mulig å få sjekket seg 100% ut av dette og få det på papiret?
Jeg har allerede sagt en del om misbruk av diagnoser.
KR
personlighetsforstyrrelse Sendt inn av greytass, 4. desember kl. 19:30 Er alle med diagnosen personlighetsforstyrrelse mer eller mindre psykopater?
Nei langt ifra. Det er flere personlighetsforstyrrelser som slett ikke har likhetstrekk med psykopater.
KR
Har vi ikke alle psykopatiske trekk? Sendt inn av Morten, 5. desember kl. 10:34 Har ikke alle mennesker psykopatiske trekk?
Se tidligere svar.
KR
Empati Sendt inn av Bente Haugen, 5. desember kl. 10:32 Min erfaring er at mennesker på psykopati, er intelligente mennesker som muntlig har empati - fordi de alltid "vet" hva de skal si. Adferd og handlingsmønstra derimot, viser total mangel på empati. Er dette "normalt" for mennesker med denne diagnosen, og er dette din erfaring også?
Jeg har nok møtt en hel del personer som vi gjerne sier uttrykker seg taktisk.
KR
Psykopat selv? Sendt inn av Studenten, 5. desember kl. 10:31 Hei. Jeg studerer psykologi, og synes jeg kan kjenne meg igjen i omtrent alle diagnosene i boken - til og med dyssosial personlighetsforstyrrelse. Jeg håper dette uttrykker at jeg er empatisk, men på den andre siden: hvordan kan man selv vite hvor psykopatisk man er? Kan man være bare litt psykopat, eller periodepsykopat?
De fleste av oss vil ha noe trekk fra mange diagnoser, kanskje også varierende over tid.
KR
Avkreftende personlighetstrekk? Sendt inn av Anonym, 4. desember kl. 19:44 Hvis man overfor en venn mistenker diagnosen pga. sammenfall med symptomene artikkelen nevner og observasjon over langt tid, finnes det noen "avkreftende" symptomer en kan se etter? M.a.o. finnes det noen trekk man vanligvis fremhever ved avkreftelse av et kanskje-tilfelle?
All psykiatrisk diagnostikk vil basere seg på et helhetsbilde. Jeg kjenner ikke til enkelttrekk som kan bekrefte eller motbevise diagnosen.
KR
Hva kan en gjøre for å overbevise en psykopat om å gå til behandling? Sendt inn av KathV, 5. desember kl. 10:30 Hvis man lever i et forhold med noen man tror kan ha denne diagnosen. Hva kan man gjøre / si for å få vedkommende til å forstå at den trenger hjelp, all den tid fornektelse er et av hovedtrekkene ved sykdommen?
Det er rett og slett vanskelig.
KR
Metode Sendt inn av Are, 4. desember kl. 20:28 Hvis en legger til grunn at psykopati har visse biologiske forutsetninger (som det tilsynelatende fremgår av artikkelen) , vil ikke en naturlig del av diagnosearbeidet være å undersøke om disse forutsetningene er tilstede hos en tiltalt ?

Hvis de biologiske forutsetningene ikke er tilstede så må en jo utelukke psykopati som konklusjonselement.
De biologiske forskjellene mellom psykopater og ikke-psykopater er noe som man har noe kunnskap om på gruppenivå, dvs forskjellene vises hvis du sammenligner en gruppe psykopater og en gruppe ikke-psykopater. Ingen av disse forskjellene er av en størrelsesorden som vi kan benytte på individnivå. En biologisk test for diagnosen ligger nok langt frem i tid.
KR
Dyssosiale i arbeidslivet Sendt inn av Kjersti, 4. desember kl. 20:54 Hva bør en gjøre dersom en tror at en har med en dyssosial leder eller en dyssosial kollega å gjøre? Jeg har en kollega som har en del slike trekk og jeg har valgt å holde meg mest mulig unna han og å stryke han med hårene når det lar seg gjøre. Ellers er det vel ikke uvanlig at folk som er i konflikt tenker at den andre er "psykopat", uten at det nødvendigvis er tilfellet.
Klare grenser og ryddige forhold er generelt gode råd. Det er helt riktig at begrepet fort blir misbrukt når man kommer i konflikter. Husk: man kan godt være en drittsekk uten å være psykopat.
KR
Psykopat Sendt inn av Lars Johan Berge, 4. desember kl. 21:07 Jeg har aldri møtt eller hørt om en psykopat som selv innser at han er en psykopat !!
Det har heller ikke jeg.
KR
forskjeller mellom psykopati og personlighetsforstyrrelser Sendt inn av Karianne, 5. desember kl. 10:21 Hvordan kan man snakke om psykopati som en diagnose når den ikke er i DSM-IV?
Hvorfor kommer psykopater under diagnosen dyssosial personlighetsforstyrrelse når psykopati er mye mer enn bare dyssosial personlighetsforstyrrelse, og det er flere forskjeller mellom dem?
Begrepen antisosial personlighetsforstyrrelse, dyssosial personlighetsforstyrrelse og psykopati prøver alle å fange opp de samme personene, dvs de med dyssosiale trekk og alvorlige mangler i følelseslivet. Man kan sammenligne det med å kaste ut fiskegarn, avhengi av maskevidden vil det variere med hvor mange fisk du fanger. Betegnelsen psykopat krever mer enn antisosial perosnlighetsforstyrrelse.
KR
Endring Sendt inn av Lene, 5. desember kl. 10:18 Kan en med dyssosial personlighetsforstyrrelse, gjennom terapi, virkelig forbedre seg, eller det kun manipulasjon og løgn som er målet. Kan man noen gang virkelig kunne stole på en som har fått DP diagnose?
Det vil vel være individuelt i hvor stor grad man kan forbedre seg. Vi sier av og til at man kan behandle psykopaten men ikke psykopatien, dvs. at man satser på en atferdsendring selv om den uderliggende forstyrrelsen fremdeles vil være der.
KR
Vel vel Sendt inn av Jomar Hesjestad, 4. desember kl. 22:27 Når jeg ser på kriteriene for psykopati så får jeg nesten en fornemmelse av at dette er kriteriene for å bli en suksessrik stortingspolitiker, eller journalist forsåvidt. Nok av grandiose selvbilder der for å si det slik.
Hehe. Og noen sier at forskjellen på an psykolog og en psykopat i hovedsak er et lønnsspørsmål (psykopaten tjener bedre).
KR
Avkreftende symptomer? Sendt inn av Anonym, 5. desember kl. 10:17 finnes det trekk som noen en vurderer om kanskje er dyssosial kan ha som typisk avkrefter at en slik diagnose kan være tilfelle?
Jeg kan ikke umiddelbart komme på enkelttrekk, en diagnose baseres på et helhetsbilde.
KR
manglende empati Sendt inn av Renate, 4. desember kl. 22:41 hva bør de som er i forhold med mennesker med mange psykopatiske trekk gjøre for å komme seg fri og tørre å gjøre det.. spesielt når det er barn involvert?
Se forrige svar.
KR
Å forholde seg til en psykopat Sendt inn av Aina, 4. desember kl. 23:07 Hei. Hva er dine råd for å best mulig skjerme seg for psykopatens ødeleggende adferd ? I mitt tilfelle er det faren til barnet mitt som har disse trekkene ved sin personlighet.
Å ha klare grenser er et generelt råd. Overfor psykopater gjelder i høyeste grad å "ikke gi lillefingeren".
KR
Hvem har ansvaret? Sendt inn av Siv , 4. desember kl. 23:11 Jeg tror at mye kriminalitet kunne vært unngått hvis utagerende adferd hadde blitt plukket opp allerede i barndommen. Mange foreldre kjemper i årevis for å få time hos ppt og bup.. ofte er det for sent når de endelig har nått frem i køen... Siden det sies at slike diagnoser starter allerede i barndommen, burde ikke styre og stell ta ansvar når barna blir voksne og havner på skråplanet?
Det er bred enighet at man bør prioritere tidlig intervensjon ved alvorlige atferdsproblemer. Hvorvidt det virkelig har effekt, vet vi for lite om. Det er mange vanskeligheter ved tidlig diagnostikk, både etisk og praktisk.
KR
Ødeleggende med legmannsdiagnoser? Sendt inn av Berit, 5. desember kl. 10:06 Er det ikke et stort problem at folk uten bakrunn i psykologi eller psykiatri "diagnostiserer" folk rundt seg som "psykopater", og dermed avvfeier dem som "onde" mennesker uten følelser? Jeg ser bl.a. at mange mener at ekskone/-mann kan være psykopater. Det finnes mange ulike personlighetsforstyrrelser som det er veldig lite fokus på, pluss at det tydeligvis er mye sykeliggjøring av all atferd man ikke helt forstår. Dette kan vel være potensielt veldig ødeleggende for dem som stemples?
Det er et stort problem at psykiatriske diagnoser blir midbrukt og også brukt som skjellsord. Dette gjør at man med ujevne mellomrom lager nye begreper, som i utgangspunktet skal være mindre stigmatiserende. Men psykopatene forsvinner ikke om vi kaller dem noe annet. Diagnosen bør imidlertid forbeholdes de som kvalifiserer for det, ikke allverdens mennesker som man tilfeldigvis misliker.
KR
Personlighetsforstyrrelser Sendt inn av Jenny, 5. desember kl. 10:03 Hvilke personlighetsforstyrrelser er det vanskeligst å leve normalt med?
Hvilke betegnes som "negative" personlighetsforstyrrelser?

Hvordan skal en som har personlighetsforstyrrelse få hjelp når helsevesenet bruker så lang tid at man holder på å gi opp å prøve?
Hvor finner man spesialister i personlighetsforstyrrelser?
Noen personlighetsforstyrrelser går mest utover den som har den, andre går mest tuover omgivelsene. Jeg har vanskelig for å se for meg en "positiv" personlighetsforstyrrelse. Mange spesialister innen psykisk helsevern kan ha kompetanse på personlighetsforstyrrelser, men det er nok et kapasitetsproblem og en kamp om ressursene, noe mange lider under.
KR
Diagnose Sendt inn av Henrik, 5. desember kl. 10:02 "I en tilleggserklæring én måned seinere kom de til at han også, under tvil, oppfyller kravene til diagnosene pedofili og sadomasochisme. Sistnevnte ble fjernet som diagnose av Helsedirektoratet i fjor."

Hvordan kan han få en diagnose som ikke lenger finnes?
Det regner jeg med at de sakkyndige redegjør for.
KR
Hva med meg...?? Sendt inn av Monica, 5. desember kl. 09:56 Min eksmann har overfor både familie, venner og sakkyndige hevdet at jeg er "psykopat". Han har brukt disse kriteriene som bevis, og ja noen av dem passer på meg. Jeg kan bli sint, jeg har brutt ut av to langvarieg forhold (10 år), jeg har i løpet av livet ikke alltid fortalt sannheten...

Selv tenker jeg at jeg er et menneske som alle andre - med noen gode og noen dårligere sider. Men blir også fryktelig usikker - kan det faktisk være sånn at jeg er "psykopat" og er skadelig både for meg selv, mine barn og min familie...

Er det slik at du er "psykopat" dersom flere av kriteriene kan stemme og er det ikke nyanser av hvor godt de passer???
De fleste mennesker vil fylle ett eller flere av kriteriene for personlighetsforstyrelser. Det er sammensetningen, mengden og alvorlighetsgraden som avgjør om diagnosen er oppfylt.
KR
Erkjennelse av egen sykdom Sendt inn av Barn av psykopat, 5. desember kl. 01:42 Jeg er den første til å skrive under på at å snakke fornuft til en psykopat, er et håpløst prosjekt. Jeg lurer likevel på et par ting etter å ha lest artikkelen ovenfor. Har du noen gang hørt om eller opplevd at en psykopat har erkjent at han eller hun er psykopat? Vil dette ha betydning for muligheten for behandling? Hva skal i så fall til for at psykopaten kan komme frem til denne erkjennelsen? Vil en hjerneskanning kunne påvise ovennevnte funsjonssvikt hos alle med denne lidelsen?
Jeg har ikke opplevd at en psykopat har hatt innsikt i at han er psykopat, og det er klart at dette har betydning for behandlingen ("Hvorfor skal jeg i behandling, det er ikke noe galt med meg, men med resten av verden").
Hjerneskavvning vil ikke påvise funksjonssvikt hos alle, det er på gruppenivå man ser forskjellene, det er ganske ubrukelig på individnivå.
KR
Diagnoser i psykiatrien Sendt inn av Fant E. Strek, 5. desember kl. 02:43 Det virker som om diagnoser i psykiatrien ofte er basert på en liste over kriterier som kjennetegner "sykdommen". Jeg finner dette noe underlig, da årsaken bak personlighetstrekkene kan være veldig forskjellige og gjerne ikke relaterte til hverandre. For meg virker det som om denne kategoriseringen av personligheter inn i diagnoser ofte kan gi et naivt perspektiv på hvordan og hvorfor en person er som den er. Mitt spørsmål til deg er: Hvorfor er det et så stort fokus på kategorisering / diagnoser i psykiatrien? Hadde man vært tjent med et mer individualistisk opplegg?
Jeg er også sterkt kritisk til tenkningen om kategorier, det vi ser i praksis er jo at folk har trekk fra både ene og den andre kategorien, og i større og mindre grad. De nye diagnosemanualene som kommer snart, vil nok fokusere mere på dimensjoner. Diagnoser kan ha stor verdi når fagfolk skal kommunisere med hverandre, og når vi skal forske på årsaker og behandlinger.
KR
Biologi vs. miljø Sendt inn av Thomas, 5. desember kl. 09:49 Hvordan vet man at fremtredende trekk av psykopati skyldes biologi og ikke miljø?
Man tenker vel i hovedsak biologi i samspill med miljø. Men det finnes bl a ganske store tvillingstudier på området, en type studier som er vanlige i spørsmål om arv og miljø.
KR
psykopat Sendt inn av Karianne, 5. desember kl. 09:47 Vet psykopater at de er psykopater?
Stort set nei.
KR
Bryte kontakt? Sendt inn av F. Hanche-Olsen, 5. desember kl. 09:44 Er det best å sette et endelig punktum i forhold til et menneske som bare raserer livet og som har fått diagnosen dyssosial? Selv om det er barn inne i bildet? Vil man ikke gå til grunne om man ikke stopper opp for å bli utsatt for ondskap?
Hvorvidt man skal råde folk som lever i parforhold med personer med psykopatiske trekk til å avslutt forholdet, er et tve-egget sverd. På det ene siden er det klart best å komme seg ut, men på den andre siden ser vi at det kan trigge svært skadelig atferd.
KR
Biologi vs. miljø Sendt inn av Thomas, 5. desember kl. 09:42 Du sier i intervjuet med Dagbladet at sosiale omstendigheter alene ikke kan skape en psykopat, men at biologiske forutsetninger må ligge til grunn for psykopatien. Mener du at det er mulig for mennesker som har dette "psykopatgenet" å utvikle lidelsen psykopati helt uten at negative sosiale faktorer (f.eks. traumer) også er til stede?
Tilsynelatende ja. Det ser ut som om noen kan ha så fremtredende trekk at avviket utvikler seg uansett omstendigheter. I andre tilfeller igjen vil man ha en klar effekt av samspill med miljøbetingelser.
KR
Funksjonssvikt i hjernestrukturer Sendt inn av Thomas, 5. desember kl. 09:32 Kirsten Rasmussen, du sier i intervjuet med Dagbladet at forstyrrelsen, altså psykopatien, skyldes en funksjonssvikt i enkelte hjernestrukturer, og at dette er noe vi vet fordi man har funnet bevis for det ved hjelp av hjerneskanning. På hvilken måte mener du at slik funksjonssvikt i enkelte hjernestrukturer kan kureres?
Jeg har ingen formening om at funksjonssvikt i hjernen kan "kureres". Men biologi er ikke det samme som sjebne, man kan vel godt tenke seg å få til atferdsendringer uten at det underliggende endres så mye.
KR
Psykopati i befolkningen Sendt inn av Kristoffer, 5. desember kl. 09:35 Hei! Hvor utbredt er psykopati i befolkningen? Er psykopater generelt farlige, eller er det bare under visse omstendigheter?

Jeg leste om en litt eldre drapssak hvor en ung mann kidnappet, voldtok og drepte ei utviklingshemmet jente. Da rettspsykiaterne undersøkte ham fant de ingen sjelelige defekter eller personlighetsforstyrrelser. Hvordan kan en mann begå slike handlinger og fortsatt være ''normal''?
Det kommer litt an på hvilken definisjon du legger i begrepet. Med utgangspunkt i Hare's psykopatisjekkliste antar man at forekomsten er 1/2 - 1%.
Det er ingen nødvendig sammenhaeng mellom "gale" handlinger og "gal" person.
KR
Selvinnsikt Sendt inn av Eirik, 5. desember kl. 09:34 I saken overfor, viser helikopterlegen til kunnskap om dyssosial personlighetsforstyrrelse. Han mener selv han ikke oppfyller kriteriene, noe som man lett kan tro ham på siden han er utdannet lege og kjenner diagnosemanualen for psykiatri. Som lege har han et yrke som går ut på å hjelpe mennesker. I tillegg innrømmer han at han har gjort noe galt, og sier at han ikke skal gjøre det igjen.

Hvordan kan disse faktorene likevel forklare at "Helikopterlegen" har en dyssosial personlighetsforstyrrelse?
Jeg har aldri møtt helikopterlegen og kan ikke svare på spørsmål om enkeltpersoner.
KR
Behandling Sendt inn av Eirik, 5. desember kl. 09:23 Psykologer jeg har snakket med, sier at det er umulig å behandle en person som anser seg selv som ufeilbarlig og perfekt slik gjerne psykopater gjør. Den terapeutiske samtalen avhenger i sin natur av at pasienten innser at vedkommende har et problem.

Hvorfor ønsker man likevel å behandle slike personer, enda det er en utbredt oppfatning at det er en umulig oppgave? Finnes det forskning som støtter opp under at behandling av psykopater faktisk virker, hvis man eliminerer usikkerhetsmomenter som avansert manipulasjon fra pasienten?
Innen forskning anser vi ikke ting som umulig, men det råder ingen uttalt behandlingsoptimisme innen feltet. Tatt i betraktning hvilken skade psykopater påfører andre, fysisk, psykisk, samfunnsmessig og økonomisk, så har vi ikke lov til å la være å prøve. Selv et lite behandlingsfremskritt kan ha store konsekvenser.
KR
Forskning mødre som anmelder far for seksulle overgrep for å hindre samvær Sendt inn av F. Olsen-Hanche, 5. desember kl. 09:26 Har vi noe tall på hvor utbredt dette er? Jeg leste en nederlansk undersøkelse som viste at i 95% av tilfellene (i høykonflikt-skilsmisser) var anmeldelsene falske? Har vi noen norsk forskning på dette?
Ikke det jeg vet.
KR
Unøyaktig begrep Sendt inn av Olav, 5. desember kl. 09:27 Finner du det problematisk at dagens psykopat-kriterier tar for mye hensyn til adferd fremfor personlighet? Testen til Robert Hare fanger kun opp psykopater uten selvkontroll som allerede er i fengselssystemet. Bør dyssosial personlighetsforstyrrelse og psykopati defineres som to adskilte tilstander (man kan ha det ene uten å ha det andre, eller ha begge)? Hvorfor klarer ikke dagens definisjoner å fange opp de tilsynelatende velykkede psykopatene?
Det foregår en stor diskusjon blant forskere om hvor stor vekt man skal legge på antisosiale atferder. Men det er enighet om at de følelsesmessige mangelene er viktig. De såkalt vellykkede psykopatene er per definisjon vanskeligere tilgjengelig for undersøkelser.
KR
Psykologers kompetanse for å avsløre psykopati Sendt inn av F. Olsen-Hanche, 5. desember kl. 09:24 Er det riktig at psykologers og sosionomers kompetanse til å avsløre psykopati er sterkt varierende? Hvorfor er det i tilfelle slik, når dette som regel er årsak til mange konflikter både i hjemmet og på jobben?
Alle psykologer skal ha grunnleggende kompetanse i psykiatrisk diagnostikk. Men også psykologer har forskjellige fordypningsområder. Psykopater er i tillegg eksperter til å manipulere og forestille seg.
Hva sosionomer skal kunne av psykiatrisk diagnostikk vet jeg ikke noe om.
KR
Hva gjør de når de blir tatt i løgn? Sendt inn av F. Olsen-Hanche, 5. desember kl. 09:20 De fremsetter ofte løgnaktige historier, noen ganger kan fakta bevises. Hvordan reagerer de da?
Da kommer de glatt med en bortforklaring, de skammer seg ikke over å bli tatt i løgn.
KR
Barn av psykopater Sendt inn av F. Olsen-Hanche, 5. desember kl. 09:18 Jeg går ut fra at psykopater ikke heller tar hensyn til mindreårige barn? Kan de virkelig bruke barn for å ramme sin tidligere ektefelle i en skilsmisse, som å anmelde far for seksuelt overgrep, for deretter å orientere alle og enhver om denne anmeldelsen? Til og med perifere mennesker som de treffer på t-banen? Ka hevntanken være så sterk at de gir blaffen i å kompromittere egne små barn?
Svaret er ja: Psykopater kan utmerket godt være i stand til det.
KR
Om manglende empati Sendt inn av Stein Hoftvedt, 5. desember kl. 05:35 Ser at kravene til hhv. "Dyssosial personlighetsforstyrrelse" og "psykopati" er svært omfattende og detaljerte. Men ett viktig trekk ser ut til å være grunnleggende, nemlig det vi enkelt kaller "manglende empati", eller hensyn til andre menneskers følelser og lidelser. Er dette egentlig en sykdom som kan behandles, eller er det en "personlighetstype" som en er eller ikke er? Spør mest fordi det man gjerne oppfatter som "hverdagspsykopater" som man (heldigvis sjelden) kan møte for eksempel i arbeidslivet, sjelden har "hele rekka" som i diagnoseprotokollen.
Manglende empati er helt riktig et sentralt trekk ved Dyssosial personlighetsforstyrrelse og psykopati. Men det forekommer også ved andre lidelser, eksempelvis kan det forekomme ved autisme-lidelser og det kan opptre i psykoser. Hvovidt manglende empati i seg selv kan behandles er et omstridt spørsmål, men ikke møtt med særlig optimisme i fagmiljøer.
KR
Kan psykopati motbevises? Sendt inn av Eirik, 5. desember kl. 09:15 Jeg tror mange ikke-psykopater ville forsvart seg på samme måte som "Helikopter-legen". Er det i det hele tatt mulig å bevise for omverdenen eller seg selv at man ikke er psykopat?
Diagnosen har klare kriterier. Hvis det kan godtgjøres at kriteriene ikke er til stede, så vil ikke personen ha diagnsoen.
KR
Faretegn Sendt inn av Frida, 5. desember kl. 07:54 Hva bør man være obs på i et forhold, om man mistenker at partneren har en personlighetsforstyrrelse?

Eksempelvis manipulering, emosjonell ustabilitet, i tilfelle dyssosial: grandiositet, empati.
KR
Frisk? Sendt inn av Stine, 5. desember kl. 07:55 Dersom en person har en personlighetsforstyrrelse, og hatt notorisk adferd gjennom mange år - som løgn og utroskap - er det da mulig at vedkommende kan bli frisk og fungere i et forhold igjen?
Ingenting er umulig. Men man anser alvorlige personlighetsforstyrrelser som nokså motstandsdyktige mot behandling.
KR
kan personen vise ekte omsorg? Sendt inn av Britt, 5. desember kl. 07:58 Kan en person som har en dyssosial personlighetsforstyrrelse likevel vise ekte omsorg og kjærlighet for partneren, og mene det?

Og samtidig vise dette overfor en annen enn partner, og mene dette også?

Hvordan rettferdiggjør en person med dyssosial personlighetsforstyrrelse handlingene sine?
Vi har ikke grunnlag for å si at no som helst er umulig, men en med dyssosial personlighetsforstyrrelse vil nok helst ivareta "sin eiendom" i form av partner eller barn.
KR
advarsler Sendt inn av Charlotte, 5. desember kl. 08:03 Kan det ha noen hensikt å advare nær familie til en man mistenker har dyssosial personlighetsforstyrrelse, for å gjøre dem oppmerksom på at vedkommende trolig trenger hjelp?

Eller kan dette virke mot sin hensikt?
Umulig å besvare uten å kjenne saken. Det kan slå begge veier.
KR
Mødre med psykopatiske trekk Sendt inn av Marie, 5. desember kl. 09:03 Det finnes mødre med psykopatiske trekk.Jeg vokste opp med en "sjarmør og tyrann mor";som enebarn.
Finnes det forskning på dette området ?
Vi vet alt for lite om kvinnelige psykopater. I tillegg har vi også lite forskning på psykopater utenfor retts-systemet.
KR
Falske anmeldelser Sendt inn av F. Olsen-Hanche, 5. desember kl. 09:04 Hverdagspsykopatene kommer ofte til syne i bitre skilsmisser, og de klarer som regel å føre både sakkyndige og retten bak lyset. Noen anmelder sågår ektefellen for seksuelt misbruk av barn, og setter i gang en omfattende og vanskelig sak for den andre. Hvorfor er de så vanskelige å avsløre?
Her syns jeg Hervey Cleckley's boktittel sier mye: Tha mask of sanity. De opptrer på en måte som ikke gir mistanke om at det er noe galt, de kan være overbevisende og manilpulerende.
KR
gode og dårlige perioder Sendt inn av Britt, 5. desember kl. 08:51 Kan en person med dyssosial personlighetsforstyrrelse ha "gode" og "dårlige" perioder? Slik at vedkommende i det gode periodene forsøker å oppføre seg og skjønner hvordan han ellers sårer andre, mens han i dårlige perioder ikke har denne innsikten?
Personer med personligehtsforstyrrelser kan fremstå forskjellig til forskjellig tid og under forskjellige omstendigheter. At en person med dyssosial personlighetsforstyrrelse kan prøve å oppføre seg annerledes en tid, vil nok ikke være en umulighet.
KR