Farlig sammenfall mellom politikerinteresser og medieinteresser.

Tips oss 2400
Hva husker vi nordmenn fra den første ukas forhandlinger i Durban? Vel, om vi har fulgt med på NRK Dagsrevyen: Ingenting annet enn at forhandlingene åpnet med kulturinnslag, og at forventningene er beskjedne. Det var alt som hadde blitt rapportert frem til lørdag 3. desember. Søndag 4. desember minner riktignok Dagsrevyen oss seere på at det foregår noe i Durban. De sendte to reportasjer, én om øygruppen Maldivene som synker i havet, og én om fattige sørafrikaneres avhengighet av kull. Alt vi fikk vite om klimaforhandlingene var at verdens toppledere vil ankomme Durban neste uke (altså denne uka).

Kanskje er politikerne redde for å tape makt om de vier seg til miljøsaken. Den folkelige viljen til oppofrende tiltak er langt ifra stor. Derfor mener jeg man må forvente mer av media enn av politikerne. Pressen, og da i særdeleshet NRK Dagsrevyen (som ikke er avhengig av salgstall, men blir finansiert via lisenssystemet), både kan og bør ta mål av seg til å sette agendaen. Pressen liker dessuten å briske seg med sitt samfunnsansvar.

Likevel har Dagsrevyens seere knapt fått vite noen ting fra Durban-møtets første uke. Hvorfor har ikke politikere blitt konfrontert med sin ansvarsfraskrivelse? Hvorfor blir ikke byråkrater grillet på harde fakta? Hvorfor har pressen isteden ukritisk videreformidlet det ubehagelig sedate credoet om at det knytter seg små forventninger til møtet i Durban? Dreier det seg om en bevisst bortvending fra miljøsaken? Eller er journalistene forblindet? Har vi gått lei? Seks dager inn i vår tids kanskje viktigste politiske møte har Dagsrevyens formidling begrenset seg til en 30 sekunders reportasje i føljetongen «utenriksstoff i kortform». Samtidig kan jeg sjokkert konstatere at Dagsrevyens dekning av energirelaterte saker den siste uka i stor grad handler om å rehabilitere norsk olje- og klimapolitikk.

26. november fikk Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg nærmest uimotsagt advare mot for sterke krav om klimakutt på hjemmebane. 27. november kunne vi høre Lars Sigurd Sunnanå fortelle om norske oljeselskapers suksess i Angola, hvor oljevirksomheten til havs nå er større enn i Norge. 1. desember får vi gladnyheten om at Aker Solutions vil legge hovedkontoret for gassvirksomhet i Tromsø, for å være klare til gasseventyret i nord. 2. desember videreformidler NRK Statoils ønske om omfattende skattereduksjon for å gå inn i Stockman-feltet. 4. desember, samme dag som Søndagsrevyen melder om at Maldivene er i ferd med å synke i havet, kan journalist Jøte Toftaker melde om fulle ordrebøker i verftsindustrien, grunnet nye petroleumsfunn langs norskekysten og i nord. Hurra! Heller ikke Aftenposten, VG eller Dagbladet har maktet, eller ønsket, å sette fokus på forhandlingene i Durban den siste uka.

Istedenfor miljø handler overskriftene her hjemme nå om himmelske gassfunn. Hvorfor? Slik jeg ser det har finanskrisen i Europa preget norsk presse. Man skulle nesten tro at frykten for å kjenne de dårlige tidene på pungen preger redaksjonelle valg. I hvert fall har finanskrisen fått frem pressens «koselige» ansikt: Den har blitt opportun og samfunnsoppbyggende. Den siste uka har vi sett et farlig sammenfall mellom politikerinteresser og medieinteresser. Det ensidige og sammenfallende fokuset på petroleum og økonomi innsnevrer meningsutvekslingen, og reduserer den folkelige viljen til å ta miljøutfordringene på alvor.
Lik Dagbladet Kultur på Facebook.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • Den lange veien hjem

    Den lange veien hjem

    Å råde unge jenter til å passe på seg selv, er ikke det samme som å gi dem skylden for voldtekt. (416 innlegg) Les mer

  • Arbeid til flyktninger

    Arbeid til flyktninger

    Når vi i dag snakker om 8000 flyktninger til Norge, vender mine tanker tilbake til vinteren 1944, da vi hadde mange ganger 8000 flyktninger i Norge. (367 innlegg) Les mer

  • Ingen bibelsk løsning

    Ingen bibelsk løsning

    Selv om det å miste jobben er en personlig krise for den det gjelder, er ikke dommedag kommet. (198 innlegg) Les mer

  • Manglende samsvar mellom liv og lære, svekker troverdigheten

    Manglende samsvar mellom liv og lære, svekker troverdigheten

    Når ledende klima- og miljøengasjerte mennesker ikke bryr seg med å redusere egne utslipp, kan dette oppfattes som et tegn på at klimasituasjonen ikke er så alvorlig. (194 innlegg) Les mer

  • Ser du det ikke før du forstår det?

    Ser du det ikke før du forstår det?

    Inga Marte Thorkildsens bok «Du ser det ikke før du tror det» fremmer uriktige påstander om ADHD, som kan føre til at barn fratas helsehjelp og mister sine rettigheter. (168 innlegg) Les mer

  • Mannen som trosset Hitler

    Mannen som trosset Hitler

    August (26) nektet å gjøre nazihilsen. (146 innlegg) Les mer

  • Øystein Djupedal har meldt seg ut av SV og inn i Ap

    Øystein Djupedal har meldt seg ut av SV og inn i Ap

    Syria-håndteringen fikk begeret til å renne over. (135 innlegg) Les mer

  • Den grove utnyttelsen av midlertidig ansatte

    Den grove utnyttelsen av midlertidig ansatte

    Prekariatet er den raskest voksende klassen i verden. (123 innlegg) Les mer