Litauerne Leonora Cepukaitiene (25) og Vitalijus Tamasauskas (32) vasket for Nav for langt under tariff, så ble Leonora gravid.

Tips oss 2400

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips
ERSTATNING: Både Leonora Cepukaitiene og Vitalijus Tamasauskas fikk sparken i Katzo Renhold. Begge ble tilkjent erstatning, men pengene kom aldri. Foto: Marius Huse

ERSTATNING: Både Leonora Cepukaitiene og Vitalijus Tamasauskas fikk sparken i Katzo Renhold. Begge ble tilkjent erstatning, men pengene kom aldri. Foto: Marius Huse

LILLEHAMMER (Dagbladet): - Dagen etter at jeg fortalte om graviditeten fikk jeg beskjed om at jeg hadde fått sparken, sier litauiske Leonora Cepukaitiene (25). Hun startet å jobbe for Katzo Renhold i 2010. Jobben var å vaske flere kafé- og butikklokaler i Lillehammer. I tillegg vasket hun Nav-kontorene i byen. Da hun på vårparten fortalte at hun var gravid, fikk hun sparken.

- Jeg håper jeg finner meg en bedre jobb etter hvert. Det var vondt å bli behandlet så dårlig, sier Cepukaitiene. I dag er sønnen hennes, Tomas, litt over en måned gammel.

Beklaget oppsigelsen

Etter Cepukaitiene ble sagt opp, stevnet Norsk Arbeidsmandsforbund selskapet for uriktig oppsigelse. Dette endte med rettsmekling ved Sør-Gudbrandsdal tingrett 18 august i år, hvor de ble enige om at «Katzo Renhold og Service AS beklager oppsigelsen av Leonora Cepukaitiene og den belastning oppsigelsen har påført henne og betaler i oppreisningserstatning 32.500 kroner innen to uker fra i dag».

En annen som vasket på Nav var Vitalijus Tamasauskas (32).

- Sjefen min ropte at hvis jeg ikke godtok arbeidsforholdene jeg jobbet under, så kunne jeg bare reise tilbake til Litauen, sier han.

- Jeg ble truet

Tamasauskas startet å jobbe for Katzo Renhold 2009. Litaueren forteller at han fikk sparken fordi han hadde fagorganisert seg og krevde tariffavtale.

- Han begynte å true meg og sa at hvis jeg fortalte noen om hva som foregikk i selskapet ville det være slutten for meg, sier han. I sommer ble han sagt opp.

- Det var spesielt å gå til Nav for å be om hjelp. Jeg hadde jo vasket lokalet bare noen måneder før, sier Tamasauskas.

Også Tamasauskas sak endte i rettsmekling. Han fikk 115.000 kroner i erstatning. Men pengene fra Katzo kom aldri. Verken til Cepukaitiene eller Tamasauskas.

- Jeg var villig til å legge dette bak meg, men nå må jeg fortsette å kjempe, sier Tamasauskas.

Konkurs før rettsmøte

Sist mandag forsøkte de på nytt å kreve pengene hos Sør-Gudbrandsdal tingrett. En time før rettsmøtet skulle starte, erklærte renholdsselskapet seg konkurs.

«Vi ønsker ikke å gå i detalj på arbeidsforholdet, men vil presisere at graviditeten ikke har noe sammenheng med oppsigelsen. Grunnen til oppreisningen var at oppsigelsesvernet i Norge er særdeles sterkt. Det vet alle som har prøvd å si opp ansatte som ikke utfører jobben sin», skriver styreleder, Karin Austnes, og daglig leder, Rui Tavares, i en e-post til Dagbladet. Videre skriver de at Tamasauskas ikke fikk sparken fordi han var fagorganisert.

«Vi har ingen problemer med at de ansatte er organiserte. Vi har tvert imot oppfordret våre ansatte til å stille i møte med Norsk Arbeidsmandsforbund. Det var andre grunner til at vi måtte gå til oppsigelse av Tamasauskas. Dette ønsker vi ikke å gå inn på i media», skriver renholdsselskapet. De mener dårlig økonomi er grunnen til at det ikke har fått betalt erstatningen.

Nav: — Vanskelig å se hva vi kan gjøre

Nav Oppland slo seg til ro med Katzo Renholds forsikringer om at de betalte tarifflønn. Renholderne selv ble aldri spurt.

— Jeg synes det er veldig trist at personer opplever så dårlige arbeidsforhold, men dette er forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er vanskelig å se hva vi burde gjøre i denne typen enkeltsaker når selskapet er konkurs, sier avdelingsdirektør for administrasjon ved Nav Oppland, Nina Vaage, til Dagbladet.

Moralsk ansvar?

— Men føler dere ikke et moralsk ansvar for disse renholderne, siden det var deres lokaler de vasket?

— Vi må opptre profesjonelt i den situasjonen som nå har oppstått. Selskapet har nå erklært seg konkurs, og jeg syntes det er vanskelig å se mer hva vi kan gjøre i denne situasjonen, sier Vaage.

Underbetalt

Lønnsslipper som Dagbladet har fått tilgang til, viser at de to ansatte fikk betalt fra 120 kroner til 130 kroner i timen i tidsperioden 2009 til mars 2011. Dette er i strid med forskrift om offentlige anskaffelser, hvor det offentlige har forpliktet seg til å ikke betale lavere en «minstevilkårene i landsomfattende tariffavtaler». Innenfor renholdsbransjen har minstesats siden sommeren 2010 vært 148,56 kroner i timen. 1. september 2011 trådte allmenngjøringen av renholdsbransjen i kraft, dermed er det ikke lengre lovlig å lønne renholderne under 151,67 kroner i timen.

Urovekkende

Katzo Renhold sier at de ansatte fikk 120 kroner i timen, som påstår at dette var i samråd med Arbeidstilsynet. De skriver videre at de opprettet en tariffavtale gjeldende fra 30. juni 2011 og at de betalte i «henhold til tariff fra april/mai 2011» — nesten et helt år etter at de hadde meldt fra til Nav om at de betalte tariff.

— Vi synes det Dagbladet beskriver er veldig urovekkende, sier Vaage, til Dagbladet. Hun forteller at de i januar 2010 fikk en bekreftelse fra regnskapsfører for selskapet hvor det sto at de ansatte fikk tarifflønn.

— Våren 2011 ba vi på nytt om en slik bekreftelse. Det fikk vi mars 2011, sier Vaage.

— Spurte dere noen gang de ansatte?

— Nei. Det gjorde vi aldri da vi fikk flere bekreftelser fra selskapet på at lønnsforholdene var i henhold til tariff. Vi bør nok være enda tydeligere på å få fram dokumentasjon neste gang vi skriver en renholdskontrakt, sier Vaage.