I hvert fall i november. Les månedens beste dikt!
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
DIKT I DAGBLADET:
Diktkammeret (startet 2001) er Dagbladet.nos diktforum for skrivende i alle aldre.
Skolekammeret (startet 2003) er tilsvarende et diktforum for elever til og med videregående skole.
• Diktlærer Helge Torvund kommenterer løpende utvalgte dikt i Diktkammeret, mens Kristian Rishøi har samme rolle i Skolekammeret.
• Hver måned kårer juryen — som består av Helge Torvund, Kristian Rishøi og Maria Børja — de beste diktene. Alle disse trykkes i Dagbladets papirutgave (med forbehold om lengde). Én av finalistene fra hvert forum blir dessuten kåret til månedens poet.
• I tillegg tilbyr Dagbladet Dikt.no, et skriveverksted der det i tillegg til dikt er mulig å sende inn og diskutere sjangere som noveller, sangtekster og sakprosa.
DIKTKAMMERET I BOKFORM:
Mange av kammerpoetene har etter hvert debutert i bokform og det er laget tre bøker i tilknytning til foraene:
• «Diktkammeret. Å skriva poesi» av Helge Torvund med leksjoner i diktskriving og dikteksempler (Samlaget 2001)
• «Faen ta tyngdekrafta» med poeter fra Skolekammeret (Gyldendal Norsk Forlag 2008)
• «Å våga seg ut i ord — Diktkammeret ti år»: jubileumsutgave om og av Diktkammerets første ti år (Samlaget 2011)
• Les også: Helge Torvunds leksjoner — en gavepakke til skrivende!
Skolekammeret (startet 2003) er tilsvarende et diktforum for elever til og med videregående skole.
• Diktlærer Helge Torvund kommenterer løpende utvalgte dikt i Diktkammeret, mens Kristian Rishøi har samme rolle i Skolekammeret.
• Hver måned kårer juryen — som består av Helge Torvund, Kristian Rishøi og Maria Børja — de beste diktene. Alle disse trykkes i Dagbladets papirutgave (med forbehold om lengde). Én av finalistene fra hvert forum blir dessuten kåret til månedens poet.
• I tillegg tilbyr Dagbladet Dikt.no, et skriveverksted der det i tillegg til dikt er mulig å sende inn og diskutere sjangere som noveller, sangtekster og sakprosa.
DIKTKAMMERET I BOKFORM:
Mange av kammerpoetene har etter hvert debutert i bokform og det er laget tre bøker i tilknytning til foraene:
• «Diktkammeret. Å skriva poesi» av Helge Torvund med leksjoner i diktskriving og dikteksempler (Samlaget 2001)
• «Faen ta tyngdekrafta» med poeter fra Skolekammeret (Gyldendal Norsk Forlag 2008)
• «Å våga seg ut i ord — Diktkammeret ti år»: jubileumsutgave om og av Diktkammerets første ti år (Samlaget 2011)
• Les også: Helge Torvunds leksjoner — en gavepakke til skrivende!
Juryen møttes på årets første snødag for å kåre de beste novemberdiktene fra Dagbladets diktfora, og kom fram til ni finalister — fire fra ungdomsforumet Skolekammeret og fem fra Diktkammeret. Dette utvalget setter et foreløpig punktum etter et stort år for Dagbladets diktsatsing. 2011 var nemlig året der Diktkammeret fylte ti år, og der Samlaget ga ut jubileumsboka «Å våga seg ut i ord» om og av og med Diktkammerets innhold, poeter og diktlærer. Vi takker alle for et solid år, og ønsker en riktig god adventstid. Og husk: Både Dikt- og Skolekammeret er åpne hele høytida.
Først fire novemberfinalister fra Skolekammeret:
Dott finale
Jeg har sluttet å barbere meg
tatt et politisk standpunkt
mellom bena
bla opp i historieboka om noen år
for å lese mer.
Sydtyrol
Like før snøen fell
Like før snøen fell
tek me bilete
for å hugsa kva som skjular seg under den
heile vinteren kjenner me eventyrlysta
som eit myggstikk på hjartet
når det smelter reiser me
på draumeteppar til framande byar og land
på same måte som snøen legg seg
over våren og gjer den til vinter
legg det seg lag av nye stadar impulsar menneskje over oss
skal me kome heim med nye frisyrar og nye liv
ska me måka kvarandre fram
skuffa vekk det som har lagt seg og seie
hugar du meg
me kyssa kvarandre heile vidaregåande
me gav kvarandre lovnad om æva.
Gustav
Vegen vidare
I ei verd av flammar og revolusjonar
Kan ein strengtatt berre stemme understrengane
Og danse
Ein veit aldri når havet opnar seg
kvarogein
Jeg snakker med mine ting
Hei gitar!
Hei!
Jeg er tørst,
jeg er drita
Jeg har tenkt å
stripe håret
Men nå er jeg tørst,
Og jeg har vondt
I halsen
For jeg spiste
Småsten
En mann solgte
Asfalt
Da jeg skulle
Stripe håret
Steppfond
Og fem, meget varierte i særlig lengde, men òg i form og innhold, fra Diktkammeret:
Vernissage
Slik ruller kveldene gjennom livene våre
Ber pent om å få drikke ut siste pilsa
før dørene stenger
Leser om en verden på tur i dass
Fremtida mi og di skulle blitt cirka sånn
Men så: pennestrøket
Kontorbygningene ligger midt i byen
rundt byen, i forstedene
Og jeg og du, vi takker Herren
for at vi ikke endte opp i slike mareritt av stål
Bokføring, rapportering, anbudsregning
Vanndispensere som kaster opp lys
Våkne i en drabantby, sitte på toget hver morgen
Blant de sovende pendlerne
Alkoholikeren som røyker på toalettet, blodstanken fra slakteriet
Være et sted mellom rutine og ravende øyeblikk,
mellom sår og skorpe
Sceneteppet senkes over oss som drikker ut
på Tøyentreffet en tirsdag
TV-apparatet med Kveldsnytt eksploderer
og lysdioder tennes i symmetriske mønstre
Gratulerer folkens, dette er deres kveld
Dette er deres himmel
Vi får direktørstillinger
Vi blir invitert på vernissager
Vi hentes av privatsjåfører hver morgen
Vi vinker mot folkemengdene
bak de sotete bilrutene
Vi intervjues i beste sendetid
(om de forestående krisene
Vi får kontorer
i landskap av glass
Vi går på frokostmøter
mens skyskraperne raser sammen
inni oss)
De druknede skylles i land langs skjærgården
Lagerbygninga med hjemløse settes fyr på
Sekundlange skuespill,
Barnebødler og halshogde oldinger
Synkende sjeselonger av stål
gjennom århundrenes gråt og dagligstuer
Våre siste signaturer i størknet blod
Vår sorg over hun som måtte videre
Våre billetter og uferdige liv
Kutymen på Michelin-restauranter,
køene av foreldreløse
rundt Røde Kors-helikopteret
Opptakt, min venn, en ny start
for familien som kom seg unna
machetene og massegravene:
Et sirkus stenger i skumringa,
latteren ligger innelåst mellom barnekjevene:
Det er her det begynner.
Miss Lykket 1965
Bjørner
Det finnes en bjørn på hver togperrong
inne i hvert røkkel av et hus
i hver lysende aviskiosk
på bakrommet til hvert skoutsalg
og når det ringer inn:
hvor ble det av lærerværelsets bjørn?
Koppen står jo der: riper fra klør
på alle sider
Presten sier at livet er fullt av bjørn
og på et fotballstadion kan en alltid høre brumminga
når ballen hviler
Noen bjørner går på jobb
venter på den tjuende
engster seg for flått
Andre bjørner løper av gårde med fisk
beruset av brunst
og sladrer om hvor ungene sover
Det finnes bjørner
for alle rom
Lyset fra bjørnene er lyset
som graver ut tida
fra alle hia
Jolanda Appel
Lysbilete
Støvet i lyskjegla
Stjernene på himmelen
snakka same språk
klikketiklokk
Bestefar i høyonna
Han og Adam var jamaldringar
Eva kom flyttande
klikketiklokk
Grønskimmer frå rorhusvindauge
Så djupt og fullt av anna
enn seg sjølv
klikketiklokk
Lugar med barneseng
Den siste reisa for ein båt
den første for meg
klikketiklokk
Kjerubar med logande sverd
Vaktar inngangen
men slurvar med bakdøra
klikketiklokk
Lyset biletlaust
Den gnagande redsla for at pæra
ikkje lagast meir
rangoy
Du opphører når jeg ler
Jeg glir
ikke når jeg ler
Da svulmer jeg uten pust
Da finner jeg ankeltegn
carol11
vassliljepoetikk
pennen sym over arket i leit etter eit dikt
det er ikkje så vanskeleg
rote rundt til ein finn ein stengel
skrive eit blad eller ein blome
på han
kanelski
I juryen sitter Helge Torvund (diktlærer i Diktkammeret), Kristian Rishøi (diktlærer i Skolekammeret) og Maria Børja.
Først fire novemberfinalister fra Skolekammeret:
Dott finale
Jeg har sluttet å barbere meg
tatt et politisk standpunkt
mellom bena
bla opp i historieboka om noen år
for å lese mer.
Sydtyrol
Like før snøen fell
Like før snøen fell
tek me bilete
for å hugsa kva som skjular seg under den
heile vinteren kjenner me eventyrlysta
som eit myggstikk på hjartet
når det smelter reiser me
på draumeteppar til framande byar og land
på same måte som snøen legg seg
over våren og gjer den til vinter
legg det seg lag av nye stadar impulsar menneskje over oss
skal me kome heim med nye frisyrar og nye liv
ska me måka kvarandre fram
skuffa vekk det som har lagt seg og seie
hugar du meg
me kyssa kvarandre heile vidaregåande
me gav kvarandre lovnad om æva.
Gustav
Vegen vidare
I ei verd av flammar og revolusjonar
Kan ein strengtatt berre stemme understrengane
Og danse
Ein veit aldri når havet opnar seg
kvarogein
Jeg snakker med mine ting
Hei gitar!
Hei!
Jeg er tørst,
jeg er drita
Jeg har tenkt å
stripe håret
Men nå er jeg tørst,
Og jeg har vondt
I halsen
For jeg spiste
Småsten
En mann solgte
Asfalt
Da jeg skulle
Stripe håret
Steppfond
Og fem, meget varierte i særlig lengde, men òg i form og innhold, fra Diktkammeret:
Vernissage
Slik ruller kveldene gjennom livene våre
Ber pent om å få drikke ut siste pilsa
før dørene stenger
Leser om en verden på tur i dass
Fremtida mi og di skulle blitt cirka sånn
Men så: pennestrøket
Kontorbygningene ligger midt i byen
rundt byen, i forstedene
Og jeg og du, vi takker Herren
for at vi ikke endte opp i slike mareritt av stål
Bokføring, rapportering, anbudsregning
Vanndispensere som kaster opp lys
Våkne i en drabantby, sitte på toget hver morgen
Blant de sovende pendlerne
Alkoholikeren som røyker på toalettet, blodstanken fra slakteriet
Være et sted mellom rutine og ravende øyeblikk,
mellom sår og skorpe
Sceneteppet senkes over oss som drikker ut
på Tøyentreffet en tirsdag
TV-apparatet med Kveldsnytt eksploderer
og lysdioder tennes i symmetriske mønstre
Gratulerer folkens, dette er deres kveld
Dette er deres himmel
Vi får direktørstillinger
Vi blir invitert på vernissager
Vi hentes av privatsjåfører hver morgen
Vi vinker mot folkemengdene
bak de sotete bilrutene
Vi intervjues i beste sendetid
(om de forestående krisene
Vi får kontorer
i landskap av glass
Vi går på frokostmøter
mens skyskraperne raser sammen
inni oss)
De druknede skylles i land langs skjærgården
Lagerbygninga med hjemløse settes fyr på
Sekundlange skuespill,
Barnebødler og halshogde oldinger
Synkende sjeselonger av stål
gjennom århundrenes gråt og dagligstuer
Våre siste signaturer i størknet blod
Vår sorg over hun som måtte videre
Våre billetter og uferdige liv
Kutymen på Michelin-restauranter,
køene av foreldreløse
rundt Røde Kors-helikopteret
Opptakt, min venn, en ny start
for familien som kom seg unna
machetene og massegravene:
Et sirkus stenger i skumringa,
latteren ligger innelåst mellom barnekjevene:
Det er her det begynner.
Miss Lykket 1965
Bjørner
Det finnes en bjørn på hver togperrong
inne i hvert røkkel av et hus
i hver lysende aviskiosk
på bakrommet til hvert skoutsalg
og når det ringer inn:
hvor ble det av lærerværelsets bjørn?
Koppen står jo der: riper fra klør
på alle sider
Presten sier at livet er fullt av bjørn
og på et fotballstadion kan en alltid høre brumminga
når ballen hviler
Noen bjørner går på jobb
venter på den tjuende
engster seg for flått
Andre bjørner løper av gårde med fisk
beruset av brunst
og sladrer om hvor ungene sover
Det finnes bjørner
for alle rom
Lyset fra bjørnene er lyset
som graver ut tida
fra alle hia
Jolanda Appel
Lysbilete
Støvet i lyskjegla
Stjernene på himmelen
snakka same språk
klikketiklokk
Bestefar i høyonna
Han og Adam var jamaldringar
Eva kom flyttande
klikketiklokk
Grønskimmer frå rorhusvindauge
Så djupt og fullt av anna
enn seg sjølv
klikketiklokk
Lugar med barneseng
Den siste reisa for ein båt
den første for meg
klikketiklokk
Kjerubar med logande sverd
Vaktar inngangen
men slurvar med bakdøra
klikketiklokk
Lyset biletlaust
Den gnagande redsla for at pæra
ikkje lagast meir
rangoy
Du opphører når jeg ler
Jeg glir
ikke når jeg ler
Da svulmer jeg uten pust
Da finner jeg ankeltegn
carol11
vassliljepoetikk
pennen sym over arket i leit etter eit dikt
det er ikkje så vanskeleg
rote rundt til ein finn ein stengel
skrive eit blad eller ein blome
på han
kanelski
I juryen sitter Helge Torvund (diktlærer i Diktkammeret), Kristian Rishøi (diktlærer i Skolekammeret) og Maria Børja.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen