FILM: Hva skal man kalle en hyperkommersiell amerikansk film som renner over av skamløs produktplassering, men som like skamløst klarer å nappe i hjerterøttene og lokke fram en halv tåre i øyekroken hos dem som egentlig misliker det de ser på lerretet, inkludert undertegnede?  

«New Year's Eve» (filmtitler er, som dere ser, stadig vanskeligere å oversette) gir oss små glimt av livene til et drøyt dusin mennesker på årets siste dag, de fleste av dem spilt av velkjente skuespillere, pluss Jon Bon Jovi.  

Løp og kjøp!

Rytmen i fortellingen kan oppsummeres slik: Gråt gjerne en skvett for en døende Robert De Niro. Kjøp Toshiba! Ha sympati med en moden, singel Michelle Pfeiffer som ønsker seg mer av livet. Og smør deg inn med Nivea! Katherine Heigl er dypt såret, men la oss håpe at hun finner tilbake til Jon Bon Jovi. Og ikke glem Toshiba! Spre lys og glede blant dine medmennesker. Men husk å kjøpe lyspærene fra Philips! Vær litt sur på Sarah Jessica Parker, som ikke lar datteren få sjansen til å kysse den søte gutten hun liker. Har vi forresten nevnt at du bør KJØPE TOSHIBA!

«Valentine?s Day 2»

Regissør Garry Marshall er mest kjent for «Pretty Woman», men hans forrige film, «Valentine's Day» viste seg å gå med et såpass kledelig overskudd at 77-åringen ble bedt om å lage én til av samme slag. I stedet for «Valentine's Day 2», valgte man en annen av festdagene som i stor grad foregår ute i det offentlige rom, en dag som ikke blir holdt i live av handelsstanden, merkedagen framfor noen, nemlig overgangen til et nytt år.  

Amerikanere har en mye sterkere tradisjon enn oss nordmenn for å tilbringe nyttårsaften på store arrangementer: mer barfester og show enn langbord og stjerneskudd hos nære venner. I Marshalls versjon av nyttårsaften følger vi Hilary Swank, Halle Berry, Zac Efron og andre som har en jobb å gjøre i forbindelse med festivitetene på Times Square og et par andre steder. Manusforfatter Katherine Fugate, som også skrev «Valentine's Day», er en dreven puslespiller og de fleste får anledning til å trille en god replikk nedover tunga, men det blir aldri mer enn luftige, overflatiske innblikk i tilværelsen til et knippe tilsynelatende sympatiske mennesker.