«Jomfru»-Kim svarer endelig på spørsmålet alle lurer på.
«JOMFRU I NØD»
Kim (20) bor hjemme, vil bli stand-up-komiker og er fremdeles jomfru. Han trenger åpenbart hjelp. Men hva vil jenter egentlig ha?
De neste åtte ukene skal Kim settes på en rekke prøver for å forsøke å bli alle jentenes drømmemann.
Kan nerden forvandles til en playboy?
Nye episoder vises hver fredag gjennom hele høsten. Alle episodene, bakomfilmene og annen moro finner du på kjendis.no/jomfru.
Serien er produsert av Feil Film.
FÅR DAMETILBUD PÅ TWITTER OG SMS: Kim Michael Hafskjær føler selv at han har plukket opp en del tips fra ekspertene som forsøker å hjelpe ham i serien. Foto: Benjamin A. Ward
UKAS FREDAG: I tillegg til Kim får du blant annet Live Nelvik og «Arme Riddere»-stjerna Kyrre Hellum i FREDAG.
(Dagbladet FREDAG): I dag slippes siste episode av «Jomfru i nød».
Kim Michael Hafskjær (20) er ikke lenger i fare, for å si det sånn.
- I et par måneder har vi fulgt deg i Dagbladets webserie «Jomfru i nød». Hvordan var det å ha et kamerateam på slep i jakten på deflorering?
- Det er kleint å se seg selv prøve å kvitte seg med jomfrudommen på skjermen, og det gjør det ikke bedre å vite at over 400000 andre også følger med. Jeg syns jeg skal ha for at jeg gjør en god innsats, da. At jeg tør å gjøre dette på tv. Men for meg var det å dytte bilen i gang i barnehagen til morgenen i dag verre enn å snakke om sexlivet mitt på skjermen. Blir det humor ut av det og folk lærer noe samtidig, er det ikke så farlig.
- Spiller du en rolle i serien?
- Nei, nei. Mange klager på at det er skuespill, men dette er reality. Eller, 90% reality, kanskje. Jeg er en veldig dårlig skuespiller, så du kan som oftest se det på meg de gangene scenene er regisserte. Jeg er meg selv, men jeg har lagt på litt og overdrevet noen sider av meg. Ingen av de jeg treffer er skuespillere heller, møtene er ordentlige. Det gjør det ekstra kleint at det er så mye sannhet inne i bildet.
- Hva slags respons har du fått?
- Det er mange som har sagt, sånn, «jeg kan hjelpe deg, du hadde vært perfekt for meg hvis jeg hadde vært et par år eldre». Det har blitt en del hyggelige tilbakemeldinger over sosiale medier og flere har kasta seg på Twitter og fansida på Facebook. Den første tida var det ingen som kjente meg igjen, makeoveren var tydeligvis veldig bra. Jeg hadde det akkurat som Supermann, som tar på brillene og jobber som journalist - og så tar håret bakover og da er det ingen som kjenner han igjen.
- Hva har du lært i løpet av innspillingen?
- Sjekkerne ga meg selvtillit, og møtet med Sverre Goldenheim var også veldig lurt for meg. Mens sjekkerne var sånn, «gun på, kjør på», dreit Sverre mer i det og var mer avslappet. Det lærte jeg en del av. Men jeg hadde jo ikke peiling på hvordan jeg gikk fram til en dame. Nå vet jeg at jeg må gå bort, ikke bruke for lang tid og ikke virke truende.
- Har du vært truende før?
- Nei da, men jeg har kanskje vært litt brå på. Da jeg skulle sjekke opp tilfeldige jenter på Nationaltheatret gjorde jeg alt mulig rart før jeg fikk hjelp. Det har visst mye å si om man kommer inn fra siden og ikke rett på, for eksempel. Småting som det.
- Tips til andre?
- Stash deg litt opp, vær deg selv og gå fram på en ordentlig måte. Få med deg noen tips, som dem i serien, det hjelper veldig. Makeoveren min har også hatt en del å si, jeg tror utseendet teller en del. Det har hjulpet på selvtilliten, som egentlig alltid har vært dårlig og noe jeg har spøkt med hele livet. Akkurat det tror jeg at jeg har fra Woody Allen, som jeg er stor fan av og har sett alt av - jeg har på en måte vokst opp med han og blitt litt stusselig selv. Til tider tror jeg at jeg er jødisk også, som han. Det er jeg jo ikke.
- Var det noe du ikke ville gjøre under innspilling?
- Jeg var vel i tvil over nesten femti prosent av det vi gjorde. Eller mer, egentlig. Men jeg kasta meg i det, og gjorde det for min egen del og så andre folk kan se. De som har jobbet med serien hjalp meg mye, hvis jeg sa «det gidder jeg ikke å gjøre, det blir for kleint», dro de meg likevel inn i det.
- Angrer du på noe av det?
- Det er mye jeg skulle ønske at ikke kom fram på den måten, men det er vel det som gjør det morsomt. Er noe kleint betyr det at jeg har gjort jobben min. Men jeg er veldig lei av det pressebildet der jeg står med de tre soltørkede tomatene ved siden av meg (fra en fotoshoot med glamourmodeller, red.anm.). Det har dukka opp på forsida av Dagbladet hver uke.
- Ikke din type jenter?
- De var veldig pene, men likevel så... nei. Jeg tror ikke vi har så mange felles interesser, for å si det sånn. Ikke at kvinner trenger å lese tegneserier og like Supermann og Woody Allen, altså. Jeg kunne selvfølgelig ha holdt på med en sånn en - åi, «en sånn en», sier jeg, som om hun er en ting - men hvis jeg kunne velge, ville jeg hatt ei som er mer naturlig..
- Hvordan gikk det med målet for serien?
- Njæ. Skal jeg være ærlig nå? Det var vel en gang jeg hadde sex mellom nest siste og siste episode. Et one night stand, som de kaller det.
- Jøss, hvordan gikk det?
- Jeg kan ikke si at det var... Det var for all del koselig, men jeg ante jo ikke hva jeg drev med. Klarte det ikke så veldig bra, tror jeg. Følte meg som en fisk som prøvde å svømme etter noe jeg ikke visste hva var. I serien fikk jeg jo ikke noe trening i den delen. Heldigvis blir det bedre jo flere ganger man gjør det, har jeg hørt.
- Hva har gått galt tidligere, egentlig?
- Jeg kan snakke helt vanlig med venninner, men hvis det er noen jeg kunne tenke meg å prøve meg på... Jeg blir fort usikker, stemmen hakker og enten blir jeg helt stille eller så prøver jeg altfor hardt og gjerne overdriver med vitser. For eksempel vet jeg at man ikke skal tulle med vekten til kvinner, men ofte kan ting komme litt feil ut. Men jeg har heller aldri vært en gris, da. Er ikke frekk og sier ikke grove ting. Tenker ikke noe særlig grovt heller, egentlig. Jeg håper heller på at jeg kan få stryke på håret hennes enn å ta henne bakfra, liksom.
Kim Michael Hafskjær (20) er ikke lenger i fare, for å si det sånn.
- I et par måneder har vi fulgt deg i Dagbladets webserie «Jomfru i nød». Hvordan var det å ha et kamerateam på slep i jakten på deflorering?
- Det er kleint å se seg selv prøve å kvitte seg med jomfrudommen på skjermen, og det gjør det ikke bedre å vite at over 400000 andre også følger med. Jeg syns jeg skal ha for at jeg gjør en god innsats, da. At jeg tør å gjøre dette på tv. Men for meg var det å dytte bilen i gang i barnehagen til morgenen i dag verre enn å snakke om sexlivet mitt på skjermen. Blir det humor ut av det og folk lærer noe samtidig, er det ikke så farlig.
- Spiller du en rolle i serien?
- Nei, nei. Mange klager på at det er skuespill, men dette er reality. Eller, 90% reality, kanskje. Jeg er en veldig dårlig skuespiller, så du kan som oftest se det på meg de gangene scenene er regisserte. Jeg er meg selv, men jeg har lagt på litt og overdrevet noen sider av meg. Ingen av de jeg treffer er skuespillere heller, møtene er ordentlige. Det gjør det ekstra kleint at det er så mye sannhet inne i bildet.
- Hva slags respons har du fått?
- Det er mange som har sagt, sånn, «jeg kan hjelpe deg, du hadde vært perfekt for meg hvis jeg hadde vært et par år eldre». Det har blitt en del hyggelige tilbakemeldinger over sosiale medier og flere har kasta seg på Twitter og fansida på Facebook. Den første tida var det ingen som kjente meg igjen, makeoveren var tydeligvis veldig bra. Jeg hadde det akkurat som Supermann, som tar på brillene og jobber som journalist - og så tar håret bakover og da er det ingen som kjenner han igjen.
- Hva har du lært i løpet av innspillingen?
- Sjekkerne ga meg selvtillit, og møtet med Sverre Goldenheim var også veldig lurt for meg. Mens sjekkerne var sånn, «gun på, kjør på», dreit Sverre mer i det og var mer avslappet. Det lærte jeg en del av. Men jeg hadde jo ikke peiling på hvordan jeg gikk fram til en dame. Nå vet jeg at jeg må gå bort, ikke bruke for lang tid og ikke virke truende.
- Har du vært truende før?
- Nei da, men jeg har kanskje vært litt brå på. Da jeg skulle sjekke opp tilfeldige jenter på Nationaltheatret gjorde jeg alt mulig rart før jeg fikk hjelp. Det har visst mye å si om man kommer inn fra siden og ikke rett på, for eksempel. Småting som det.
- Tips til andre?
- Stash deg litt opp, vær deg selv og gå fram på en ordentlig måte. Få med deg noen tips, som dem i serien, det hjelper veldig. Makeoveren min har også hatt en del å si, jeg tror utseendet teller en del. Det har hjulpet på selvtilliten, som egentlig alltid har vært dårlig og noe jeg har spøkt med hele livet. Akkurat det tror jeg at jeg har fra Woody Allen, som jeg er stor fan av og har sett alt av - jeg har på en måte vokst opp med han og blitt litt stusselig selv. Til tider tror jeg at jeg er jødisk også, som han. Det er jeg jo ikke.
- Var det noe du ikke ville gjøre under innspilling?
- Jeg var vel i tvil over nesten femti prosent av det vi gjorde. Eller mer, egentlig. Men jeg kasta meg i det, og gjorde det for min egen del og så andre folk kan se. De som har jobbet med serien hjalp meg mye, hvis jeg sa «det gidder jeg ikke å gjøre, det blir for kleint», dro de meg likevel inn i det.
- Angrer du på noe av det?
- Det er mye jeg skulle ønske at ikke kom fram på den måten, men det er vel det som gjør det morsomt. Er noe kleint betyr det at jeg har gjort jobben min. Men jeg er veldig lei av det pressebildet der jeg står med de tre soltørkede tomatene ved siden av meg (fra en fotoshoot med glamourmodeller, red.anm.). Det har dukka opp på forsida av Dagbladet hver uke.
- Ikke din type jenter?
- De var veldig pene, men likevel så... nei. Jeg tror ikke vi har så mange felles interesser, for å si det sånn. Ikke at kvinner trenger å lese tegneserier og like Supermann og Woody Allen, altså. Jeg kunne selvfølgelig ha holdt på med en sånn en - åi, «en sånn en», sier jeg, som om hun er en ting - men hvis jeg kunne velge, ville jeg hatt ei som er mer naturlig..
- Hvordan gikk det med målet for serien?
- Njæ. Skal jeg være ærlig nå? Det var vel en gang jeg hadde sex mellom nest siste og siste episode. Et one night stand, som de kaller det.
- Jøss, hvordan gikk det?
- Jeg kan ikke si at det var... Det var for all del koselig, men jeg ante jo ikke hva jeg drev med. Klarte det ikke så veldig bra, tror jeg. Følte meg som en fisk som prøvde å svømme etter noe jeg ikke visste hva var. I serien fikk jeg jo ikke noe trening i den delen. Heldigvis blir det bedre jo flere ganger man gjør det, har jeg hørt.
- Hva har gått galt tidligere, egentlig?
- Jeg kan snakke helt vanlig med venninner, men hvis det er noen jeg kunne tenke meg å prøve meg på... Jeg blir fort usikker, stemmen hakker og enten blir jeg helt stille eller så prøver jeg altfor hardt og gjerne overdriver med vitser. For eksempel vet jeg at man ikke skal tulle med vekten til kvinner, men ofte kan ting komme litt feil ut. Men jeg har heller aldri vært en gris, da. Er ikke frekk og sier ikke grove ting. Tenker ikke noe særlig grovt heller, egentlig. Jeg håper heller på at jeg kan få stryke på håret hennes enn å ta henne bakfra, liksom.
