Fredsprisvinnerne på pressekonferanse.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Ellen Johnson Sirleaf
•Født 29. oktober 1938 i Monrovia.
•Utdannet økonom i Monrovia og ved Harvard-universitetet i USA.
•Visefinansminister fra 1972 til 1973.
•I 1979 ble hun finansminister, men året etter tok Samuel Doe makten i landet ved et statskupp.
•Samme år dro hun til USA for å arbeide for Verdensbanken. Fra 1981 til 1985 ledet hun Citibanks Afrika-kontor i Nairobi.
•I 1985 kom hun tilbake til Liberia for å stille som visepresidentkandidat, men havnet i husarrest og ble etter hvert dømt til ti års fengsel. I 1986 dro hun igjen i eksil.
•Fra 1986 til 1992 var hun visepresident for Equator Bank i Washington, og deretter fram til 1997 leder for FNs utviklingsprogram for Afrika.
•Sirleaf støttet i begynnelsen Charles Taylor i opprøret mot Doe-regimet i 1989, men trakk senere støtten.
•I 1997 dro hun tilbake til Liberia og stilte som presidentkandidat mot Taylor, men tapte klart i et omstridt valg.
•Etter at Dole ble styrtet, stilte hun igjen til valg og ble valgt til Liberias president i november 2005.
•Gjenvalgt som president i november, men motkandidaten boikottet andre valgomgang og beskyldte Johnson-Sirleaf for valgfusk.
•Hun har fire barn og seks barnebarn.
Leymah Roberta Gbowee
•Født 1. februar 1972 i Liberia
•Flyttet til Monrovia i 1989, samme år som borgerkrigen i landet brøt ut
•Utdannet sorgterapeut
•Flyktningrådgiver i helsedepartementet fra 1995 til 1996
•Jobbet i traumeprogrammet til den lutherske kirke i Liberia fra 1998 til 2003
•Programkoordinator for Liberia i fredsorganisasjonen Women in Peacebuilding (WINEP) fra 2001 til 2005
•Organiserte i 2002 fredsbevegelsen Women of Liberia Mass Action for Peace. Bevegelsen har fått æren for å ha fått slutt på den andre liberiske borgerkrigen i 2003
•Utpekt kommissær for Liberias sannhets- og forsoningskommisjon 2004 til 2005
•Tilknyttet Women Peace and Security Network Africa (WIPSEN-Africa) fra 2006, fra 2007 som direktør.
•Etter det omstridte presidentvalget i Liberia i høst har president Ellen Johnson Sirleaf gitt Gbowee i oppgave å lede et nytt freds- og forsoningsinitiativ i landet.
•Hun har seks barn. Tawakul Karman
•Født 7. februar 1979.
•Journalist og trebarnsmor.
•Grunnla menneskerettsgruppen Women Journalists Without Chains (WJWC) i 2005. Målet med organisasjonen er å fremme ytringsfrihet og demokratiske rettigheter.
•Ledet fra 2007 til 2010 demonstrasjoner mot regjeringen på frihetsplassen i Sanaa hver tirsdag.
•Hun sier hun kjemper for alle jemenitters rettigheter, og mot korrupsjon, fattigdom og arbeidsløshet.
•Arrestert to ganger i forbindelse med årets demonstrasjoner i Jemen.
•Droppet den ansiktsdekkende niqaben for noen år siden. Hun dekker fortsatt håret med slør, men ser på hijaben som en kulturell tradisjon og ikke et religiøst påbud.
•Vinner av Nobels fredspris 2011 sammen med Liberias president Ellen Johnson Sirleaf og den liberiske fredsaktivisten Leymah Gbowee.
(Dagbladet): De tre fredsprivinnerne Ellen Johnsen Sirliaf, Tawakul Karman og Leymah Roberta Gbowee holdt i dag pressekonferanse på Nobelinstituttet i Oslo. Sistnevnte er blant annet kjent for oppfordringen om sex-streik for å stanse krig. På pressekonferansen ble hun spurt om hvor effektiv den har vært.
- Sex-streiken var bare en av mange strategier. Kvinnene på landsbygda var mer effektive enn de i byen. De inviterte mennene inn i kirkene og sa at de ikke ville ha sex før borgerkrigen i Liberia var over.
Hun sa i sin åpningstale at hun håper denne fredsprisen vil være med på å endre bildet mange har av kvinner i Afrika.
- Det første bildet mange ser for seg når det gjelder kvinner i Afrika er voldtekter og nød. Det de færreste ser for seg er bildet av kvinner i kamp.
Hun leder nå fredssenteret «Women Peace and Security Africa», men snart tar fatt på oppgaven med å lede forsoningsarbeidet i Liberia. Det er en jobb hun har fått av president Ellen Johnsen Sirliaf, som også satt i sofaen som nobelprisvinner i dag.
- Verden vil ikke lenger ekskludere kvinner fra å delta i fredsarbeid. Dette er en stor seier, men vi kan ennå ikke hvile. Jeg feirer kanskje om 20 år, når vi har 1.000-2.000 kvinnelige ledere over hele verden, sier Gbowee.
Mellom de to liberiske kvinnene satt den jemenittiske demokratiforkjemperen Tawakul Karman. Hun fikk spørsmål om hvilken betydning prisen har for bildet mange har av Jemen.
- Hvis du googlet Jemen før revolusjonen ville du finne artikkler om turisme og Bin Laden. Nå har Jemen fått en helt annen betydning i vesten. Dere i vesten har fått et nytt bilde av oss. Dere vet nå at vi ikke er terrorister men forkjempere for demokrati. Alt dette er takket være nobelprisen, sier Karmen
Hun takket for prisen og at den vil gjøre alle kvinner i verden sterkere.
- Dere gir meg denne prisen, men vår revolusjon er ikke ferdig ennå. Dette betyr enormt mye for oss. Det er ikke bare en arbaisk vår, men en verdensvår. Alle våre drømmer vil bli oppfylt, men det er mange skritt igjen, sier en ekstraordinært glad og stolt prisvinner.
Fredsprisvinner Tawakul Karman måtte i dag utsette møtet med faren til Martine Vik Magnussen. Martines antatte drapsmann har søkt tilflukt i Karmans hjemland Jemen.
- Sex-streiken var bare en av mange strategier. Kvinnene på landsbygda var mer effektive enn de i byen. De inviterte mennene inn i kirkene og sa at de ikke ville ha sex før borgerkrigen i Liberia var over.
Hun sa i sin åpningstale at hun håper denne fredsprisen vil være med på å endre bildet mange har av kvinner i Afrika.
- Det første bildet mange ser for seg når det gjelder kvinner i Afrika er voldtekter og nød. Det de færreste ser for seg er bildet av kvinner i kamp.
Hun leder nå fredssenteret «Women Peace and Security Africa», men snart tar fatt på oppgaven med å lede forsoningsarbeidet i Liberia. Det er en jobb hun har fått av president Ellen Johnsen Sirliaf, som også satt i sofaen som nobelprisvinner i dag.
- Verden vil ikke lenger ekskludere kvinner fra å delta i fredsarbeid. Dette er en stor seier, men vi kan ennå ikke hvile. Jeg feirer kanskje om 20 år, når vi har 1.000-2.000 kvinnelige ledere over hele verden, sier Gbowee.
Bin Laden
Mellom de to liberiske kvinnene satt den jemenittiske demokratiforkjemperen Tawakul Karman. Hun fikk spørsmål om hvilken betydning prisen har for bildet mange har av Jemen.
- Hvis du googlet Jemen før revolusjonen ville du finne artikkler om turisme og Bin Laden. Nå har Jemen fått en helt annen betydning i vesten. Dere i vesten har fått et nytt bilde av oss. Dere vet nå at vi ikke er terrorister men forkjempere for demokrati. Alt dette er takket være nobelprisen, sier Karmen
Hun takket for prisen og at den vil gjøre alle kvinner i verden sterkere.
- Dere gir meg denne prisen, men vår revolusjon er ikke ferdig ennå. Dette betyr enormt mye for oss. Det er ikke bare en arbaisk vår, men en verdensvår. Alle våre drømmer vil bli oppfylt, men det er mange skritt igjen, sier en ekstraordinært glad og stolt prisvinner.
Utsatt
Fredsprisvinner Tawakul Karman måtte i dag utsette møtet med faren til Martine Vik Magnussen. Martines antatte drapsmann har søkt tilflukt i Karmans hjemland Jemen.
Møtet mellom de to og en gruppe støttespillere skal ha vært planlagt i lang tid. Men møtet, som opprinnelig var satt til fredag formiddag, ble utsatt fordi Karman kom flere timer forsinket til Oslo.
Slaver
Også Liberias president Ellen Johnson-Sirleaf understreket at årets tildeling er en anerkjennelse av kvinners rolle.
- Det er en ære å representere Afrikas kvinner. For meg representerer prisen dem, deres lidelse, deres bidrag, sa Johnson-Sirleaf.
Hun la vekt på hvor standhaftige afrikanske kvinner er, og at de arbeider under svært vanskelige forhold. Det er særlig unge kvinner i Liberia og resten av kontinentet som står hennes hjerte nær.
- De har måttet stå opp i konflikter, de har båret tunge byrder, de er blitt voldtatt og brukt som sexslaver.
Johnson-Sirleaf er nylig valgt inn som president i Liberia for en ny periode.
- Jeg har nå seks år på meg til å fortsette dette arbeidet. Det å få Nobels fredspris inspirerer til å fortsette arbeidet. Nå skal jeg bruke de neste årene på å satse på utdanning, særlig for kvinner, og på å sørge for at neste valg i Liberia blir et demokratiske valg etter internasjonale standarder. Vi er klare for en bedre verden, avslutter hun.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen