(Dagbladet): Sola, jorda og månen la seg i ettermiddag på linje, og førte til den siste totale måneformørkelsen over Norge på flere år. En ny mulighet til å se månen bli blodrød, når jorda skygger for sola, kommer ikke før 28. september 2015, med mindre du reiser utenlands.

Med unntak av Vest-Afrika og Sør-Amerika, kunne store deler av verden ta del i hele eller deler av dagens begivenhet. På grunn av en «merkverdighet i geometrien og atmosfærefysikken», var det enkelte steder også mulig å se noe som «normalt ikke går an»: Sola og en formørket måne, samtidig.

- Per definisjon må sola og månen være på helt motsatte sider for å få en formørkelse. Men lufta på jorda oppfører seg som en linse, og bøyer lyset fra objekter nær horisonten. På grunn av denne effekten kan du faktisk se månen i et par minutter etter at den fysisk går ned. Det er lys som blir bøyd rundt hjørnet, så både månen og sola kan ses over horisonten, forklarer astronom Phil Plait på bloggen Bad Astronomy.

Blodrødt

Jordatmosfæren er også årsaken til at månen ikke blir kullsvart og forsvinner under en total formørkelse, men blir alt fra grå til rød eller oransje.

- Det svake og ofte rødlige lysskjæret skyldes at sollyset blir avbøyd og rødfarget ved å passere gjennom jordatmosfæren. Det er hovedsaklig mengden støv i atmosfæren, men også skyene langs jordranden som avgjør hvilken farge månen får under den totale fasen, skriver astronom Jan-Erik Ovaldsen på nettstedet Himmelkalenderen.com. 

2011 har vært et svært begivenhetsrikt år, med to delvise solformørkelser og to totale måneformørkelser. 2012 blir et kjedeligere år over Norge, men til gjengjeld blir det én ekstraordinær og ekstremt sjelden hendelse: 6. juni passerer Venus foran sola.

Tidenes uheldigste?

Dette vil ikke skje igjen før i 2117. Fenomenet har historisk sett vært blant de viktigste og mest ettertraktede å observere for de første astronomene, som kastet seg rundt og dro på mangeårige og farlige ekspedisjoner til fjerne himmelstrøk.

Racet for å overvære den såkalte Venus-transitten, som på den tida kunne gi svar på størrelsen til solsystemet var direkte årsak til en av astronomien tristeste skjebner og verste bomturer. Franske Guillaume Le Gentil la ut fra Paris i båt i 1760, og måtte stri med kriger, voldsomme stormer og dødelige sykdommer, men ble hindret i å gjøre observasjoner da den store dagen omsider kom.

Da han fikk en ny mulighet, åtte år senere, var det overskyet.

I løpet av de elleve årene Le Gentil var borte ble han erklært død. Da han kom hjem til Paris hadde kona, i den tro at han var omkommet, giftet seg på nytt, mens slektningene hadde «gladelig plyndret eiendelene», ifølge boka «A Short History of Nearly Everything» av Bill Bryson.