ANMELDELSE: Ove og Mildrid sykler ut av byen med kveldssola i nakken:

«og sekken min inneholder et piknikteppe i rull, termos med varm solbærsirup, bokscola og grillmat i plastboks. Ove peker på hus han ville likt å bo i og jeg peker på hus jeg ikke ville likt å bo i.»

Fremmed

Utdraget fra Caroline Kaspara Palonens debutroman, «Xeroxdager,» illustrerer det konkrete og naivistiske uttrykket i boka. Det antyder også - nesten umerkelig - hva som kommer:

Sitatet begynner i lutter idyll og ender med å signalisere en forskjell i livsholdning hos de to. Denne motsetningen, som stadig øker, er kraftverket i romanen.

Fortelleren er Mildrid. Hun liker å snuse inn verkstedlukta fra arbeidsdressen til samboeren, Ove. Så beslutter Ove å bli student. Nye venner, nye vaner, og nye varer i kjøleskapet er vanskelig å svelge for fortelleren. Hun føler seg enda mer alene enn før. Et sinne bygger seg opp i henne.

At det dukker opp en fremmed, rosa truse bak senga gjør ingenting bedre.

Stykker

          
Romanen består av korte stykker sentrert rundt hverdagsopplevelser; et besøk i platesjappa, en dag på jobben, en morgen i senga.

Én hendelse går igjen og understreker identitetsproblematikken i romanen: Om og om igjen kopierer Mildrid opp et barnebilde av seg selv. Det eneste hun har.

Kopieringen bærer i seg den ufortalte historien om Mildrids barndom, om bakgrunnen for hennes melankoli, og gir en fin undertone til boka.

Palonens debutroman er alvorlig og småmorsom, og handler til syvende og sist om hva en kvinne lever best med: Å miste en mann, eller seg selv.