DNB ber alle kunder som har latt seg lure av svindel-eposten om å ta kontakt umiddelbart.

Tips oss 2400
EPOSTEN:  Har du mottatt en slik epost, har du ikke utsatt deg for å risiko ved å åpne eposten eller klikke på lenka, opplyser DNB. Men har du lagt inn kortinformasjonen din og sendt den igjennom, må du kontakte DNB for å få sperret kortet.

EPOSTEN: Har du mottatt en slik epost, har du ikke utsatt deg for å risiko ved å åpne eposten eller klikke på lenka, opplyser DNB. Men har du lagt inn kortinformasjonen din og sendt den igjennom, må du kontakte DNB for å få sperret kortet.

(Dagbladet): I løpet av natta har folk over hele landet mottatt en svindel-epost med avsender DNB. Eposten inneholder en sikkerhetsadvarsel skrevet på dårlig norsk, og en lenke til en nettside hvor man blir bedt om å legge inn kortinformasjonen sin.

Banken har i dag mottatt mange bekymrede henvendelser fra folk som har mottatt eposten, som lurer på om de har utsatt seg selv for risiko bare ved å åpne eposten eller klikke på lenka.

- Om du har åpnet eposten, er ingen skade skjedd. Det samme gjelder om du har klikket på lenka. Men om du har lagt inn kortopplysningene og klikket på submit, må du ringe oss på 04800 slik at vi får sperret kortet, sier informasjonssjef Aud-Helen Rasmussen i DNB til Dagbladet.

Ingen transaksjoner

- Har dere oversikt over hvor mange som har lagt inn kortinformasjonen?

- Det er ikke så veldig mange. Jeg har ikke et eksakt antall, men det er ikke et høyt antall henvendelser, sier Rasmussen.

- Har noen kontoer blitt tappet?

- Det er ikke rapportert at de har fått gjennomført noen transaksjoner. Alle overvåkningsenheter er i alarmberedskap hos oss for å kunne fange opp eventuelle overføringer, sier hun.

- Det er svært sjelden de klarer å svindle til seg penger på denne måte. Det er nok ganske tydelig at dette ikke er en ordinær epost. Den er skrevet på gebrokkent norsk, og da går vel den første alarmklokken. Norske internettbrukere har godt nettvett. Jeg tror nordmenn har alarmberedskap når det gjelder denne formen for svindel, sier Rasmussen.

- Men likevel har altså noen trodd at den var ekte?

- Noen vil det alltid dessverre være, sier hun.

Sendte ikke epost

- Kunder har klaget over at dere ikke har sendt ut epost om svindelforsøket. Hvorfor har dere ikke gjort det?

- Det er mange som ikke er kunde i DNB som har mottatt eposten. Vi vet ikke hvem av våre kunder som har mottatt den. Det kan jo være det bare er snakk om noen tusen. Vi har 1,5 millioner kunder som har nettbank, og vi har heller ikke epostadressene til alle. Men vi har lagt ut informasjon på nettsidene våre og på våre sosiale nettsteder, sier Rasmussen.

- Hvor har de fått tak i epostadressene fra? Noen har lurt på om de har benyttet seg av DNBs egne epostlister?

- Vi kan garantere at listene ikke har kommet fra oss. Det ligger en del nettkataloger ute på nettet hvor man kan laste ned gratiskataloger eller kjøpe kataloger med epostadresser. Det kan også være det har sendt ut til firmaer som har epostlistene liggenende ute. Jeg vet om ett norsk firma hvor alle de ansatte har mottatt eposten, sier Rasmussen.

Jobber med å legge ned nettsiden

- DNB har vært utsatt for en del phishingforsøk tidligere. Hva tenker du om sikkerheten rundt dette?

- Dette er noe som både banker og kortselskaper blir utsatt for. Det er relativt enkelt å hente eller skaffe seg den type informasjon som en epostadresse. Dessverre er det vanskelig å gardere seg hundre prosent mot dette. Hele bransjen er oppmerksom på dette, og har alarm- og overvåkningssystemer for å fange opp denne typen svindelforsøk. Nå er det også noen år siden sist vi opplevde dette, sier Rasmussen.

Eposten er ifølge DNB sendt fra en server i USA. DNB jobber nå på spreng med å få lagt ned nettsiden.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør