BERLIN (Dagbladet): Natta etter at Adolf Hitler hadde begått selvmord i Førerbunkeren, dro rustningsminister Albert Speer på en hemmelig ekspedisjon til slottet Sigrön i Wilsnach nord for Berlin.

Der overvåket han hvordan 30 verdifulle malerier ble lastet om bord i en lastebil som brakte dem til Hamburg.

Tyske romantikere

«Nei», svarte Speer selv da han i 1948 ble oppsøkt på cella si i Spandau fengslet i Berlin, hvor han sonet 20 år for forbrytelser mot menneskeheten. En amerikansk etterforsker ville vite om fangen kunne forklare hva som hadde skjedd med den angivelige kunstsamlingen hans.

«Den forsvant under det Tredje Rikets sammenbrudd. Bildene brant opp. Men jeg hadde heller ikke kjøpt kunst etter 1937», svarte en tilsynelatende oppriktig Albert Speer.

I ettertid skulle det vise seg at han også på dette punktet løy - som vanlig.

Programmet «History» på den tyske tv-kanalen ZDF avslører nå hva som virkelig skjedde. Albert Speer kjøpte i stor stil tyske romantikere fra 1900-tallet gjennom Hitlers egen hovedagent Karl Haberstock. Eneste betingelse fra hans side skal ha vært at verkene ikke var ranet direkte fra jødiske bo - men først skulle ha vært omsatt på det åpne markedet.

Mannen som skulle passe på de 30 maleriene mens Speer sonet dommen sin, viste seg å være en dårlig venn. Han meddelte Speer i fengselet at mesteparten av skatten var gått dukken i krigens aller siste dager. Resten var umulig å omsette, fordi de helt åpenbart stammet fra jødiske eiere som hadde vært tvunget til å selge dem til altfor lave priser.

Den tidligere Speer-kameraten emigrerte til Mexico. Da han døde i 1978, fant bobestyreren samtlige malerier gjemt i en garasje.

Speer ble slett ikke lykkelig over å få vite at kunstsamlingen hans var intakt. Hvis historien om de jødisk eide bildene skulle slippe ut, ville det samtidig gi ham selv en alvorlig ripe i lakken.

Samme år ble det inngått et topp hemmelig forlik mellom Albert Speer og svindlerens arvinger. Siden han for enhver pris ønsket å holde lav profil, gikk Speer med på at svindlerens barn fikk beholde 15 malerier - mens han selv fikk tilbake like mange.

Diskret Speer

Ingen oppdaget at de 15 bildene stammet fra Speers «hemmelige» samling, da arvingene solgte alle sammen på auksjon samtidig.

Eieren selv var sluere.

Speer kom via bakdøra, og han godtok bare at et lite utvalg av medarbeidere var til stede når han i auksjonshuset Lempertz i Köln leverte inn sine bilder litt etter litt.

Oppgjøret - som til slutt nådde godt over fem millioner norske kroner - forlangte han å få utbetalt kontant og uten kvittering.

Ble rik

Boka «Erindringer», som kom tre år etter at han var ferdig med å sone straffen sin i oktober 1966, feide bestselgerlistene reine i mange måneder. Tyskerne elsket tilsynelatende Albert Speer fordi han i ramme alvor påsto at han aldri - før etter krigen - hadde hørt om utryddelsen av jødene.

«Hvis rustningsminister Speer ikke visste - så kunne heller ikke vi andre ha ant noe», ble devisen blant vanlige folk.

Den tidligere rustningsministeren ble hele nasjonens «gode nazi» - den sympatiske arkitekten som var et omvandrende bevis for at ikke alle Hitlers tilhengere hadde vært blodtørstige massemordere.

Ville blitt hengt

Forskning som kom på bordet de siste månedene av Speers liv, viste klart og tydelig hvilken viktig rolle han spilte for å holde julene i gang det siste året av krigen.

Speer greide å øke leveransene av våpen og ammunisjon det siste krigsåret, hvor alt ellers brøt sammen. Forklaringen var hans hensynsløse vilje til å sette inn millioner av krigsfanger, tvangsarbeidere og fanger fra konsentrasjonsleirene som slaver i den tyske industrien.

- Han visste utmerket godt hva som foregikk, og han ble Hitlers viktigste medspiller de siste månedene - bare overgått av Heinrich Himmler, sier den tyske Speer-biografen Matthias Schmidt i ZDF-programmet.

- Hadde anklageren i Nürnberg hatt dokumentasjonen for forbrytelsene hans, ville Speer med sikkerhet blitt dømt til døden og hengt.

Hitlers skisser

Pengene som fosset inn fra bøkene han skrev, gjorde Speer til en virkelig rik mann.

Likevel valgte han å friske opp privatøkonomien med å selge unna av de arkitektoniske tegningene som han alltid hadde samlet på, etter Hitlers mange besøk hos ham i atelieret ved Brandenburger Tor før og under krigen.

Diktatorens skisser skal ha innbrakt betydelige summer. Men også her passet Speer godt på at offentligheten ikke fikk vite noe.

Elskerinnen

Den største hemmeligheten hans var likevel en bare halvparten så gammel kvinne i London. Hun hadde som ung forlatt Tyskland og slått seg ned i England, der hun giftet seg og fikk to barn.

35-åringen skulle bli Speers siste lykke i livet.

Den 1. september 1981 forklarte han på BBC TV hva Adolf Hitler visste om kunst. Samme ettermiddag fikk han en massiv hjerneblødning - liggende i sin elskedes armer - på et hotellrom i London.

Det var hun som ringte hjem til Margarete Speer og fortalte henne at hun akkurat var blitt enke.

Millionene

Da den nybakte enka henvendte seg til auksjonshuset i Köln, var det fordi hun gjerne ville vite om hennes avdøde mann ikke hadde hatt et større beløp til gode etter salg av 15 malerier.

Men millionene hadde nok Albert Speer hatt med seg i håndveska - da han besøkte sitt hjertes utkårede.