- Brukket? Uff, stakkars liten, sier Mari Silje.

Når telefonen ringer, er det bare et halvt minutt til prinsesse Märtha Louise skal ankomme. Lysene er tent, peisen knitrer, kaffen står på bordet.

Søskenparet Mari Silje (26) og Håkon Samuelsen (29) har snakket seg varme om prinsessen og hennes engasjement som programleder i julekonserten deres.

Men så ringer altså telefonen. Tre år gamle Emma Tallulah har falt og slått seg. Den lille nesa kan være brukket. Og brått er prinsessen bare en bekymret mor på vei til sykehuset. Det blir ikke noe intervju.

Nytt forsøk

Et døgn seinere tenner servitører nye lys, skjenker nytt vann og tenner i en annen peis.

Og denne gangen kommer det ingen uventede telefoner. Prinsessen ankommer Bærums Verk på slaget.

Jo da, det går heldigvis bra med Emmas nese. Den er bare en del større og ganske mye blåere enn vanlig.

Sakte jul

Utenfor vinduet er det kjøpepress og julestress. Men inne handler samtalen om tid til å gjøre ting sakte - og om å være sammen.

For Märtha Louise er det nettopp dette som er sentralt i julefeiringen - ikke nissen, slett ikke gavene, men øyeblikkene med familien.

Når hun ser tilbake på barndommens jul, er det juletrepyntingen hun husker aller best, de gylne minuttene da alle generasjoner samlet seg for å pynte det store treet på Kongsseteren lille julaften.

Og hvordan de hvert eneste år hadde de samme diskusjonene om hvordan glitteret skulle henge - rett ned, eller viklet rundt treet.

Mer enn gaver

- Jula har alltid hatt innhold for meg, noe mer enn gaver. Du vet, mamma og pappa var alltid så mye borte da jeg var liten. Så det å vite at i jula skulle de helt sikkert være hjemme sammen med oss, det var nok det viktigste med jula for meg, sier hun.

Den tradisjonelle gjestelista på Kongsseteren beskriver hun ganske enkelt som «bestefar, noen fra utlandet, og så noen fettere av pappa fra Sverige» - uten at det høres ut som kong Olav og de ypperste delene av den svenske, danske og britiske adelen.

- Og mest stas var det når vi alle gikk rundt juletreet. Særlig de raske sangene, de med bevegelser, vet du.

- Hvem var med rundt juletreet?

- Alle som kunne gå, egentlig. Og det var det jeg syntes var så fantastisk, at alle de voksne var med. At vi gjorde ting sammen. Jula åpner jo for det.

Hun tar en tenkepause.

- Men la oss heller snakke om julekonserten, sier hun blidt.

Populær konsert

Hun omtaler den nesten som julekonserten med stor J.

Det er det flere som gjør. Hver advent kommer klassiske verdensstjerner til lille Vang kirke på Hamar for å spille jula inn.

Nesten én million norske seere finner tid til konserten innimellom ribbespising og familieselskaper på første og andre juledag.

I fjor jul var den et av de ti mest sette programmene på den amerikanske tv-stasjonen PBS. I år skal konserten sendes i en rekke land - målet er å nå mer enn 300 millioner tv-seere verden over.

Søskenpar

Og midt oppi alt sammen: Søskenparet Mari Silje og Håkon fra Furnes på Hedmarken, fiolinisten og cellisten som spås glitrende karrierer i utlandet. Nå sitter de her sammen med prinsesse Märtha Louise; Mari Silje for øyeblikket med nesa helt oppe i Prinsessens rakefisktallerken.

- Åh. Det lukter bare så godt, jeg kan ikke la være, sier hun smilende og ubeskjedent.

Man får tross alt ikke verdensstjerner på kroken ved å være beskjeden.

I år er det den spanske sopranen Sylvia Schwartz som er konsertens ypperste navn. Hun fløy til Hamar direkte fra en felles konsert med José Carreras i Barcelona - rett fra et stort apparat til et bitte lite skifterom bak sakristiet, der både prinsesser og sopraner skifter sammen med kor og orkester.

Trekkplaster nummer én

Men det er få stemmer, selv verdenskjente sopraner, som kan måle seg med en ekte prinsesse som trekkplaster.

Og i år åpner konserten med Märtha Louises personlige beretning om en julemorgen på Kongseteren. Hun forteller fra barndommen, fra den gang snøen alltid var dypere og juletreet alltid virket større.

Om hvordan hun og kronprins Haakon konkurrerte om å våkne først på julaften, og hvordan hun vant ved å stå opp klokka fem, og liste seg inn til lillebroren på bare føtter.

Og hun formidler gleden ved øyeblikket, selve julegleden, på en måte som får nordmenn til å skru på tv-en midt i juleselskapet og norskamerikanere til å lete fram «Hamar» på kartet for å bestille konsertbilletter til neste år.

Tradisjonsrik jul

For prinsesse Märtha Louise har konserten blitt en selvfølgelig del av adventstida. Det er slik hun vil at jula skal være, tradisjonsrik - ikke minst i barndommen. Men selv på Kongsseteren gikk julaften litt saktere enn andre dager.

- Jeg husker at julemiddagen alltid var litt endeløs. Vi hadde jo så mange retter.

- Ikke bare ribbe og dessert, altså?

- Nei, det er mer utradisjonelt. Siden familien min kommer både fra England, Sverige og Danmark, har foreldrene mine litt utradisjonelle julemåltider. På julaften er det spegris. Med eple i munnen og persilledotter i ørene.

- Oi.

- Ja, ikke vi, altså, men grisen! Og etterpå er det lutefisk, torsk og britisk plumpudding som sikkert har vært lagret i et års tid.

Ari er kjøkkensjef

Det blir en liten pause. Prinsessen tenker seg om, spoler gjennom livets julemiddager i hodet.

- Men, altså, dette er hva foreldrene mine har på julaften. Når vi er hjemme i Lommedalen, feirer vi helt vanlig norsk jul. I år blir det ribbe eller pinnekjøtt, vi har ikke helt bestemt oss ennå.

- Hvem lager maten?

- Det blir nok Ari. Han er best på sånt.

Populært i USA

Ved siden av henne har Håkon og Mari Silje Samulesen spist røykelaks i stillhet.

- Du vet, for alle seerne ute i verden er dette erkenorske veldig unikt. Glimt inn i kongefamiliens jul er nesten som en julegave til det norske folk.

- Prinsessen er med og gjør det personlig med fortellingene fra sin egen barndom. Det betyr veldig mye, særlig for norskamerikanerne, mener Håkon.

Sveaas er med

Det er han og søsteren som er kunstnerisk ansvarlige for den klassiske julekonserten. Og søskenparet Samuelsen skjønner hva seerne vil ha. De er mennesker som iverksetter i stedet for å drømme.

Da de fikk mangemillionær og investor Christen Sveaas på tremannshånd etter en konsert, foreslo de rett og slett at en mann som var så kunstinteressert burde investere også i klassisk musikk.

Det endte med at investoren har bygget opp landets fremste samling av musikkinstrumenter, og låner ut en Guadagnini-fiolin fra 1773 og en Ruggieri-cello fra 1687 til Samuelsen-søskenparet.

Instrumentene er verdt mangfoldige millioner, og gir en ekstra snert i tonene.

Startet tidlig

Det er sånn livet har vært for Mari Silje og Håkon. Ambisiøse ideer og hjelp fra toppfolk, nesten fra de kunne snakke rent.

Hun var bare fire år da Arve Tellefsen sa ja til å øve med henne på lørdager.

Fra da av reiste søskenparet fra Hedmark til Oslo hver helg for å spille med stjernefiolinisten - som lokket med bamsemums og seigmenn som lørdagsgodt hvis de unge elevene hadde spilt bra.

Kostet mye

I dag spiser de lunsj med en prinsesse som omtaler dem som verdensstjerner og venner. Det er søskenparets kontakter og ambisjoner som fører til at de store plateselskapene sender folk for å framsnakke sine klassiske stjerneartister, i håp om å få dem med på konsert
i en liten norsk kirke.

Våget de å drømme om noe så stort, da de gjennom hele barndommen ble vekket for å spille før skolen, og aldri hadde tid til å leke med jevnaldrende fordi de skulle øve enda litt til - noen timer før middag, noen timer etter middag, og enda litt mer før søvnen tok dem? Er det dette som gjorde det verdt å ofre mye av det vi andre kaller barndom?

- Vi er veldig glade for at vi begynte så tidlig, antall timer er ekstremt viktig hvis du skal bli god. Da vi var barn, var det fortsatt en lek å spille, selv om det tok mye tid, sier Mari Silje.

- Og ja, vi har gått glipp av mye, det er ingen tvil om det. Men vi har fått så mye også, opplevelser og gleder som andre ikke får. Jeg synes det går opp i opp, supplerer Håkon.

Spesiell barndom

De er ikke alene rundt bordet om å ha hatt en barndom full av krav og spesielle ambisjoner. Prinsesse Märtha Louise har tidligere fortalt media hvordan hun som ung trivdes aller best på hesteryggen, der hun fant et fristed fra prinsesserollens tøyler. «Hesten vet ikke at jeg er prinsesse», sa hun den gang.

- Men akkurat i jula kan jeg ikke huske at jeg drømte om ikke å være prinsesse. Jeg følte ikke at vår jul var så ekstremt forskjellig fra alle andres.

- Hva med de årlige fotoseansene med media?

- De er det kanskje ikke alle som har, nei. Det er sant.

Hun ler først, men så tenker hun seg om. Forsøker å beskrive hvordan blitzregn fra fremmede opplevdes for ei lita jente som skulle pynte pepperkakehus. Hun begynner på noen setninger, stopper, og prøver igjen.

- Jeg kan vel i hvert fall si at jeg aldri har tenkt på de seansene som gøy. Men det var en del av det som hørte med for oss. Vi måtte bare gjøre det.

Beskytter barna

De siste åra har det stort sett vært kronprins Haakons barn som har pyntet pepperkakehus med kongeparet foran et ivrig pressekorps.
Det er ikke tilfeldig at barna til Märtha Louise og Ari Behn ikke er til stede.

- I og med at mine barn ikke har noen offisielle plikter, synes jeg det er viktig å beskytte dem. Vi er opptatt av å holde ting privat. Og det er godt at de kan slippe akkurat den seansen, i og med at de har mulighet til det.

For prinsessen er det også viktig å videreføre gode juletradisjoner til døtrene Maud Angelica, Leah Isadora og Emma Tallulah. Juletida i Lommedalen skal brukes til dager som bare tilhører familien.

Geiter til jul

- Jeg er opptatt av at jul skal handle om tid, ikke om gaver. Vi prøver å ha et bevisst forhold til julegaver, begrense det hele litt. Og så vil jeg gjerne at gaver skal være noe mer enn det du kan kjøpe i butikken. Så barna får ofte geiter, rett og slett.

- Geiter?

- Ja, ikke ordentlige geiter, men hjelp til en familie i Afrika som får ei geit for å overleve. Noen ganger har vi kjøpt kyllinger også. Det er en fin anledning til å snakke om å bety noe for andre. Og barna blir faktisk veldig glade for det.

Plastleker

Nødhjelpsgeiter var ikke oppfunnet ennå da prinsesse Märtha Louise var liten. Dermed har hennes egne beste minner fra julegavehaugen litt høyere plastfaktor.

- Dette er egentlig litt absurd. Men den gaven jeg husker best, er faktisk en lekestøvsuger. En sånn med små skumgummiballer inni, som beveger seg veldig fort, rundt og rundt. Jeg hadde aldri sett sånne før, de fantes ikke i Norge ennå. Jeg husker at jeg syntes de små kulene var fantastisk fascinerende! Jeg kunne sitte og bare se og se på dem.

Prinsessen ler. Understreker igjen at gavene, selv barndommens lekestøvsugere, aldri har vært det viktigste med jula for henne.

Med i 2012

Når hun reiser seg fra lunsjbordet, etter omhyggelig å ha spist hver eneste bit av rakefisken, er julekonserten allerede spilt inn.

Den gikk av stabelen i begynnelsen av desember - i to versjoner, siden det er så rift om billettene. Nå gjenstår bare finklippingen.

For Samuelsen-søsknene er planleggingen av neste års konsert allerede godt i gang. Og selv om hun ikke har forpliktet seg endelig, regner prinsessen med at hun på nyåret også begynner jobbingen fram mot julekonserten i 2012. Etter tre år kan det kalles en tradisjon.

Engler der også

Men nå skal hun snart hjem til mann, barn og kakebakst. Juletreet skal hogges, og på lille julaften skal hele familien samles for å pynte tre i Lommedalen. For småjentene går det på omgang fra år til år hvem som får feste stjernen i toppen.

- Pynter prinsessen juletreet med engler?

- Ja, det er klart. Engler er jo en viktig del av julebudskapet.

Prinsessen ser på de andre rundt bordet. Ler litt forsiktig.

- Det kan vi vel alle være enige om?

kos@dagbladet.no