(Dagbladet): Dagbladet Magasinet har snakket med over hundre venner, naboer, klassekamerater og andre som kjente Breivik i barne- og ungdomsåra.

Mange beskriver en stille, reservert og høflig gutt som vokste opp i et kjærlig hjem. En mor som var glad i sønnen sin. En gutt som spilte på spilleklubben RA-4 på Klingenberg og som fikk lov til å være litt lenger ute enn de andre.

Dette er et kort utdrag, om morens sorg og bestevennens bekymring:

Savnet kjæreste

Politi og rettspsykiatere har jobbet i måneder for å finne ut hvordan denne gutten kunne bli Norges mest forhatte mann. Om svarene ligger i den 243 sider tykke mappa som rettspsykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim har levert fra seg, gjenstår å se.

- Morens store sorg var at han ikke traff en å være glad i. Hun sa det flere ganger: «Jeg skulle ønske at han fant seg en kjæreste og etablerte seg». Søsteren hans sa det samme, forteller en av venninnene til Breiviks mor til Magasinet.

I dag bor moren på ukjent adresse og går til jevnlig psykiatrisk behandling. Hun er knust, ifølge vennene. Overfor nære venner skal hun ha gitt uttrykk for at hun ikke ønsker å treffe sønnen sin igjen.

- Hun er fryktelig fortvilet og kan ikke skjønne at han kunne gjøre noe slikt. Hun vet jo at han kunne ha drept henne også, sier en nær venninne.

Frykter fotografene

Hun tror heller ikke moren ønsker å flytte tilbake til leiligheten hun delte med sin sønn på Skøyen.

- Hun sier: «Hvordan kan jeg det, jeg vil jo aldri få fred. Det vil alltid ligge paparazzier i buskene bare jeg skal ut og kjøpe brød», sier venninna til Magasinet.

Det gule, treetasjes leilighetskomplekset ligger i et stille område på Nedre Silkestrå ved Skøyen på Oslos vestkant.

Stillheten brytes av lyden fra en løvblåser. Vaktmester Paul Storberget er i ferd med å fjerne løv.

- Jeg husker Breivik godt, sier vaktmesteren.

- Som de andre

Når Magasinet møter ham, letter han på hørselsvernet, setter fra seg løvblåseren og tar en pust i bakken. I 28 år har han snekret, ryddet og reparert for borettslaget.

- Han var som de andre barna - veldig nysgjerrig på hva jeg drev med, spurte og grov: «Hvorfor gjør du det? Hva skal du nå?».

I 1983 flytter den lille familien inn i Obos-leiligheten på Nedre Silkestrå.

Naboer og venner Dagbladet har snakket med, forteller at den lille familien var den første som kjøpte seg inn i borettslaget. Fra vinduene i øverste etasje i hjørneleiligheten har Anders Behring Breiviks mor god oversikt over lekeplassen når barna er utendørs.

- Området var i utgangspunktet bilfritt. Det gjorde at de voksne turte å slippe ungene sine ut alene. Samholdet her var særdeles godt. Ofte passet foreldrene på ungene for hverandre. Da ga de beskjed hvis noen av de små beveget seg over på et av de andre tunene, sier Storberget.

- Stakkars mor

- Jeg fikk et ganske godt forhold både til ham og de andre barna. Likevel festet jeg meg aldri ved noen spesielle detaljer ved ham. Jeg tenkte jo ikke på den gangen at det ville komme en dag da jeg så meg tilbake.

Storberget reagerte sterkt da han fikk se massemorderens ansikt på tv første gang.

- Det var sjokkerende å høre at det var ham. Man tror jo alltid at alle som gjør noe galt, er folk man ikke vet hvem er. Jeg tenker mye på den stakkars moren hans, hva hun gjennomgår nå. Det kan ikke være lett, sier han.

Flere av naboene og vennene til familien på Skøyen beskriver Breivik-familien som «varm og hjertelig».

- Det var alltid veldig koselig å komme dit. Det var et varmt og hyggelig hjem, forteller en barndomsvenn.

Han flyttet til Nedre Silkestrå rett etter Breivik, og de ble fort gode venner.

- Moren var som andre mødre. Hun var snill, forteller barndomsvennen.

- Ikke let etter feil

Etter som åra går, ser flere voksne at det er problemer i Breiviks liv. Psykologer kobles inn.

Samtidig som de voksne er bekymret, ser ikke barndomsvennene noe galt hjemme hos Breivik.

- Jeg kan ikke se noe annet enn at det bare må oppfattes som en «normal» familie som vokste opp i Oslo på 80-tallet. Jeg kan ikke påpeke noe unormalt ved hans familie i forhold til min. De var faktisk nokså like på mange måter, sier en som har kjent Breivik siden han var barn.

Han var mye hjemme hos Breivik-familien da Anders gikk på barneskolen. Han reagerer på at enkelte vil legge skylda for Breiviks handlinger på mora.

- Det blir feil å søke etter feil i oppdragelsen. På meg virker det som han hadde en helt normal oppvekst, forteller han.

(Dette er et kort utdrag fra Magasinet lørdag om Anders Behring Breiviks oppvekst)