ANMELDELSE: «Jeg er Zlatan» er den svenske fotballstjernens tilbakeblikk og betraktninger - en fengende fortelling som flater noe ut etterhvert.

«Jeg er ...»-bøker er en egen sjanger, særlig de som er skrevet i samarbeid med proffe skribenter. De er en slags jukse-selvbiografier — personene rettferdiggjør, bortforklarer og skryter, og leseren får presentert et beundringsverdig jeg.

Vi skjønner så godt, så godt: motgang, revansj, triumf.

Hovedtendensen er suksess tross vanskelige kår. Underdogen kjemper seg fram, og til tross for hjelp på veien, er seirene først og fremst egen fortjeneste.  

Spektakulære mål

Zlatan er perfekt til en slik fortelling. Han vokser opp i fattige kår og blir en av verdens «dyreste» fotballspillere — i topplagene Ajax, Juventus, Inter, Barcelona og Milan. Han scorer spektakulære mål, og publikum hater og elsker ham om hverandre.

Han er rasende, arrogant og egoistisk.

Talende nok har han tatovert «Bare Gud kan dømme meg» på kroppen. Ikke kødd med meg!  

Ablegøyer og rampestreker

Zlatan forteller og forteller. Han har fått god hjelp av en kløktig skriver til å balansere stoffet, flette inn litt ydmykhet og dempe utfallene mot idioter og svin som har skapt vansker på veien mot toppen. Det begynner i innvandrerland, blant balkanere i Malmøs famøse Rosengård, i en urolig familie med en uoversiktlig mengde halvsøsken, en mor som vasker og sliter, en far som satser mer på øl enn mat i kjøleskapet, venner som finner på ablegøyer.

Noe av det morsomste i boka er hvordan han fortsetter med infantile rampestreker nesten opp i voksen alder, med sykkeltyverier, eksplosjoner, fartsoverskridelser.  

Han er vill individualist, og helt fra han begynner i fotballen får han kjeft for bare å tenke på seg selv, ikke på laget. Det blir gnisninger og krangler, han bytter stadig lag, salgssummene vokser. Han skal være på topp, han skal score, han skal herske.  

Flater ut

Boka fenger — til en viss grad. Uvanlig nok klarer den å skape liv i beskrivelser fra de gylne øyeblikkene der Zlatan scorer på snedig vis, og spenningen holdes oppe med litterære cliffhangere. Men det er ikke til å unngå at boka flater alvorlig ut etterhvert som hovedpersonen svømmer rundt på toppen. I starten er det gode skildringer av fotballens lumske mellommenn, etterhvert blir det litt for mange uforklarte personlige aversjoner.

Kanskje han ikke er så tøff allikevel.  

Fotballfansen kan imidlertid glede seg til jul. Enten de liker Zlatan eller ikke, får de her valuta for lesningen, ikke minst takket være Sverre Knudsens småfrekke oversettelse som makter å gjøre Zlatan til en type, også på norsk.  

For oss andre blir det litt tynt, litt for lite om businessen, litt for retthaversk, litt for lite undring rundt dette største av alle underholdningsfenomener.