Var det vær eller klimaendringer som rammet oss i 2011?

Tips oss 2400
MER FLOM? Kvam i Gudbrandsdalen i juni i år. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet.

MER FLOM? Kvam i Gudbrandsdalen i juni i år. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet.

Frykter du mer ekstremvær?

 Ja
 Nei
 Vet ikke
Se resultatet
Vi er nettopp blitt ordentlig herja med av en dame kalt Dagmar. Verst var det i Vest- og Midt-Norge. I Sykkylven forliste en russisk tråler. I Midsund ligger et drømmehus i tusen knas. I Trondheim ble RBK satt ut av spill. Flere titalls tusen er strømløse og uten telefondekning. Veier og jernbanelinjer er stengt. Takplater, asfaltbiter, kampesteiner, trær og dukkestuer ligger strødd.

De enorme kreftene gjør orkaner uhyggelige og fascinerende på samme tid. Men det er ikke Dagmar eller småsøsknene Berit og Cato alene som gjør at 2011 går inn i historiebøkene som året det var så vilt. 2011 var fullt av ekstreme værhendelser. Et voldsomt regnvær startet i juni, og tok ikke med seg bare sommeren, men det meste annet i Gudbrandsdalen. Deretter fikk Notodden, Gulen og Ålen gjennomgå. Slik fortsatte det utover høsten, som forresten var rekordvarm. Tre grader over normalen i snitt. En så varm høst er ikke registrert her i landet siden målingene startet i 1900. I Bergen var det 17,8 grader en dag i november.

Det er utvilsomt vær. Og det er ikke unikt. Rart vær har vi alltid hatt. Som møring husker jeg vintre på 90-tallet med både orkan og knopper på syrintrærne. Vi har alle opplevd nokså mye vær og er derfor litt eksperter, alle sammen. Men noen har mer peiling enn oss andre, og meteorologer og klimaforskere er entydige: Klimaendringer fører til at vi vil få mer av det ville, varme og våte været framover. Østlendingene får vestlandsvær, og vestlandsværet blir heftigere.

Teorien sier at når det er større konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, blir det varmere og fuktigere. Målingene viser at det er i gang for lengst. De siste 150 årene har Norge blitt i snitt 1,4 grader varmere. Snittet for verden sett under ett, er på 0,7 grader. Ifølge klimaforskerne kan kun et par tideler tilskrives naturlig variasjon. Resten er menneskeskapt. Halvparten av oppvarmingen har skjedd de siste 50 årene. Parallelt med temperaturøkningen er det blitt våtere. Mengden nedbør har økt med 15 prosent de siste hundre årene. Den kommer oftere i bøtter, og blir til flom. Vindsystemene påvirkes av temperatur og fuktighet. Sjansen for stormer langs kysten vil øke. Det er mulig at styrken også vil øke, men orkaner er for sjeldne til at klimaforskerne kan si noe sikkert. Økningen i nedbør og temperatur er derimot markant.

Selv om grafene peker oppover, er det mange knekker på linja. Flere av vintrene på 2000-tallet har vært lange og kalde, etter mange milde vintre på 80- og 90-tallet. Et kraftig høytrykk over Russland kom innover oss i fjor og i forfjor vinter, og nektet å slippe taket. Slikt kan skje, kanskje fire og fem vintre på rad. Men ifølge klimaforskerne blir mildere og kortere vintre det normale. Dessuten, påpeker de, når det er ekstremkulde hos oss, gjelder det sjelden resten av verden. Mens vi frøs oss halvt i hjel i fjor vinter, lå den globale snittemperaturen 0,53 grader over normalen. På Svalbard og på Grønland var det mildt. Breer og is smelter verden over.

Svaret er altså; det er både vær og klima. Et viktigere spørsmål er, hva gjør vi? Utslippskutt kan hindre temperaturene i å løpe løpsk. Forhåpentligvis får vi det til, men det ser ikke lovende ut akkurat nå. Uvær vil uansett komme. Det gjelder å være forberedt, særlig når vi vet at det kommer til å øke på. Norge er et ressurssterkt land, det er sjelden noen blir drept eller skadd som følge av værhendelser. Uvær får langt større konsekvenser i andre deler av verden. Likevel, væråret 2011 vil koste over én milliard kroner. Den offentlige utredningen om klimatilpasning fra i fjor, slår fast at klimaberedskapen ikke er god nok. Samfunnet vårt er ikke en gang tilpasset dagens klima.

Vi må visst innse at ferdighus kanskje ikke funker på den ytterste nøgne ø. At det må bygges forskjellig på Røros og på Røst. At elvebredder og skråninger som var trygge før, ikke nødvendigvis er trygge lengre. At infrastruktur som vei, jernbane, vann- og avløpsnett må sikres bedre. Ansvaret for alt dette tilhører både entreprenører, kommuner og stat. Vi kan vente oss krangling om regninga foran stortingsmeldingen om klimatilpasning, som kommer neste år. Det vil koste å uværssikre Norge. Vi kan aldri klare det hundre prosent. Det vi må finne ut, er hvor stor risiko vi er villige til å leve med.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • Alt jeg ber om er å være likeverdig

    Alt jeg ber om er å være likeverdig

    Kan ikke norsk kultur være både hijab og miniskjørt, jul og ramadan, summen av all kultur som Norge har å by på? (610 innlegg) Les mer

  • Ny forskning: På vei mot jordas sjette masseutryddelse

    Ny forskning: På vei mot jordas sjette masseutryddelse

    Overfisking og jordbruk kan føre til enorme tap av arter. (514 innlegg) Les mer

  • Det handler om dyreverd

    Det handler om dyreverd

    Det var ikke for sent. Heldigvis. Til å forstå. Til virkelig å ta inn over meg hvordan rev og mink lider i fangenskap. (391 innlegg) Les mer

  • (375 innlegg) Les mer

  • (281 innlegg) Les mer

  • Folk synes det er verre å sykle på rødt lys, enn å benytte svart vaskehjelp

    Folk synes det er verre å sykle på rødt lys, enn å benytte svart vaskehjelp

    Bare 31 prosent av oss synes det er helt uakseptabelt å bruke svart vaskehjelp. 120 000 tar svart julevask i år, ifølge arbeidstilsynet. (223 innlegg) Les mer

  • Barnas kjønnede julegaver

    Barnas kjønnede julegaver

    Nesten før barna selv oppdager at det finnes to kjønn, blir de fortalt hvilke leker de skal interessere seg for. (198 innlegg) Les mer

  • «Nå sprekker virkelig krona»

    «Nå sprekker virkelig krona»

    «Perfekt storm» gir kraftig kursfall. (178 innlegg) Les mer