Romjulskos: Dette var de elleve viktigste astronyhetene i 2011.

Tips oss 2400

Artikkelforfatter og astrofysiker Jostein Riiser Kristiansen er postdoktor ved Institutt for teoretisk astrofysikk på Universitetet i Oslo, og en av flere forskerskribenter på den utmerkede vitenskapsbloggen Kollokvium.no.

Denne kåringen ble opprinnelig publisert på deres nettsider.
ET STORT SPLATT: Jordas måne er sær og har enkelte trekk som er vanskelig å forklare, blant annet tydelige forskjeller i hvordan det ser ut på fram- og baksiden. Dette kan forklares ved at månen i tidlige tider hadde en søster (eller bror) som den kolliderte med. Denne nyheten fortjener en ellevteplass over de feteste astronyhetene i 2011, ifølge en kåring utført av astrofysiker Jostein Riiser Kristiansen og bloggen Kollokvium.no. Grafikk: AP Photo/Martin Jutzi and Erik Asphaug, University of California, Santa Cruz/Nature/SCANPIX

ET STORT SPLATT: Jordas måne er sær og har enkelte trekk som er vanskelig å forklare, blant annet tydelige forskjeller i hvordan det ser ut på fram- og baksiden. Dette kan forklares ved at månen i tidlige tider hadde en søster (eller bror) som den kolliderte med. Denne nyheten fortjener en ellevteplass over de feteste astronyhetene i 2011, ifølge en kåring utført av astrofysiker Jostein Riiser Kristiansen og bloggen Kollokvium.no. Grafikk: AP Photo/Martin Jutzi and Erik Asphaug, University of California, Santa Cruz/Nature/SCANPIX

FRAMTIDAS TRANSPORT? Det forskes på muligheten til å utvikle romskip som kan drives av antiprotoner som «fanges» i rommet. Oppdagelsen av slik antimaterie i bane rundt jorda får en tiendeplass i kåringen av årets beste astronyheter. Grafikk: NASA

FRAMTIDAS TRANSPORT? Det forskes på muligheten til å utvikle romskip som kan drives av antiprotoner som «fanges» i rommet. Oppdagelsen av slik antimaterie i bane rundt jorda får en tiendeplass i kåringen av årets beste astronyheter. Grafikk: NASA

TING TAR TID: Universet ble ikke født fiks ferdig med stjerner og planeter. Hvordan det nøytrale babyuniverset ionisert får niendeplass i kåringen. Foto: AFP PHOTO/NASA/ESA/HUBBLE HERTIAGE TEAM

TING TAR TID: Universet ble ikke født fiks ferdig med stjerner og planeter. Hvordan det nøytrale babyuniverset ionisert får niendeplass i kåringen. Foto: AFP PHOTO/NASA/ESA/HUBBLE HERTIAGE TEAM

IKKE AKKURAT MJØSA: Jupiters måne Europa, som trolig har et stort hav under en kappe av is, er et av de mest lovende stedene for jakta etter utenomjordisk liv. Oppdagelsen av enorme vannlommer i isen kommer på åttendeplass. Foto: REUTERS/Britney Schmidt/Dead Pixel VFX/University of Texas at Austin/SCANPIX

IKKE AKKURAT MJØSA: Jupiters måne Europa, som trolig har et stort hav under en kappe av is, er et av de mest lovende stedene for jakta etter utenomjordisk liv. Oppdagelsen av enorme vannlommer i isen kommer på åttendeplass. Foto: REUTERS/Britney Schmidt/Dead Pixel VFX/University of Texas at Austin/SCANPIX

MØRKT OG MYSTISK: Det er mye forskere veit om universet, men enda mer er helt ukjent. Den såkalte mørke energien, som utgjør 70 prosent av innholdet i universet, er et av de største mysteriene. Prosjektet WiggleZ har kommet med viktige bidrag i løpet av året, noe som gir det en vel fortjent sjuendeplass. Grafikk: NASA/JPL-Caltech

MØRKT OG MYSTISK: Det er mye forskere veit om universet, men enda mer er helt ukjent. Den såkalte mørke energien, som utgjør 70 prosent av innholdet i universet, er et av de største mysteriene. Prosjektet WiggleZ har kommet med viktige bidrag i løpet av året, noe som gir det en vel fortjent sjuendeplass. Grafikk: NASA/JPL-Caltech

PLANET PÅ RØMMEN: Det kan finnes flere hundre milliarder Jupiter-liknende planeter som driver ensomt og alene rundt i Melkeveien, uten noe solsystem den kan kalle et hjem. Som trøst får de sjetteplass i kåringen av årets beste astronyheter. Grafikk: NASA/JPL-Caltech

PLANET PÅ RØMMEN: Det kan finnes flere hundre milliarder Jupiter-liknende planeter som driver ensomt og alene rundt i Melkeveien, uten noe solsystem den kan kalle et hjem. Som trøst får de sjetteplass i kåringen av årets beste astronyheter. Grafikk: NASA/JPL-Caltech

EINSTEINS VAFLER: I år ble analysen av dataene fra sonden Gravity Probe B ferdiganalysert og Einsteins «vaffelrøreeffekt» bekreftet. En soleklar femteplass! Grafikk: einstein.stanford.edu

EINSTEINS VAFLER: I år ble analysen av dataene fra sonden Gravity Probe B ferdiganalysert og Einsteins «vaffelrøreeffekt» bekreftet. En soleklar femteplass! Grafikk: einstein.stanford.edu

SVØMMER VI I KOMETER? Kilden til de store verdenshavene har lenge ført til hodebry, men mer og mer tyder på at det kan være kometer som har gitt oss alt vannet. Dette viser en analyse av de kjemiske fingeravtrykkene til peanøttkometen Hartley 2. Nyheten er årets fjerde største astronyhet i kåringen. Foto: AFP PHOTO/NASA/JPL-CALTECH/UMD/SCANPIX

SVØMMER VI I KOMETER? Kilden til de store verdenshavene har lenge ført til hodebry, men mer og mer tyder på at det kan være kometer som har gitt oss alt vannet. Dette viser en analyse av de kjemiske fingeravtrykkene til peanøttkometen Hartley 2. Nyheten er årets fjerde største astronyhet i kåringen. Foto: AFP PHOTO/NASA/JPL-CALTECH/UMD/SCANPIX

STJERNESMELL: 21 millioner lysår kan høres voldsomt mye ut, men i kosmologisk målestokk er det et steinkast. Derfor var det stort da en supernova eksploderte så nær jorda, i galaksen M101. Nyheten kommer på en tredjeplass over de beste astronominyhetene i 2011, ifølge astrofysiker Jostein Riiser Kristiansen. Foto: AFP PHOTO/BJ Fulton (LCOGT)/Palomar Transient Factory/ The Space Telescope Science Institute/SCANPIX

STJERNESMELL: 21 millioner lysår kan høres voldsomt mye ut, men i kosmologisk målestokk er det et steinkast. Derfor var det stort da en supernova eksploderte så nær jorda, i galaksen M101. Nyheten kommer på en tredjeplass over de beste astronominyhetene i 2011, ifølge astrofysiker Jostein Riiser Kristiansen. Foto: AFP PHOTO/BJ Fulton (LCOGT)/Palomar Transient Factory/ The Space Telescope Science Institute/SCANPIX

VAKKERT: Supernovaeksplosjonen var ikke bare et stilig skue, men også viktig for forskningen. Såkalte type 1A-supernovaer har en forutsigbar lysstyrke, og kan dermed brukes til å måle avstander. I tur kan dette løse viktige spørsmål innen astronomien og astrofysikken. Bildet er av restene til en annen supernova enn den som eksploderte i år. Foto: AFP PHOTO / NASA/MPIA/CALAR ALTO OBSERVATORY/OLIVER KRAUSE

VAKKERT: Supernovaeksplosjonen var ikke bare et stilig skue, men også viktig for forskningen. Såkalte type 1A-supernovaer har en forutsigbar lysstyrke, og kan dermed brukes til å måle avstander. I tur kan dette løse viktige spørsmål innen astronomien og astrofysikken. Bildet er av restene til en annen supernova enn den som eksploderte i år. Foto: AFP PHOTO / NASA/MPIA/CALAR ALTO OBSERVATORY/OLIVER KRAUSE

ENCELADUS: To uavhengige studier i år var veldig godt nytt for fans av flytende vann og jakta etter utenomjordisk liv, noe som gir Saturn-månen en soleklar plass på lista over de elleve største astronyhetene i 2011.  Foto: AFP PHOTO / ESA/NASA/JPL/Space Science Institute/SCANPIX

ENCELADUS: To uavhengige studier i år var veldig godt nytt for fans av flytende vann og jakta etter utenomjordisk liv, noe som gir Saturn-månen en soleklar plass på lista over de elleve største astronyhetene i 2011. Foto: AFP PHOTO / ESA/NASA/JPL/Space Science Institute/SCANPIX

ÅPENT FOR UTFORSKNING: Geysirene på Enceladus slenger materiale fra Enceladus' indre langt ut i rommet. Det skal derfor være mulig å sende en sonde gjennom spruten for å lete etter de kjemiske fingeravtrykkene til liv. Foto: REUTERS/NASA/JPL/SSI/SCANPIX

ÅPENT FOR UTFORSKNING: Geysirene på Enceladus slenger materiale fra Enceladus' indre langt ut i rommet. Det skal derfor være mulig å sende en sonde gjennom spruten for å lete etter de kjemiske fingeravtrykkene til liv. Foto: REUTERS/NASA/JPL/SSI/SCANPIX

OG FØRSTEPLASSEN GÅR TIL... Planetjeget og satellitt: Keplers formidable innsats i 2011 har gjort at sonden løper inn til en førsteplass i kåringen av årets beste astronyheter. Et av hovedmålenen små, steinete planeter som likner jorda, i akkurat passe avstand til moderstjernen slik at det kan finnes flytende vann. I desember annonserte teamet tre såkalte eksoplaneter som var svært lik jorda i størrelse. Disse er de minste som så langt er funnet utenfor vårt eget solsystem. Foto: AP Photo/Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics/SCANPIX

OG FØRSTEPLASSEN GÅR TIL... Planetjeget og satellitt: Keplers formidable innsats i 2011 har gjort at sonden løper inn til en førsteplass i kåringen av årets beste astronyheter. Et av hovedmålenen små, steinete planeter som likner jorda, i akkurat passe avstand til moderstjernen slik at det kan finnes flytende vann. I desember annonserte teamet tre såkalte eksoplaneter som var svært lik jorda i størrelse. Disse er de minste som så langt er funnet utenfor vårt eget solsystem. Foto: AP Photo/Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics/SCANPIX

HADES-AKTIG: En av de bittesmå planetene påvist av Kepler er Kepler-20e. Dessverre ligger den for nær moderstjernen til at det kan finnes flytende vann eller liv. Foto: REUTERS/NASA/Ames/JPL-Caltech/SCANPIX

HADES-AKTIG: En av de bittesmå planetene påvist av Kepler er Kepler-20e. Dessverre ligger den for nær moderstjernen til at det kan finnes flytende vann eller liv. Foto: REUTERS/NASA/Ames/JPL-Caltech/SCANPIX

(Kollokvium.no): Tenk, for et år siden ruslet astronomene rundt i astronomikorridorene sine og var stakkarslig uvitende om så mye som vi vet i dag.

Vi hilser 2012 velkommen med en kavalkade over de 11 mest spennende astronominyhetene fra 2011. Lista er satt sammen etter fullstendig subjektive og vilkårlige kriterier av et panel på én person.

Noen saker du savner? Noen som burde vært rangert annerledes? Legg gjerne igjen en kommentar under.

Vi starter på bunnen:

11. Kannibalmånen

Kan månen ha hatt en lillebror (eller -søster?) som den spiste opp for noen milliarder år siden?

Ja, i følge Martin Jutzi og Erik Asphaug, som har simulert det tidlige jord-måne(r)-systemet.

De mener den lille månen gjennom en langsom kollisjon la seg som en pannekake på det som i dag er månens bakside, og at dette kan forklare de geologiske ulikhetene på fram- og baksiden av månen.

Hypotesen er spennende, så får vi se om den overlever nærmere testing. Dagbladet.no har skrevet en god artikkel om saken.

10. Antimaterie i bane rundt jorda

Antimaterie eksisterer ikke bare i science fiction-fortellinger og i korte glimt i steindyre partikkelakseleratorer. Neida, en god håndfull antiprotoner svever også rett utenfor jordatmosfæren, fanget i jordas magnetfelt.

At jorda bærer på en liten tropp av antiprotoner har lenge vært forutsagt, men nå har disse partiklene for første gang blitt detektert. Oppdageren er PAMELA-satellitten, som fanget inn totalt 28 antiprotoner.

Det er altså ikke snakk om store mengder antimaterie, men mer enn mange forventet. Hva kan dette brukes til? Foreløpig ingen verdens ting, men det forskes faktisk på muligheten for å lage romskip som drives av fangede antiprotoner.

PAMELA har kanskje bragt oss ett lite skritt nærmere en slik sci-fi-framtid. Les mer i denne nyhetssaken fra nrk.no.

9. Hvordan det nøytrale babyuniverset ble plasma

Det tok sin tid fra Big Bang til de første stjernene i universet ble dannet — flere hundre millioner år, faktisk.

Dette stjerneløse barndomsuniverset var kaldt og rolig og bestod stort sett av nøytral hydrogengass. Så dukket stjernene opp, og det kraftige stjernelyset splittet hydrogenatomene opp i frie protoner og elektroner.

Vi sier at universet ble reionisert. En gruppe forskere har nå klart å bestemme akkurat når dette skjedde. Dette har de gjort ved å bruke Very Large Telescope (VLT) i Chile til å studere ekstremt fjerne galakser, og på den måten se tilbake i tiden.

Og svaret? Universet ble reionisert da det hadde et volum som var omtrent 500 ganger mindre enn i dag. Universet var da bare rundt 800 millioner år gammelt, rundt en søttendedel av dagens alder (snaut 14 milliarder år).  Les mer her.

8. Enorme vannlommer i isen på Europa

Et av solsystemets mest spennende steder er jupitermånen Europa. Europa er dekket av et flere kilometer tykt islag, og under denne isen er det antagelig et enormt hav.

En gruppe amerikanske forskere har studert noen spesielle områder på Europas overflate der enorme isblokker ligger kaotisk på kryss og tvers. Ved å sammenligne med tilsvarende isfenomener fra jorda, har de konkludert med at det må finnes store innsjøer i lommer inni isen på Europa, innsjøer som er 500 ganger så store som Mjøsa.

Dannelsen av disse innsjøene kan være viktig for å transportere livgivende kjemiske stoffer fra overflaten av Europa og ned i det store havet under. Dette gjør Europa til et enda mer spennende sted for å lete etter liv.

Dagbladet har skrevet en god artikkel også om denne saken.

7. Mørk energi sirkles inn av WiggleZ

Vi regner med at rundt 70 prosent av innholdet i universet i dag utgjøres av mørk energi — et mystisk stoff med frastøtende tyngdekraft som får universet til å utvide seg raskere og raskere.

Vi vet pinlig lite om hva mørk energi egentlig er for noe, men hypotesene er tallrike som dopapirmerker på et velassortert supermarked. For å kunne skille mellom de gode og dårlige hypotesene trenger vi bedre observasjoner.

Her har prosjektet WiggleZ kommet med et viktig bidrag. Forskerne bak WiggleZ har målt posisjon og avstand til omtrent 200 000 fjerne galakser, og har brukt disse målingene til å lage et slags kart over hvor raskt universet har utvidet seg i tidligere tider.

Et slikt kart kan brukes til å teste hvordan mørk energi oppfører seg og hva det er for noe. Den enkleste modellen vi har for mørk energi — en kosmologisk konstant — ser enn så lenge ut til å passe svært godt overens med observasjonene.

Les nyhetssak fra NASA  eller forskningsartikkelen. Les kollokvium-sak om Euclid — som skal måle mørk energi enda mye, mye mer nøyaktig.

6. Melkeveien vrimler av planeter på loffen

At det vrimler av planeter rundt sola og andre stjerner er gammelt nytt.

Men visste du at Melkeveien kan inneholde like mange vagabond-planeter — altså planeter som loffer rundt på egenhånd uten å være tilknyttet noen spesiell stjerne?

En gruppe forskere publiserte i mai resultater der de hevdet å ha spor av ti slike frittsvevende planeter. Det høres kanskje ikke veldig imponerende ut, men da skal man ha i bakhodet at disse planetene er svært vanskelige å få øye på, så vanskelig at det er umulig å observere dem direkte.

Det man gjorde i dette studiet var å se etter planeter som tilfeldigvis passerer foran bakenforliggende stjerner. Når dette skjer, vil planetenes tyngdekraft fungere som en linse som bøyer lyset og forsterker lyset fra stjerna bak.

Det fører til et lite, karakteristisk hopp i stjernelyset som kan observeres. Planetene som er funnet så langt er alle svært store. Trolig finnes det enda flere små, frittsvevende planeter, men for å observere disse trenger vi bedre observasjoner.

Les mer i denne artikkelen på dagbladet.no.

5. Gravity Probe B har målt Einsteins vaffelrøreeffekt

En pussig konsekvens av Einsteins generelle relativitetsteori er at roterende objekter drar litt i selve rommet rundt seg. Dette fører til at selve rommet også begynner å rotere.

Dette kalles den trege dra-effekten, og kan sammenlignes med hvordan en hurtigroterende miksmaster langsomt drar vaffelrøre med seg i dansen. Nå er denne effekten for første gang påvist direkte.

Dette skjedde gjennom eksperimentet Gravity Probe B, en satellitt som har gått i bane rundt jorda, utstyrt med ekstremt nøyaktige gyroskoper. Eksperimentet ble avsluttet i 2005, men først i år har analysen av resultatene blitt avsluttet.

Resultatet? Gyroskopene i satellitten har blitt dratt i jordas rotasjonsretning, akkurat så mye som Einsteins teori har forutsagt. Les mer på forskning.no.

4. Stammer verdenshavene fra kometer?

Det har lenge vært spekulert i om de store vannmengdene på jorda kan ha blitt fraktet hit av kometer — disse skitne snøballene som vandrer rundt i solsystemet.

For å teste denne hypotesen kan vi se om vannet i kometene har samme «fingeravtrykk» som vannet i verdenshavene på jorda.

Fingeravtrykket er i dette tilfellet hvor mye av vannet som inneholder hydrogenisotopen deuterium. Flere kometer har tidligere gjennomgått en slik analyse, og resultatene har vist at deuteriumforekomstene i kometer og verdenshav er svært forskjellig.

Men det var fram til i år. Kometer finnes nemlig i to hovedgrupper: de som stammer fra Oort-skyen, og de som stammer fra Kuiperbeltet. Kometene som har blitt analysert tidligere var alle sammen fra Oort-skyen.

I oktober i høst ble det for første gang publisert en isotopanalyse av en Kuiperbeltekomet — superpeanøtten Hartley 2. Det viste seg at forekomstene av deuterium i Hartley 2 er så godt som identisk med det vi finner i verdenshavene.

Konklusjon: Det kan godt hende at verdenshavene stammer fra kollisjoner med Kuiperbeltekometer.

Saken ble omtalt på kollokvium.no i oktober.

3. En supernovaeksplosjon i bakgården

I august i år ble det oppdaget en supernova — en stjerneeksplosjon — i galaksen M101. Denne galaksen ligger bare 21 millioner små lysår unna oss, noe som i kosmologisk målestokk kan kalles vårt nære nabolag.

Supernovaen viste seg raskt å tilhøre en spesielt viktig gruppe supernovaer kalt type 1A. Disse supernovaene har den nyttige egenskapen at de har en forutsigbar lysstyrke — de er såkalte standardlyskilder. 

Når observerer ser hvor kraftig en supernova type 1A ser ut, og sammenligner med hvor mye lys vi vet at den sender ut, vil vi derfor kunne anslå temmelig presist hvor langt unna den er. Vi kan derfor bruke type 1A supernovaene til å måle avstander, og siden de lyser så kraftig kan vi måle svært store avstander.

Dette kan brukes til å kartlegge hvordan universet har utvidet seg opp gjennom historien, noe som igjen kan lære oss hvordan den mørke energien dytter universet utover. Vår kunnskap om type 1A supernovaer er imidlertid svært mangelfull.

Vi vet omtrent hvordan de ser ut, men ikke nøyaktig hva slags eksplosjoner det er snakk om. Supernovaen som ble oppdaget i M101 var ikke bare svært nær oss, den ble også oppdaget svært tidlig, slik at vi fikk mulighet til å studere den nær begynnelsen av eksplosjonen.

Bedre forståelse av type 1A supernovaer gjør at vi blir sikrere på akkurat hvor kraftig de lyser, noe som igjen gir oss et enda bedre avstandsmål i universet. Dette vil igjen bidra til å øke forståelsen vår forståelse mørk energi.

Foreløpig konklusjon fra studier av august-supernovaen: Eksplosjonen skyldtes at en hvit dvergstjerne hadde trukket til seg masse fra en «vanlig» stjerne til den ble så tung at den kollapset og eksploderte.

2. Enceladus - solsystemets feteste måne

Blant alle måner i øst og vest er Enceladus mitt hjerte nest. Har du lurt på hvor headerbildet i bloggen Kollokvium.no kommer fra? Jo, det er nettopp Enceladus!

Denne Saturn-månen med himmelhøye vann- og isfontener er ikke bare vakker, den er også ekstremt interessant med tanke på mulig eksistens av liv. Man har lenge lurt på om det er for kaldt på Enceladus til at det kan være store mengder flytende vann under isen.

Dette synet har endret seg i år. I mars kunne en gruppe forskere rapportere at de hadde målt temperaturen ved Enceladus' sørpol til å være mye høyere enn tidligere antatt. Det er gode nyheter for oss som liker flytende vann bedre enn is.

Og bare to måneder senere dukket det opp en annen god nyhet for alle vannfans — nå fra en studie av innholdet i Enceladus'  isfontener. Det viste seg at disse inneholder store mengder natriumsalter — akkurat som havene på jorda.

Forekomsten av natriumsalter kan enklest forklares ved at vi har store flytende sjøer under isen og at disse vasker natriumsaltene ut fra den underliggende berggrunnen.

Altså: To uavhengige og helt ulike studier tyder begge på at det er vann under isen på Enceladus! Etter min mening er Enceladus enda tøffere enn Jupiter-månen Europa (se plass 8). Dette skyldes de enorme isfontenene.

Disse geysirene slenger Enceladus' innvoller langt ut i rommet. Det burde derfor være mulig å sende ut en romsonde som kan fly gjennom fontenene og lete etter kjemiske fingeravtrykk fra liv.

På Europa vil de samme sporene ligge gjemt under kilometervis med is. Jeg skrev om Enceladus i et innlegg i juni. Det var dessverre før kollokvium.no ble lansert, så teksten ligger i arkivet som en nesten ulest perle og venter på deg :)

1. Keplers gullrekke

Og vinneren i klassen for årets mest spennende astronominyhet(er) er *trommevirvel* Kepler-satellitten!

Prisen tildeles for oppdagelsen av en mengde planeter i andre solsystemer — såkalte eksoplaneter —  og da i særdeleshet for de tre planetene Kepler-22b, Kepler-20e og Kepler-20f.

2011 har virkelig vært et kronår for den planetjaktende satellitten Kepler. Det startet i februar, da Kepler-teamet gikk ut med over 1200 planetkandidater — altså planeter som trolig finnes, men som ennå ikke er bekreftet.

I desember ble dette tallet økt til over 2000. Men det er også planeter som har blitt oppgradert fra å være bare kandidater til å bli bekreftede planeter.

Kepler-20e og Kepler-20f ble offentliggjort som en førjulspresang 20. desember. Dette er de minste planetene i bane rundt en vanlig stjerne som er funnet utenfor vårt eget solsystem — den første er bittelitt mindre enn jorda, mens den andre er bittelitt større.

Oppdagelsen av så små planeter er en milepæl i jakten på jordas tvillingplanet. Men selv om Kepler-20e og Kepler-20f ligner jorda i størrelse, ligger de dessverre altfor nær moderstjerna si til å kunne være bebodd av noe som ligner livet på jorda. Det vil rett og slett være altfor varmt der.

Og det er her Kepler-22b kommer inn i bildet. Kepler-22b ligger akkurat passe langt unna sin moderstjerne til å ha flytende vann, strender, kokosnøttdrinker med sugerør og et knippe hyggelige servitører.

I tillegg er moderstjernen svært lik Sola, så vi begynner virkelig å nærme oss en jordtvilling. Dessverre har Kepler-22b en diameter som er over dobbelt så stor som jordas, så noen perfekt tvilling er ikke denne planeten heller.

Men det vi lurer på er: Er det liv der? Kanskje.

Les mer om dette i et mer utfyllende blogginnlegg om Kepler-22b på kollokvium.no.

Kepler-satellitten er ennå ikke ferdig med sin planetjakt, og vi kan helt sikkert vente oss flere spennende oppdagelser fra den kanten i året som kommer.

Nyheter som nesten nådde opp på lista:  Messenger-sondens utforskning av Merkur, Dawns utforskning av Vesta, Gassky på vei mot supermassivt svart hull, Solas korona varmes opp av spicules, Neptun fylte ett år, Flere tegn på flytende vann på Mars.

John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • Alt jeg ber om er å være likeverdig

    Alt jeg ber om er å være likeverdig

    Kan ikke norsk kultur være både hijab og miniskjørt, jul og ramadan, summen av all kultur som Norge har å by på? (610 innlegg) Les mer

  • Ny forskning: På vei mot jordas sjette masseutryddelse

    Ny forskning: På vei mot jordas sjette masseutryddelse

    Overfisking og jordbruk kan føre til enorme tap av arter. (514 innlegg) Les mer

  • Det handler om dyreverd

    Det handler om dyreverd

    Det var ikke for sent. Heldigvis. Til å forstå. Til virkelig å ta inn over meg hvordan rev og mink lider i fangenskap. (391 innlegg) Les mer

  • George var 14 år gammel da han  ble henrettet

    George var 14 år gammel da han ble henrettet

    Måtte sitte på en telefonkatalog for å passe i den elektriske stolen. Nå er han blitt renvasket. (276 innlegg) Les mer

  • (211 innlegg) Les mer

  • «Nå sprekker virkelig krona»

    «Nå sprekker virkelig krona»

    «Perfekt storm» gir kraftig kursfall. (178 innlegg) Les mer

  • Gisseltakeren identifisert som «hatets sjeik», en drapssiktet selverklært «spirituell healer»

    Gisseltakeren identifisert som «hatets sjeik», en drapssiktet selverklært «spirituell healer»

    Siktet for medvirkning til drap på ekskona. (176 innlegg) Les mer

  • Se hennes kjole

    Se hennes kjole

    May-Britt Mosers kjole fortjener å bemerkes. (155 innlegg) Les mer