Det første man merker når det nye året er på plass, er kulde. Julestjerna blinker ikke lenger, rakettene har allerede falt ned på bakken. Det er like mørkt som i desember, men nå er ikke lenger jula en forventning, men en kredittkortregning. Det er som om det nye året ble avlyst på grunn av manglende interesse, og alt som var igjen, var restene av det gamle. Jeg mener ikke å ta sorgene på forskudd, men det er et årlig tilbakevendende faktum at årets første uker er noen av de tyngste. Den som tenner på januar, har særegne preferanser. Som Jens Bjørneboe sa: «Det er en uimotståelig erfaring at den norske vinter bør tilbringes ved Middelhavet.»

Årets første uker tilhører ingen sesong. Det er en tilstand som må bekjempes. Og mitt våpen, etter julas høytid med fettmat og alkohol, er chili. Mitt nye år begynner med fyrverkeri, og fortsetter med mer fyrverkeri, denne gangen i gryta, kjøttboller i flammende sterk tomatsaus, aromatiske supper som etterlater meg i tårer, sandwicher hvor en rød fare lurer innimellom pålegget.

Selv om chili har blitt langt vanligere i Norge, har vi fortsatt et godt stykke igjen. Fortsatt finnes det bare noen få typer chili på markedet - de fleste matbutikker har bare de temmelig kjedelige hollandske drivhuschiliene. Det er bare en tusendel av alle de ulike sortene som finnes. Går du på asiatiske markeder, finner du flere. Ofte er de skremmende dårlig merket, noe som kan være en spennende utfordring. Er dette en av sortene som har et Scoville-nivå på 200 eller på 200000? Svaret får man tidsnok.

Også hvis man bruker vanlige supermarkedchilier, er det store forskjeller. Fjerner du de hvite frøene og frøbærerne på innsida av frukten, slik noen oppskrifter ber om, fjerner du mye av effekten. Igjen sitter du med smaken av chili, men ikke effekten. Finhakker du chilien, får du mer ut av både smak, og styrke. Mest av begge deler får du dersom du moser chilien i en morter og tilsetter den til suppe eller saus.

Men hvorfor chili? Er det ikke bare en grønnsak som gjør vondt?

Nei, chili er mer på linje med kaffe og alkohol, noe av det vi tyr til for å endre vår oppfatning av verden. Og selv om alkohol og koffein er mer kjent og mer vanlig, er det kanskje chili som er mest effektivt. Det er det mest harmløse og samtidig det mest smertefullt virkningsfulle. Mens alkohol er et nervestimulerende middel som sløver oss, og koffeinen i kaffe gir oss en ekstra piff uten å egentlig styrke oss, er capsaicin - det aktive stoffet i chili - et stoff som både styrker og varmer, avslapper og skjerper. Det som skjer når vi spiser chili, er at capsaicinet reagerer med våre smertesensorer og forteller oss at vi har blitt brent. I seg selv ingen god ting. Men kroppen reagerer langt mer konstruktivt enn man kunne tenke seg. Vi begynner å svette, blodsirkulasjonen øker, og ikke minst reagerer smertesenteret i hjernen med å frigjøre endorfiner. Vi blir varme, samtidig som vi opplever en av de sterkeste rusene vi kan få uten å ta narkotika, en naturlig rus som skjerper sansene, frigjør energi. Plutselig er det ikke bare lys i enden av tunnelen; den er opplyst.

Kjøttboller i chilisaus

Dette er spansk- eller meksikanskinspirerte kjøttboller. Selve kjøttbollene er lette og ganske friske, men jeg synes det er deilig å lage en skikkelig sterk saus til. Dermed kan man servere kjøttbollene til barn og pysete voksne også.

Du kan ganske lett snu sausen i en mye mer asiatisk retning ved å droppe tomatsausen og heller servere med en søt chilisaus fra flaske, jazzet opp med litt mer frisk chili og koriander.

Lag mye, for restene er minst like gode.

Server med ris eller byggryn.

Nok til 6

1 kilo kjøttdeig, helst av kalv

½ grønn squash, revet

1 løk, revet

1 dl brødkrum (griljermel)

2 egg

2 ts persille, finhakket

1 ts salt

olje

2- 4 fedd hvitløk, finhakket

1 løk, hakket

1- 2 ts chilipasta fra glass

1- 2 røde chili, hakket

2 bokser tomater, most

5 dl okse- eller kalvekraft

eventuelt 1- 2 ts spisskummen

Bland sammen kjøttdeig, revne grønnsaker, brødsmuler, egg, spisskummen, oregano og salt. Tilsett litt væske, 1 desiliter vann for et nøytralt resultat, eller appelsinjuice for å få litt friskhet. Bland med en sleiv til du har en jevn masse.

Varm olje i en stor gryte. Form kjøttfarsen til små baller med en skje og legg dem rett i gryta.

Ikke stek for mange av gangen, stekingen må gjøres i flere omganger. Stek på middels varme, og ikke snu før etter 4 til 5 minutter, så kjøttbollene får skikkelig brunfarge. Snu og stek videre i 3- 5 minutter, sørg for at de blir brune på alle kanter. Løft ut og fortsett med neste runde kjøttboller.

Når den siste dosen kjøttboller er nesten ferdig, løft dem ut, ha i hvitløken og den hakkede løken og stek i fem minutter. Ha i chilipasta og halvparten av den hakkete chilien. Stek videre i et par minutter, før du har i tomatene. (Er de ikke most, kjør dem i blenderen.) La koke i 5 minutter uten lokk før du har i kraften. La koke i et kvarters tid. Ha kjøttbollene tilbake i sausen, kok i 7 til 10 minutter, så de blir gjennomvarme før du serverer.

Kylling-, kokos- og chilisuppe

Myk, frisk, søt og aller helst så sterk at man begynner å snufse og gråte - og med masse ingefær og limejuice. Thaiinspirert, men litt forenklet.

Grønnsakene man bruker tradisjonelt er bitte små auberginer og andre squashaktige grønnsaker, som er mer sjeldne i Norge, men fås kjøpt i en del asiatiske butikker. Får du ikke tak i disse, er det ikke lurt å kjøpe store auberginer, bruk heller en kombinasjon av squash, fennikel og kanskje litt brokkoli.

Nok til 4

2 kyllinglår

olje

6 dl hakkede grønnsaker

1 boks kokosmelk

4 dl kyllingkraft eller - buljong

2 sitrongress

eventuelt 3 limeblader

6 skiver grovhakket galangal eller frisk ingefær

2- 3 ss fiskesaus (nam pla)

2 ss grønn karripasta

2- 4 chili, finhakket

4 vårløk, hakket

saften av 2- 3 lime

frisk koriander

Skjær kyllingen i mindre biter, enten ved å hogge den opp med en kjøttøks eller ved å skjære opp kyllingen med en skarp kniv.

Varm olje i en non-stick gryte. Brun kyllingen i 7 til 10 minutter, rør med en sleiv, så alle kyllingbitene blir litt brunet. Ha oppi grønnsakene, men ikke vårløken. og stek videre i 5 minutters tid. Ha oppi kokosmelk og kraft. Knus sitrongressene med flatsiden av en kniv, ha oppi suppa. Er limebladene ferske, knus dem litt med hendene og ha dem oppi (hvis ikke, bruk dem hele). Ha oppi galangal, fiskesaus, karripasta og chili. Kok i 10 minutters tid. Ha i vårløk. Smak til med limesaft, salt og eventuelt mer chili. Dryss over frisk koriander og server. •

andreas@andreasviestad.com