Det er tredje gang på et par måneder at Robinson og Fredag besøker matpalasset til Bocuse d'Or-vinner Terje Ness og makker Rune Pal på Aker Brygge. Spiseparet har testet Onda Asia og sjømatbrasseriet Onda Sea. I dag bærer det opp i andre etasje, til gourmetavdelingen Onda Mezzanine. Her er det innført spiseplikt for minst 3000 kroner per person, og den uttalte ambisjonen er to stjerner i Michelin-guiden.

Mens førsteetasjen er elegant og høyloftet med store glassflater mot havnebassenget, er det lavt under taket på mesaninen. Gourmethulen, som er uten fjordutsikt, har fem bord og et lite selskapsrom. Interiøret er intimt og tungt, med mørkt tre, gulldetaljer og lillatoner.

- Det blir veldig privat. Men det er kanskje dette de rike vil ha - et gjemmested?

Terje Ness sto selv ved grytene. Servitøren anbefalte «Chef's Menu». Det er kokkens overraskelser, sju av dem, til 1995 kroner. À la carte-menyen er beskjeden og med priser mellom 500- 800 kroner per rett. Spiseparet var ikke i tvil: Ness fikk bestemme.

Først kom bonussporene. En ørliten smaksbombe av løyrom og trøffel.

- Den salte, lunkne løyrommen blir perfekt balansert av den søtlige, jordaktige trøffelsmaken. Dette lover godt, konstaterer Robinson før det kommer enda en smaksvekker.

- Haneskjell og hjerteskjell, sier servitøren.

- Dette er nydelige råvarer. Og de er så perfekt tilberedt, skryter Fredag.

Den tredje og siste førretten er foie gras med klementin, aprikos og pistasjnøtter.

- Syrligheten i frukten er fantastisk mot den fete levra. Og det knaser deilig i pistasj-smulene. Lekent og vellykket, konkluderer Robinson.

- Men det er nå det begynner, sier Fredag og ser ned på sjøkrepsen, den første av sju retter.

- Dette er virkelig havets beste beboer. Kjøttet er fantastisk, med både havsmak og sødme intakt. Perfekt mot den småsalte smørsausen med estragon.

Glassene fikk en tørr Riesling fra tyske Georg Breuer. Til bordet kom også hjemme-laget minitagliatelle, raust toppet med eksklusiv Sevruga-kaviar.

- Dette kunne vært spennende, men saltet fra smør og bøsse overdøver de svarte perlene, sier Robinson.

Dessverre fortsatte saltet å erte spiseparet gjennom de neste to rettene. De lubne, saftige kamskjellene kom med trøffel og spinat. Men den salte løkkompotten spilte ikke helt på lag med smakene. Og det nydelige, kritthvite fiskekjøttet fra vill, norsk piggvar, ville kommet bedre til sin rett uten den salte sjyen.

Servitøren plukket ut en raffinert og kraftfull burgund fra Volnay, 1er Cru - Clos des Chênes. Den viste seg å koste 375 kroner glasset. Vinen ble valgt til å matche vaktel fylt med fois gras.

- Kjøttet er saftig og viltsmaken deilig til stede. Og gåseleveren løfter smaksrikdommen, roser Fredag.

Også reinsdyret var perfekt tilberedt, mørt og vilt.

Da spiseparet besøkte førsteetasjen, opplevde de servicen som hektisk. Oppe var det fokus og profesjonalitet i alle ledd.

- Men blir det for kaldt? spør Robinson og utdyper:

- Det er få smil, mest nikk. Og når rettene kommer på bordet heter de «Vaktel og Foie Gras» eller «Sjøkreps og estragon». Punktum. Jeg ønsker meg en mer engasjert presentasjon av rettene.

De fikk fem franske oster. Servitøren valgte, med stort hell, portvinen Niepoort. Dessertrekka imponerte. Spiseparet fikk en epledessert med pannacotta, før det hele ble avsluttet med en sjokoladedrøm med karamelliserte peanøtter, kokosis og karamellsaus.

Regningen kom. Og den var på nesten 7000 kroner.

- Er det verdt det, synes du? Sett at du betalte fra egen lomme, spør Fredag.

- Nei, dessverre. Det er vanskelig ikke å sammenlikne med Oslos andre topprestau-ranter. Som for eksempel Oscarsgate og Maaemo, hvor sluttsummen er på rundt 4000 kroner og opplevelsen større enn her.

Robinson forsøker å konkludere:

- La det ikke være tvil om at dette er en restaurantopplevelse som oser av kvalitet og profesjonalitet. Råvarene er fantastiske, men jeg savner aha-opplevelsene og overraskelsene. Det må vi kunne kreve for denne prisen.• robinson&fredag@dagbladet.no