AMERIKANERNE blir tidvis latterliggjort for den lave terskelen for å gå til søksmål. Det ble godt illustrert i «Seinfeld»-episoden «The Maestro» fra 1995.

Kramer hadde sølt brennheit kaffe på seg selv, og de sparket derfor inn dørene til kaffeleverandøren Java World. Produsenten samlet sine advokater og la strategien foran møtet med Kramer og advokat Jackie Chiles. De ble enige om å begynne på 50 000 dollar og gratis kaffe.

- La oss gjøre dette kort og smertefritt. Vi kan tilby deg all den gratis kaffen du ønsker i våre kafeer i Nord-Amerika og Europa, pluss ...

- Jeg tar det! avbryter Kramer, til sin advokats store fortvilelse.

Hadde Kramer bare ventet noen sekunder til med å slå til, hadde han fått 50 000 dollar også.

I det amerikanske nyhetsbildet dukker det nå opp et dilemma som selvfølgelig ikke er helt likt «Seinfeld»-problematikken, men det handler om å vurdere å ha is i magen.

VIRKELIGHETEN ER IKKE så langt unna, selv i alvorlige saker. Nå nærmer det seg deadline for dem som ønsker å kreve erstatning etter 11. september-angrepet i 2001.

Mer enn 1600 personer har søkt om erstatning, siden de mener helsa deres ble ødelagt av støv og røyk fra World Trade Center etter flyangrepet. Innen 2. januar må de bestemme seg for om de ønsker å kjempe i retten.

Alternativet til å gjennomføre søksmålet er å søke om støtte fra myndighetenes kompensasjonsfond.

Det er et risikabelt valg.

Myndighetene har satt av 16,36 milliarder kroner til folk som har utviklet sykdom etter å ha vært i det askekledde området. Men for å bli vurdert og funnet verdig må søkerne frafalle eventuelle søksmål innen tidsfristen neste uke. De mister også retten til å i framtida levere inn nye søksmål, skriver Associated Press.

VALGET ER VANSKELIG for ofrene. Tilbudet fra myndighetene er attraktivt, for da slipper de å bevise at deres sykdom og plager er relatert til det som skjedde 11. september for ti år siden.

Problemet er at det vil ta måneder, kanskje flere år, før de vet hvor mye penger de eventuelt får fra staten. Så om de dropper søksmål kan de faktisk ende opp med en svært beskjeden utbetaling.

Og ved å gå med på å aldri kunne levere inn et søksmål, får de ikke mulighet til å i framtida forsøke å få erstatsning dersom det viser seg at de har fått i seg stoffer som kan framkalle kreft. Det er foreløpig uklart om det er noen sammenheng her, men framtidig forskning kan koble dette sammen.

- Jeg har veid for og imot og har rullet terning. Men jeg tror at landet jeg hjalp ikke vil skuffe meg, sier tidligere New York-politimann John Walcott til Associated Press.

Han er pensjonert og har fått kreft. Noen dager før jul bestemte han seg for å droppe søksmål.

- Domstolsystemet er laget for at advokater skal tjene masse penger. Jeg er ferdig med 11. september. Jeg kan ikke komme meg videre sammen med familien min om dette henger over meg, sier han.

KOMPENSASJONSFONDET styres av Sheila Birnbaum. Hun innrømmer at det er flere dilemmaer for de 1600 som nå må bestemme seg, ikke minst med tanke på sykdommer og plager som ikke blir dekket av fondet.

- Det er en tøff avgjørelse de må ta, sier hun.

Advokaten Gregory Cannata representerer rundt 100 klienter som vurderer søksmål. De har vurdert for og imot, og han sier at de fleste kommer til å opprettholde sine søksmål. Årsaken er at de håper på større utbetalinger på denne måten.

Uansett hva de velger vil de gå en uviss tid i møte.