ANMELDELSE: En mann legger seg inn på et forsoffent hotellrom i den polske byen Wroclaw i to døgn. Der tilbringer han tiden med å se ut av vinduet, vandre i byen, gjenerindre episoder fra barndommen — og spionere på kvinnen i naborommet.  

Det er den enkle handlingen i Skarets debutroman.

Konstruert

Den er like vag som den er detaljrik, like presis som den er konturløs.

Plottet er nokså konstruert: Jeg-personen har sagt opp jobben som sivilingeniør, solgt leiligheten på Grunerløkka og legger ut på denne reisen til den nokså trøstesløse byen Wroclaw. Hvorfor han reiser vet vi ikke riktig, og reisemålet er helt tilfeldig valgt. Han googler billigreiser, og musa lander på Wroclaw.   

Snapshots fra dette og hint

Dette er forbilledlig som skrivekunst. Her er lange passasjer uten avsnitt, med refleksjoner og observasjoner om dette og hint. Polske arbeidere i Norge. Forskjellen mellom tysk og fransk byutvikling. De dølle lunsjpausene på ingeniørjobben hans på Skøyen. Snapshots fra reiser, barndomserindringer, noen drømmer.  

Det beste er der sitter han vinduet og betrakter; de grå fasadene i den nedslitte byen, guttegjengen som møtes utenfor. De to vaskedamene som tar seg en røyk på trappa.

Etterhvert blir det opptakt til en slags handling med noen mystiske polakker han møter, en strippebar, og kvinnen på naborommet som han involveres i.

Boka avsluttes med en isolert sett, svært god tekst fra hans studiedager i Frankrike.  

Maurtuer

Et sted skriver jeg-personen om hvordan maur bygger tuer: Tilsynelatende helt tilfeldig, men intuisjonen deres gjør at det likevel blir et fantastisk og solid byggverk. Antagelig ment som et bilde på livet selv, og tilfeldige reiser som ikke er så tilfeldige. Men muligens også et bilde på hvordan denne nokså vage og konturløse boka skal konstruere seg til en helhet ved hjelp av forfatternes egen intuisjon.

Der lykkes Skaret bare delvis.