ANMELDELSE: Presten er ridd av nerver før bispevisitasen, og kaster en stumpet sigarett i kirkas søppelbøtte. Det skal ikke mye fantasi til for å tenke seg hvordan dette ender, og åpningsnovellen i «Natten er et åpent rom» er blant samlingens svakeste.

Deretter strammer journalist og skjønnlitterær debutant Kristin Hoffmann grepet, og gir oss fortellinger som står helt støtt.

Valg

I elleve noveller skildres menn i utfordrende situasjoner, i situasjoner som krever et valg. Ofte står verdigheten på spill, tvilen gnager og tankene kverner. Døden er aldri langt unna. Tida, som forandrer folk og samfunn, er også et tema.

I en av de fineste novellene stavrer enn mann rundt i frossent fjell-landskap og tenker på tida han lever i. Ingen vil lenger bo slik som ham, i en primitiv tømmerkoie. Først senere blir det klart at han har tatt seg til rette på annen manns eiendom.

Dette tjuvlåningsmotivet er kjent fra novellenestor Johan Borgens historier, og er uforglemmelig skildret i «Sommerhuset» og «Konge for en dag.» Men hos Hoffmann handler det ikke om å tjuvlåne av de bedrestilte. Hovedpersonen trenger å gjøre «andre folk sin tryggleik til min eigen.»

Novellen om konflikten mellom to brødre, og en ganske grusom fortelling om et menneske inneklemt i et bilvrak, lemlestet og i forvirrede tankers vold, er også sterke, gode noveller.

Godt spenn

Fortellerteknisk er novellene enkle. Ett menneske og hans tanker - som ustanselig raser gjennom ham - er omdreiningspunktet. Unntaket et novellen om gjenforeningsfesten. Der skifter perspektivet mellom to menn som begge skal ta skjebnesvangre valg. Også dette er en åpen og god novelle.

Hoffmann har ryddig språklig uttrykk. Tre av novellene er skrevet på nynorsk, og har et høyere språklig trykk. Naturskildringene er særlig fine, og også språkbildene oppleves som nye.

Samlingen fremstår som variert - både det finstemte, groteske og humoristiske får plass (som i novellene om gamlingen som tror katten ler av ham). Det lover godt for fortsettelsen.