Må kakekjoler og limmo til for å bestå ungdomsskolens største prøve?
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Lille speil på ...: Partysminking er ikke bare bare. Marie (t.v.) og Kristi kunne ønske de hadde trent på forhånd.
I vinden: Mange går til frisør. Emma føner lokkene selv.
Tyllekunstneren: Ingen selger mer taft og tyll enn Bente Tveit i butikken Tina Ritzi på Majorstua.
Knæsj pink: Ekspeditør Nadia Andersen forvandler Celina Ekstrøm (15) til et sjokkrosa wow. Er dette kjolen som skal til for å ta Karlsrud ungdomsskole sørøst i Oslo med storm?
Prinsessefabrikken: Hønefoss-jenta Vilde Lantz (over) var fast bestemt på at hun skulle ha mellomblå kjole. Det var før Nadia fikk henne inn i en babyrosa transe.
Full kontroll: Ballbutikkens egen kjoleprotokoll hindrer skandaler og catfights på skolene.
Hvilken kjole? Også Celina Ekstrøm (15) fra Karlsrud får et dilemma i rosa.
Påheng med lommebok: Pappa Peter Lantz har for sikkerhets skyld lagt på parkometeret til klokka ni neste dag.
Pyntet og klar: Hvor er Rikke? Liker guttene egentlig best korte kjoler? Kristi og Marie har mange spørsmål før avreise.
Fire kaker tasser av sted: Marienlyst-jentene rekker så vidt innom førfesten før limmoen skal ta dem videre.
Prislapp på skoleballet
Kjole: 1000-3500 kroner
Limousine: Ca. 3000 kroner for ni personer i en time
Frisør: 800-1200 kroner
Sko: 500-1500 kroner
I tillegg kommer gjerne spraytan, sminke, smykke, veske og annet tilbehør.
Limousine: Ca. 3000 kroner for ni personer i en time
Frisør: 800-1200 kroner
Sko: 500-1500 kroner
I tillegg kommer gjerne spraytan, sminke, smykke, veske og annet tilbehør.
Bør 15-åringer bruke så mye penger på et skoleball?
- Hvor er glitteret mitt?
- Ååå. Løsvipper er sykt vanskelig å sette på.
- Kan noen hjelpe meg å snøre korsettlivet?
På et jenterom i Ullevål Hageby i Oslo er magi i ferd med å skje. Det er bare et par timer siden det ringte ut fra siste time - naturfag - på Marienlyst ungdomsskole og tiendeklassingene løp av sted med sekk på ryggen og snøslaps sprutende oppover buksebeina. Nå henger små skyer av hårspray i lufta inne på det hvitmalte rommet. Vrengte hettegensere ligger slengt på gulvet. Det freser fra en krølltang. Telefoner ringer. Fra en Topp-poster på veggen smiler popidolet Cody Simpson.
Og der, som sommerfugler på vei ut av kokongene:
Kristi Tjoflaat Bruusgaard (15) i en drøm av en rød kakekjole.
Emma Wæge (15) i noe like spektakulært og lyseblått, med ni lags strutteskjørt og sølvpaljetter ytterst.
Marie Hallen (15), med korketrekkerkrøller helt ned til livet, omgitt av en babyrosa virvelvind av tyll.
- Men hvor er det blitt av Rikke?
Kjolen til Rikke Andersen (14), hun som eier soverommet der pyntinga foregår, ligger fortsatt i en ceriserosa haug over en lenestol. Det er få minutter til jentene skal møte resten av gjengen borte hos ei annen venninne. Nesten like viktig som selve skoleballet, er den felles avreisen. De har drømt om dette øyeblikket helt siden de gikk i åttende klasse: Hvordan de skal bli hentet av en svart, glinsende limousin og kjørt av sted i stasen mens stereoanlegget pumper glade rytmer.
Nylakkerte negler taster frenetisk på telefonene.
- Rikke?! Hvor er du?
Norge er i partystemning. Kongens gardister. Rokokkofiff. Høyskolestudenter.
Alle vil på ball.
Og aller, aller mest sugne på glitter og glamour:
Ungdomsskolenes avgangselever.
Har de ikke ti år med svette matpakker, mattetentamener, tannregulering og kviser bak seg, kanskje?
En endeløs strøm av geografilekser og hverdag?
Skoleballet er øyeblikket da alt skal kulminere. Spenningen har bygget seg opp over tre år. Når kvelden omsider kommer, henger forventningene helt oppunder taket i gymsalen, kantina eller hvor det nå er skolen har dekket til langbord. På papptallerkener serveres retter som pizza, lasagne og gryterett. Niendeklassinger må gjennomgå audition for å kvalifisere seg som kelnere. Det bobler i glassene, men bare av brus.
Utenfor blafrer faklene.
Noen skoler gjør til og med stas på elevene ved å rulle ut en rød løper.
Det er kvelden da gutter blir menn, eller i hvert fall noe som likner, med litt for store dresser og rause mengder voks i håret.
Og jentene vil være prinsesser.
- De tropper opp i jeans og basketsko. Som små andunger går de inn i prøverommene. Og så, minutter seinere, kommer de ut vakre som svaner. Jeg blir helt rørt, sukker Bente Tveit.
Det er en travel lørdag formiddag i ballkjolebutikken hennes, Tina Ritzi, på Majorstua i Oslo.
Selve prinsessefabrikken.
Ingen i landet selger mer taft og tyll enn Bente. I ballsesongen, som er på sitt mest intense nå i desember og januar, valfarter pyntesjuke jenter fra hele Norge hit for å gå amok i festantrekk over tre etasjer. De kommer fra Enebakk, fra Kristiansand, Horten, noen helt fra Bergen. Og fra skoler både øst og ikke minst vest i Oslo. Bente tilbyr gallakjoler, glamourkjoler, havfruemodeller og greske gudinnekreasjoner i chiffon. Men det er fra trappa ned til kjelleren de høye hylene høres. Der nede henger de, tett i tett:
Kakekjolene.
- Jentene vet hva de vil ha. Og de har dyr smak. Vi har enkle modeller helt ned mot tusen kroner. Men det er de største og mest påkostede som går unna, forteller Bente.
Bak forhengene i alle de tre prøverommene fomles det med å komme inn i herligheter til 3500 kroner.
- Alt er håndlaget. Se hvordan krystallene er nennsomt festet til stoffet. Det tar en hel måned å produsere hver av disse.
Sjefen for prinsessefabrikken smiler.
- Kjolene blir designet i USA, men sydd i private hjem i Østen. Av flittige fuglehender, som jeg kaller det.
Ritsj. Et av forhengene glir til side. Ut skrider Celina Ekstrøm (15) med blussende kinn.
- Åh. Jeg gløder. Den er så herlig og... rosa, sier hun og kniser mot sitt eget speilbilde.
Celina skal på ball på Karlsrud ungdomsskole sørøst i Oslo og har med seg Andrea Skretting (16) som mentor.
Venninna har munnen full av tannregulering og gode råd.
- Jeg var på det samme ballet i fjor, så jeg vet en del om hva det går i, nikker Andrea og analyserer:
- Den der er så deg. Litt sånn dollete og søt, men samtidig veldig wow og bling-bling. Du må helt klart gå for en knæsj farge.
Celina nikker.
Hun har tilbrakt nesten en time inne i den trange båsen allerede. Prøvd seg gjennom ymse kakekjoler i lysere farger, en gammelrosa havfruekjole og en marineblå enkel modell i silke. Ingen har gitt den samme følelsen som den sjokkrosa hun nå befinner seg inne i.
Men valget avhenger så klart også av hva de andre jentene på skolen kan tenkes å komme trippende i.
- Anine kjører sikkert lilla, men Marte og de tror jeg vil ha mer pastell, resonnerer Celina.
Andrea konkluderer:
- Nettopp. Og så kommer du i denne rosa eksplosjonen. Utklassing!
En pappa fra Hønefoss sitter slagen i en kurvstol midt i tyllen.
- Jeg har lagt på parkometeret så det holder til klokka ni i morgen, sier Peter Lantz mens dattera Vilde (15), som var helt sikker på at hun ville ha mellomblå kjole, nå ser fortryllet på seg selv i speilet, iført noe helt annet og rosa.
Mamma Liv forsøker å engasjere pappa i dilemmaene en ballprinsesse må ta stilling til: Lavt eller høyt liv? Med eller uten stropper? Skal det være strass i utringningen? Og se på skjæringen. Er kjolen kanskje enda litt finere i lyseblå?
- Jo...
- Ha! «Do I care?» sier ansiktsuttrykket ditt, fnyser Liv.
Og smiler.
- Men jeg blir vel litt blek i blått? lurer Vilde selv.
- Fint. Da blir det den rosa. Så er vi ferdige, sier pappa.
Vilde gir ham en klem.
Innehaver Bente Tveit mener hun selger mer enn kjoler. Hun sikter ikke til alt tilbehøret butikken også frister med; sølvskoene, veskene, strassmykkene og diademene.
- Jeg selger selvtillit. Et kick, sier Bente.
I løpet av sine 17 år i bransjen har hun fått innsyn i mang en intrige. Både innad i familier og mellom venninner i samme gjeng.
- Mammaene er ofte mer kritiske, mens pappaene er snille. Alle syns de har den vakreste dattera i verden, forteller hun.
Blant 15-åringene er utfordringene mange:
- Noen er fortvila fordi de har beskjeden byste. Stroppeløs utringning med kløft er drømmen. Med to speilegg foran går det jo ikke, sier Bente.
For ikke å glemme kampen om å sikre seg den kjolen som bestevenninna også har falt pladask for.
- Det er et kappløp. Først kommer jentene sammen og prøver kjoler i flokk. Så gjelder det å få med seg mamma eller pappa tilbake fortest mulig for å kjøpe den aller fineste, før noen av de andre rekker å gjøre det.
Hun drar fram en protokoll hun oppbevarer bak disken. Her er det ingen slinger i valsen.
- Hvert kjolesalg, farge og modell blir sirlig notert inn etter hvilken skole kunden går på. Vi må for enhver pris unngå det pinlige scenariet at to jenter møtes på ball i lik kjole.
Bente setter brillene på nesa. Lar fingeren gli ned over tettskrevne sider.
- Huff, her har vi et salg jeg måtte stryke ut. Hun kom med penger og ville betale for en kjole, men så viste det seg at hun ikke hadde tillatelse hjemmefra. Jeg ringer alltid opp foreldrene for å sjekke.
Det står om ære og gjeve titler.
Hvem blir «ballets dronning»? Hvem må nøye seg med pris som «Årets tryhard»?
Utnevnelsene blir gjort av ballkomiteene og varierer fra skole til skole og år til år. Heldigvis er det også mulig å bli kåret til «Årets Lady og Landstrykeren» eller «Årets snusmumrikken».
Et annet eksistensielt spørsmål: Hvem skal gå polonese sammen? Spise gryterett side ved side?
Får prinsessen sin prins, eller må hun ta til takke med klassens kvisete klovn?
På enkelte skoler er det en mektig ballkomité som spleiser parene. Andre skoler lar det bli opp til elevene selv å be hverandre som date på ballet, akkurat som i amerikanske highschool-filmer.
Den erfarne Andrea i ballkjolebutikken forklarer:
- Man må avtale date i god tid før ballet. Ikke for tidlig, for det virker desperat. Men heller ikke for seint, for da er alle de kjekke tatt. Mellom fire eller seks uker før ballet er OK. Det man gjør da, er å gå bort, med skjelvende hender og sommerfugler i magen. Også bare spør man: «Vil du gå på ball med meg?»
Tilbake på jenterommet i Ullevål Hageby er det andre og mer praktiske problemstillinger som opptar jentene.
- Hjelpes meg, hvordan klarer man å gå på do i all denne tyllen?, lurer Kristi og løfter prøvende på den røde kjolen.
- Det er litt nedtur at vi må danse i sokkelesten. Gulvbelegget i gymsalen tåler ikke høyhælte sko, forteller Emma.
- Også skal vi spise pizza... Det hadde vært mer stil med tapas, mener Kristi.
Men der er Rikke!
- Jeg måtte bare spurte ned til en venninne på Majorstua for å levere en øyenskygge, sier hun og bruker under ti minutter på å ta igjen de andres glamourforsprang.
Venninnene gir hverandre komplimenter for kjolene. Snakker om hvor sykt kjedelig det må være for gutta.
- De har kjøpt Boss og Armani, men dress er liksom bare... dress, sukker Kristi.
Om prisnivået på kakekjolene sine, sier de:
Kristi: - Min ble kjøpt på tilbud på nettet til 1600 kroner.
Marie: - Jeg har tenkt til å leie den ut.
Rikke: - Min er også kjøpt rimelig, på Internett.
- Kjolen min er litt bursdagspresang også, sier Emma som fyller 15 nettopp denne dagen.
Man skulle kanskje anta at gutta går helt av skaftet når de får se klassevenninnene i all sin kakeprakt. Sånn er det ikke.
- Vi tror de liker korte kjoler bedre, forklarer Marie.
- Derfor har vi med en kjole nummer to, som vi skifter til etter maten.
I bagene stapper de også ekstra sminke, ekstra strømpebukser, fotoapparat, iPhoner, parfyme og innesko. De trekker gummistøvler og Ugg-støvletter på beina. På overkroppen får det stå til med hverdagslige dunjakker over ballkjolene, unntatt for Kristi, som har funnet fram den sølvgrå minken hun arvet fra farmor.
Fire fargerike kaker tasser ut i sørpa.
De rekker så vidt innom førfesten hos venninna og ut igjen før noe langt og svart glir fram foran huset.
- Iiiiiiih! Nå er den her. Limmoen!
Sjåfør Rune lever opp til drømmene. Han holder døra galant opp, akkurat som på film. Inne i bilen slynger ei diskokule lys rundt. Bassen dunker. Ballprinsessene klemmer seg inn, sammen med fem andre venninner.
Så kjører bilen av gårde med et nistemt hyl. •
Hvordan det gikk?
SMS fra Marie noen dager seinere:
«Juleballet ble bra tilslutt, alle hadde kjempe fine kjoler og var veldig pene! Det var litt gjerrig med kald pizza og sånn, men ellers var det bra:) det ble delt ut priser, og årets konge og dronning ble kåret, (venninnen vår ble dronning) ! Etter det var det for det meste dansing også dro folk enten hjem eller på nach;) Jeg vil vel si at det beste med hele ballet var limmoen, det var utrolig gøy og må gjøres igjen!!»
tlo@dagbladet.no
- Ååå. Løsvipper er sykt vanskelig å sette på.
- Kan noen hjelpe meg å snøre korsettlivet?
På et jenterom i Ullevål Hageby i Oslo er magi i ferd med å skje. Det er bare et par timer siden det ringte ut fra siste time - naturfag - på Marienlyst ungdomsskole og tiendeklassingene løp av sted med sekk på ryggen og snøslaps sprutende oppover buksebeina. Nå henger små skyer av hårspray i lufta inne på det hvitmalte rommet. Vrengte hettegensere ligger slengt på gulvet. Det freser fra en krølltang. Telefoner ringer. Fra en Topp-poster på veggen smiler popidolet Cody Simpson.
Og der, som sommerfugler på vei ut av kokongene:
Kristi Tjoflaat Bruusgaard (15) i en drøm av en rød kakekjole.
Emma Wæge (15) i noe like spektakulært og lyseblått, med ni lags strutteskjørt og sølvpaljetter ytterst.
Marie Hallen (15), med korketrekkerkrøller helt ned til livet, omgitt av en babyrosa virvelvind av tyll.
- Men hvor er det blitt av Rikke?
Kjolen til Rikke Andersen (14), hun som eier soverommet der pyntinga foregår, ligger fortsatt i en ceriserosa haug over en lenestol. Det er få minutter til jentene skal møte resten av gjengen borte hos ei annen venninne. Nesten like viktig som selve skoleballet, er den felles avreisen. De har drømt om dette øyeblikket helt siden de gikk i åttende klasse: Hvordan de skal bli hentet av en svart, glinsende limousin og kjørt av sted i stasen mens stereoanlegget pumper glade rytmer.
Nylakkerte negler taster frenetisk på telefonene.
- Rikke?! Hvor er du?
Norge er i partystemning. Kongens gardister. Rokokkofiff. Høyskolestudenter.
Alle vil på ball.
Og aller, aller mest sugne på glitter og glamour:
Ungdomsskolenes avgangselever.
Har de ikke ti år med svette matpakker, mattetentamener, tannregulering og kviser bak seg, kanskje?
En endeløs strøm av geografilekser og hverdag?
Skoleballet er øyeblikket da alt skal kulminere. Spenningen har bygget seg opp over tre år. Når kvelden omsider kommer, henger forventningene helt oppunder taket i gymsalen, kantina eller hvor det nå er skolen har dekket til langbord. På papptallerkener serveres retter som pizza, lasagne og gryterett. Niendeklassinger må gjennomgå audition for å kvalifisere seg som kelnere. Det bobler i glassene, men bare av brus.
Utenfor blafrer faklene.
Noen skoler gjør til og med stas på elevene ved å rulle ut en rød løper.
Det er kvelden da gutter blir menn, eller i hvert fall noe som likner, med litt for store dresser og rause mengder voks i håret.
Og jentene vil være prinsesser.
- De tropper opp i jeans og basketsko. Som små andunger går de inn i prøverommene. Og så, minutter seinere, kommer de ut vakre som svaner. Jeg blir helt rørt, sukker Bente Tveit.
Det er en travel lørdag formiddag i ballkjolebutikken hennes, Tina Ritzi, på Majorstua i Oslo.
Selve prinsessefabrikken.
Ingen i landet selger mer taft og tyll enn Bente. I ballsesongen, som er på sitt mest intense nå i desember og januar, valfarter pyntesjuke jenter fra hele Norge hit for å gå amok i festantrekk over tre etasjer. De kommer fra Enebakk, fra Kristiansand, Horten, noen helt fra Bergen. Og fra skoler både øst og ikke minst vest i Oslo. Bente tilbyr gallakjoler, glamourkjoler, havfruemodeller og greske gudinnekreasjoner i chiffon. Men det er fra trappa ned til kjelleren de høye hylene høres. Der nede henger de, tett i tett:
Kakekjolene.
- Jentene vet hva de vil ha. Og de har dyr smak. Vi har enkle modeller helt ned mot tusen kroner. Men det er de største og mest påkostede som går unna, forteller Bente.
Bak forhengene i alle de tre prøverommene fomles det med å komme inn i herligheter til 3500 kroner.
- Alt er håndlaget. Se hvordan krystallene er nennsomt festet til stoffet. Det tar en hel måned å produsere hver av disse.
Sjefen for prinsessefabrikken smiler.
- Kjolene blir designet i USA, men sydd i private hjem i Østen. Av flittige fuglehender, som jeg kaller det.
Ritsj. Et av forhengene glir til side. Ut skrider Celina Ekstrøm (15) med blussende kinn.
- Åh. Jeg gløder. Den er så herlig og... rosa, sier hun og kniser mot sitt eget speilbilde.
Celina skal på ball på Karlsrud ungdomsskole sørøst i Oslo og har med seg Andrea Skretting (16) som mentor.
Venninna har munnen full av tannregulering og gode råd.
- Jeg var på det samme ballet i fjor, så jeg vet en del om hva det går i, nikker Andrea og analyserer:
- Den der er så deg. Litt sånn dollete og søt, men samtidig veldig wow og bling-bling. Du må helt klart gå for en knæsj farge.
Celina nikker.
Hun har tilbrakt nesten en time inne i den trange båsen allerede. Prøvd seg gjennom ymse kakekjoler i lysere farger, en gammelrosa havfruekjole og en marineblå enkel modell i silke. Ingen har gitt den samme følelsen som den sjokkrosa hun nå befinner seg inne i.
Men valget avhenger så klart også av hva de andre jentene på skolen kan tenkes å komme trippende i.
- Anine kjører sikkert lilla, men Marte og de tror jeg vil ha mer pastell, resonnerer Celina.
Andrea konkluderer:
- Nettopp. Og så kommer du i denne rosa eksplosjonen. Utklassing!
En pappa fra Hønefoss sitter slagen i en kurvstol midt i tyllen.
- Jeg har lagt på parkometeret så det holder til klokka ni i morgen, sier Peter Lantz mens dattera Vilde (15), som var helt sikker på at hun ville ha mellomblå kjole, nå ser fortryllet på seg selv i speilet, iført noe helt annet og rosa.
Mamma Liv forsøker å engasjere pappa i dilemmaene en ballprinsesse må ta stilling til: Lavt eller høyt liv? Med eller uten stropper? Skal det være strass i utringningen? Og se på skjæringen. Er kjolen kanskje enda litt finere i lyseblå?
- Jo...
- Ha! «Do I care?» sier ansiktsuttrykket ditt, fnyser Liv.
Og smiler.
- Men jeg blir vel litt blek i blått? lurer Vilde selv.
- Fint. Da blir det den rosa. Så er vi ferdige, sier pappa.
Vilde gir ham en klem.
Innehaver Bente Tveit mener hun selger mer enn kjoler. Hun sikter ikke til alt tilbehøret butikken også frister med; sølvskoene, veskene, strassmykkene og diademene.
- Jeg selger selvtillit. Et kick, sier Bente.
I løpet av sine 17 år i bransjen har hun fått innsyn i mang en intrige. Både innad i familier og mellom venninner i samme gjeng.
- Mammaene er ofte mer kritiske, mens pappaene er snille. Alle syns de har den vakreste dattera i verden, forteller hun.
Blant 15-åringene er utfordringene mange:
- Noen er fortvila fordi de har beskjeden byste. Stroppeløs utringning med kløft er drømmen. Med to speilegg foran går det jo ikke, sier Bente.
For ikke å glemme kampen om å sikre seg den kjolen som bestevenninna også har falt pladask for.
- Det er et kappløp. Først kommer jentene sammen og prøver kjoler i flokk. Så gjelder det å få med seg mamma eller pappa tilbake fortest mulig for å kjøpe den aller fineste, før noen av de andre rekker å gjøre det.
Hun drar fram en protokoll hun oppbevarer bak disken. Her er det ingen slinger i valsen.
- Hvert kjolesalg, farge og modell blir sirlig notert inn etter hvilken skole kunden går på. Vi må for enhver pris unngå det pinlige scenariet at to jenter møtes på ball i lik kjole.
Bente setter brillene på nesa. Lar fingeren gli ned over tettskrevne sider.
- Huff, her har vi et salg jeg måtte stryke ut. Hun kom med penger og ville betale for en kjole, men så viste det seg at hun ikke hadde tillatelse hjemmefra. Jeg ringer alltid opp foreldrene for å sjekke.
Det står om ære og gjeve titler.
Hvem blir «ballets dronning»? Hvem må nøye seg med pris som «Årets tryhard»?
Utnevnelsene blir gjort av ballkomiteene og varierer fra skole til skole og år til år. Heldigvis er det også mulig å bli kåret til «Årets Lady og Landstrykeren» eller «Årets snusmumrikken».
Et annet eksistensielt spørsmål: Hvem skal gå polonese sammen? Spise gryterett side ved side?
Får prinsessen sin prins, eller må hun ta til takke med klassens kvisete klovn?
På enkelte skoler er det en mektig ballkomité som spleiser parene. Andre skoler lar det bli opp til elevene selv å be hverandre som date på ballet, akkurat som i amerikanske highschool-filmer.
Den erfarne Andrea i ballkjolebutikken forklarer:
- Man må avtale date i god tid før ballet. Ikke for tidlig, for det virker desperat. Men heller ikke for seint, for da er alle de kjekke tatt. Mellom fire eller seks uker før ballet er OK. Det man gjør da, er å gå bort, med skjelvende hender og sommerfugler i magen. Også bare spør man: «Vil du gå på ball med meg?»
Tilbake på jenterommet i Ullevål Hageby er det andre og mer praktiske problemstillinger som opptar jentene.
- Hjelpes meg, hvordan klarer man å gå på do i all denne tyllen?, lurer Kristi og løfter prøvende på den røde kjolen.
- Det er litt nedtur at vi må danse i sokkelesten. Gulvbelegget i gymsalen tåler ikke høyhælte sko, forteller Emma.
- Også skal vi spise pizza... Det hadde vært mer stil med tapas, mener Kristi.
Men der er Rikke!
- Jeg måtte bare spurte ned til en venninne på Majorstua for å levere en øyenskygge, sier hun og bruker under ti minutter på å ta igjen de andres glamourforsprang.
Venninnene gir hverandre komplimenter for kjolene. Snakker om hvor sykt kjedelig det må være for gutta.
- De har kjøpt Boss og Armani, men dress er liksom bare... dress, sukker Kristi.
Om prisnivået på kakekjolene sine, sier de:
Kristi: - Min ble kjøpt på tilbud på nettet til 1600 kroner.
Marie: - Jeg har tenkt til å leie den ut.
Rikke: - Min er også kjøpt rimelig, på Internett.
- Kjolen min er litt bursdagspresang også, sier Emma som fyller 15 nettopp denne dagen.
Man skulle kanskje anta at gutta går helt av skaftet når de får se klassevenninnene i all sin kakeprakt. Sånn er det ikke.
- Vi tror de liker korte kjoler bedre, forklarer Marie.
- Derfor har vi med en kjole nummer to, som vi skifter til etter maten.
I bagene stapper de også ekstra sminke, ekstra strømpebukser, fotoapparat, iPhoner, parfyme og innesko. De trekker gummistøvler og Ugg-støvletter på beina. På overkroppen får det stå til med hverdagslige dunjakker over ballkjolene, unntatt for Kristi, som har funnet fram den sølvgrå minken hun arvet fra farmor.
Fire fargerike kaker tasser ut i sørpa.
De rekker så vidt innom førfesten hos venninna og ut igjen før noe langt og svart glir fram foran huset.
- Iiiiiiih! Nå er den her. Limmoen!
Sjåfør Rune lever opp til drømmene. Han holder døra galant opp, akkurat som på film. Inne i bilen slynger ei diskokule lys rundt. Bassen dunker. Ballprinsessene klemmer seg inn, sammen med fem andre venninner.
Så kjører bilen av gårde med et nistemt hyl. •
Hvordan det gikk?
SMS fra Marie noen dager seinere:
«Juleballet ble bra tilslutt, alle hadde kjempe fine kjoler og var veldig pene! Det var litt gjerrig med kald pizza og sånn, men ellers var det bra:) det ble delt ut priser, og årets konge og dronning ble kåret, (venninnen vår ble dronning) ! Etter det var det for det meste dansing også dro folk enten hjem eller på nach;) Jeg vil vel si at det beste med hele ballet var limmoen, det var utrolig gøy og må gjøres igjen!!»
tlo@dagbladet.no
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen