- Skyldes kronisk betennelse i årevegger, som kan forårsakes av en rekke ulike faktorer, som røyking, kronisk stress og dårlig søvn, for lite sol og for lite fet fisk. Også for lite antioksidanter fra kosten — som proteiner, fargerike grønnsaker, urter, krydder, kakao og kaffe — og for mye sukker og stivelse samt overvekt/fedme er viktige faktorer. Balansert lavglykemisk kost med mer protein, færre karbohydrater og mer sunt fett, samt et stort inntak av grønnsaker, nøtter og frø, olivenolje, rapsolje, avokado med mer ser ut til å virke beskyttende, sier indremedisiner og lavkarboekspert Fedon Lindberg.

Overlege Kjetil Retterstøl mener mange av Lindbergs meninger er både viktig og riktig.

- Men vi forstår fremdeles for lite om antioksidanter, kakao og kaffe til at dette bør promoteres sterkt. I et folkehelseperspektiv er det mye viktigere å fortsette med de kostrådene som har vært relativt uendret de siste ti åra. Bruk naturlige planteoljer eller margarin i stedet for smør, erstatt mettet fett med umettet fett, spis fisk og grønnsaker og mosjoner litt hver dag, sier han.  - Kreft skyldes også en kombinasjon av økt betennelse, økt celledeling og et immunforsvar som ikke fungerer optimalt - blant annet på grunn av ulike miljø- og livsstilsfaktorer som er til forveksling like dem som kan føre til hjertesykdom. Vi har alle sammen masse kreftceller i kroppen vår til enhver tid. De fleste dør av seg selv fordi de er skadet og de som ikke dør blir drept av vårt immunforsvar, sier Lindberg.

- Hvis immunsystemet ikke fungerer bra og klarer å drepe dem, kan de overleve og formere seg. Økt blodsukkerbelastning vil da fremme økt celledeling og vekt av en svulst, fordi kreftceller elsker blodsukker, mener Lindberg.

Retterstøl poengterer at hvis det er slik at kreftceller elsker sukker — hvordan kan det være at medfødt høyt blodsukker tilsynelatende ikke gir noen sikker økning i kreftrisiko i forhold til at blodsukkeret blir høyt seint i livet som de med «gammelmannsdiabetes».

- Det er nok fordi de kreftformene det her dreier seg om, altså tykktarm, blære, bryst, bukspytt og endometrium, i høyeste grad er påvirket av de samme livsstilsfaktorene som de som gir diabetes type 2. Dette blir en litt høne-egg-diskusjon, sier han. - Igjen er det mye som tyder på at demens er resultatet av mange års ubalanse i hjernen, økt nivå av kronisk betennelse, skadelig effekt av økt blodsukkerbelastning, skadelig effekt av tungmetaller som blant annet kvikksølv, og relativ mangel på eller økt behov for for eksempel vitamin B12 og folat og for lite omega 3 med mer, mener Lindberg. - Inaktivitet, stress, for lite søvn, for lite sol og et kosthold med for mange raske karbohydrater ser ut til å øke risiko for type 2 diabetes hos dem som er genetisk disponert. Har man en mor eller far med sykdommen, har man selv 40 prosent risiko for å utvikle den. Har man begge foreldre med type 2 diabetes, har man 80 prosent risiko.

- Overvekt/fedme er den viktigste medvirkende årsak til utvikling av diabetes 2, mener Lindberg. - Mat påvirker produksjon og utskillelse av signaloverføringssubstanser i hjernen, slik som serotonin, noradrenalin, dopamin og GABA. Det kan påvirke humøret positivt eller negativt, sier Lindberg. - IQ kan påvirkes svært mye mens fosteret er i livmoren og de første barneåra, avhengig av både hvor godt moren er ernært og om det foreligger belastning med tungmetaller og miljøgifter og hvilken livsstil moren har, hevder Lindberg. - Særlig balansen mellom omega 3 og -6, nok enumettet fett, protein, antioksidanter og et kosthold som ikke forårsaker betennelser kan fremme sunn hud, sier Lindberg. Retterstøl understreker at det er mye omega 6 i planteoljer som soyaolje og raps-olje. — Fokus bør ligge på omega 3, særlig den type som er i fet fisk, sier han. — Alt som bidrar til bedre hjernefunksjon og optimale nivåer av signaloverføringssubstanser kan bidra til følelse av overskudd. Og tarm- og fordøyelsesfunksjon er også helt sentrale i forhold til hvordan hjernen fungerer og følelse av overskudd. Tarmen kalles også «den andre hjernen», sier Lindberg. - Stabilt blodsukker, optimalt kosthold og sunnere livsstil bidrar til hormoner i balanse. Mange miljøgifter, slik som rester av plast, bensin, sminke med mer, kan ha østrogenliknende effekt og forstyrre kroppens hormonbalanse.

- Overvekt og fedme er også en viktig hormonforstyrrelse. I fettvev produseres det østrogener hos både menn og kvinner. Kronisk østrogenoverskudd øker risiko for brystkreft hos kvinner og prostatakreft hos menn, sier Lindberg.

Retterstøl sier:

- Spis grovt er et godt råd for å unngå svingende blodsukker og for å regulere magen. I tillegg kan det ha gunstig effekt mot fettstoffer i blodet og mot visse former for kreft.

- For tidlig å konkludere

Denne artikkelen sto opprinnelig på trykk i Dagbladets magasin God torsdag 5. januar 2012.