De fleste studenter sper på studielånet med ekstrajobber eller nøyer seg med nudler og vann til middag. «Sara» selger sex.
ANGRER IKKE: Det er et år siden «Sara», etter å ha lekt med tanken en stund, prostituerte seg for første gang. Siden har hun hatt mellom 80 og 100 kunder og tjener et par tusen kroner hver gang.
DOBBELTLIV: - Det blir vanskeligere og vanskeligere. Jeg har lyst til å fortelle venner hva jeg driver med, men jeg vet at mange av dem ikke hadde godtatt det, sier «Sara».
- Kan få problemer med sexlivet
Åsa Rytter Evensen er tidligere lege og mangeårig samlivsrådgiver og sexspaltist i KK. Hun mener prostitusjon har en skadevirkning fordi kvinnene venner seg til å ha en rekke menn på bestilling.
- Jeg tror det kan ødelegge seksuallivet. De blir vant til å ligge med menn de ikke føler noe for mot betaling.
Evensen understreker at hun ikke sjøl har snakket med prostituerte.
- Jeg kan tenke meg at kjærestene kan bruke «du gjør jo dette hver dag, hvorfor skal du nekte meg» mot dem.
Prostituerte må ligge med alle slags type personer, også de mest motbydelige, og dette kan føre til et «rart syn på menn», mener hun.
- Jeg tror de kan få vanskeligheter på å stole på menn siden de kjenner til at gifte menn kjøper sex.
Evensen tror også prostituerte vil få vanskeligheter med å få et normalt sexliv.
- Det kan bli vanskelig å bli tilfredsstilt hvis man har vent seg til å koble ut, og ikke være ordentlig tilstede under sex. Kroppen blir brukt, men tankene er et annet sted. Det kan hende det er vanskelig å legge seg av denne vanen igjen, sier hun.
Esben Esther Pirelli Benestad er spesialist i klinisk sexologi og mener det er viktig å ikke generalisere prostituerte.
- Det blir like galt som å si at alle nordmenn er gjerrige. Prostituerte har sagt at «det verste du kan gjøre mot oss som gruppe er å synes synd på oss».
Det er ikke tvil om at det finnes mye overgrep i bransjen, men det er også et overgrep å generalisere og synes synd på en hel gruppe, mener Benestad.
- Om man i etterkant sliter psykisk må man se om det er skammen eller at det fysiske man har gjort som har utløst det. Men jeg kan ikke svare på hva prostitusjon kan føre til.
Det finnes ingen statistikk og undersøkelser om hva slags psykiske traumer prostitusjon kan føre til. Tidligere har mange ment mye om prostitusjon, men det er først de siste årene at prostituertes egnes røster har blitt hørt, mener Benestad. Han tror skammen og tvangen kan være «fryktelig ødeleggende».
- Det er ganske komplisert og individuelt, men om den prostituerte føler at en del av livet har vært skadelig eller smertefullt, kan dette være ødeleggende.
Han kjenner flere prostituerte, og beskriver dem som «stolte» damer.
- Alle som har følt seg traumatisert kan få bruk for terapi. Men vi må slutte å gi «livstidsdommer», og tenke at prostituerte kan bli ødelagt for alltid. Det er mulig å jobbe seg gjennom ting.
- Jeg tror det kan ødelegge seksuallivet. De blir vant til å ligge med menn de ikke føler noe for mot betaling.
Evensen understreker at hun ikke sjøl har snakket med prostituerte.
- Jeg kan tenke meg at kjærestene kan bruke «du gjør jo dette hver dag, hvorfor skal du nekte meg» mot dem.
Prostituerte må ligge med alle slags type personer, også de mest motbydelige, og dette kan føre til et «rart syn på menn», mener hun.
- Jeg tror de kan få vanskeligheter på å stole på menn siden de kjenner til at gifte menn kjøper sex.
Evensen tror også prostituerte vil få vanskeligheter med å få et normalt sexliv.
- Det kan bli vanskelig å bli tilfredsstilt hvis man har vent seg til å koble ut, og ikke være ordentlig tilstede under sex. Kroppen blir brukt, men tankene er et annet sted. Det kan hende det er vanskelig å legge seg av denne vanen igjen, sier hun.
Esben Esther Pirelli Benestad er spesialist i klinisk sexologi og mener det er viktig å ikke generalisere prostituerte.
- Det blir like galt som å si at alle nordmenn er gjerrige. Prostituerte har sagt at «det verste du kan gjøre mot oss som gruppe er å synes synd på oss».
Det er ikke tvil om at det finnes mye overgrep i bransjen, men det er også et overgrep å generalisere og synes synd på en hel gruppe, mener Benestad.
- Om man i etterkant sliter psykisk må man se om det er skammen eller at det fysiske man har gjort som har utløst det. Men jeg kan ikke svare på hva prostitusjon kan føre til.
Det finnes ingen statistikk og undersøkelser om hva slags psykiske traumer prostitusjon kan føre til. Tidligere har mange ment mye om prostitusjon, men det er først de siste årene at prostituertes egnes røster har blitt hørt, mener Benestad. Han tror skammen og tvangen kan være «fryktelig ødeleggende».
- Det er ganske komplisert og individuelt, men om den prostituerte føler at en del av livet har vært skadelig eller smertefullt, kan dette være ødeleggende.
Han kjenner flere prostituerte, og beskriver dem som «stolte» damer.
- Alle som har følt seg traumatisert kan få bruk for terapi. Men vi må slutte å gi «livstidsdommer», og tenke at prostituerte kan bli ødelagt for alltid. Det er mulig å jobbe seg gjennom ting.
Mer informasjon
• PION-Norge er de prostituertes interesseorganisasjon i Norge.
• Prosentret (sic) er et statlig hjelpetiltak for menn og kvinner som selger sex.
• KAST Norge er et hjelpetilbud til sexkunder.
• Prosentret (sic) er et statlig hjelpetiltak for menn og kvinner som selger sex.
• KAST Norge er et hjelpetilbud til sexkunder.
Dagbladet FREDAG presiserer
Hotellet som er benyttet til foto-opptak i denne reportasjen, tar avstand fra og har ingen tilknytning til prostitusjon.
NORGES BESTE VORSPIEL: Denne saken er hentet fra dagens utgave av Dagbladet FREDAG.
Les også om:
• De har 28 millioner «likes» på Facebook. Les historien om Artige.no - nettsida som får norske u-skolelærere til å rive seg i håret.
• Skuespiller Jonah Hill om prestasjonsangsten før han spilte inn film med Brad Pitt
• TV 2-aktuelle Sondre Lerche har blitt machomann.
I EN MIDDELS STOR BY i Norge sitter et par dusin studenter i en sliten forelesningssal. De fleste noterer, noen få halvsover og andre taster hvileløst på mobilene sine.
En av dem rykker til: En ny e-post i innboksen. Hun ser nervøst rundt seg. Takknemlig for at de andre ser ut til å være opptatt med sitt, åpner og leser hun meldinga.
«Sara» er i starten av tjueårene, studerer ved en av landets høgskoler og jobber litt i en butikk på si'. Hun har mørkt hår, brune øyne og et våkent blikk. Litt rund i kantene, men ser ellers ut som en hvilken som helst annen student. Hun har hatt en god oppvekst, har aldri rørt dop og drikker heller ikke mer enn andre på sin alder. Etter skolen sitter hun og sladrer på kafé med venninner, tar seg en tur ut på byen eller spiser middag med foreldrene sine.
En gang i blant kommer hun hjem, slenger fra seg pensumbøkene, mater katten og drar på seg korsettet. Klar for å bli pult for penger.
HUN ER IKKE ALENE. Over hele landet finnes det unge, norske jenter - både oppegående og ressurssterke; gjerne med store nettverk og høye ambisjoner - som velger å selge seksuelle tjenester. Selv med andre muligheter for inntekt.
- Jeg hadde lekt med tanken en stund, sier «Sara», som bestemte seg for å ta skrittet for nesten et år sida. Siden har hun hatt mellom 80 og 100 kunder.
- Pengene fra Lånekassa holder ikke akkurat lenge. Det er ikke stas å være i tjueårene og måtte ringe pappa hver gang jeg er blakk, da er det bedre å kunne tjene litt ekstra selv. Å drive med dette gir meg muligheten til å kunne unne meg litt luksus og gjøre mer av det jeg har lyst til ellers - dra på byen, ta en ferie nå og da, handle fine klær, spise ute og så videre.
Som med resten av innemarkedet i Norge, altså sexarbeidere som ikke er gateprostituerte, finnes det få sikre tall eller konkrete fakta om jentene i hennes situasjon. Forsker May-Len Skilbrei i Fafo (Institutt for anvendte internasjonale studier) var med på å kartlegge det norske sexmarkedet i 2008, og har gjennom forskningen jobbet med innemarkedet i over 17 år.
- Det er veldig vanskelig å si noe om andelen norske kvinner i innendørsmarkedet, men når det gjelder dem som ikke er under direkte tvang vil jeg tippe at det er snakk om noen hundre i løpet av et år. Dette er norske kvinner som ikke er nødt til å prostituere seg. De har stor grad av kontroll over egen situasjon og er i en privilegert del av markedet. En del av dem ser på sexsalg som lett-tjente penger og en spennende bigeskjeft, sier Skilbrei.
Å FÅ ET GODT BILDE av markedet er vrient, det eneste håndfaste man finner er eskorteannonsene på nettet - og det er umulig å si om det skjuler seg en oppegående Blindernstudent eller et russisk traffickingoffer bak telefonnumrene på nettsidene.
For å bli tilbudt penger for sex skal det ikke mer til enn en et par meldinger på åpne chattesider eller en tur på byen på Oslos vestkant. Få reklamerer åpenlyst. Med andre ord er mørketallene store.
En kald februardag tidligere i år. Snøen ligger tung og veiene er glatte. «Sara» har fått låne en bil og er på vei mot huset hans. Etter hun la ut annonsen på nettet noen dager før hadde meldingene rast inn på mobilen. Hun kjenner på sommerfuglene mens hun svinger inn oppkjørselen, parkerer og beveger seg opp mot døra. Banker på.
«Hva driver jeg med?», spør hun seg selv da det slår henne at det kanskje hadde vært en idé å snu og løpe ned til bilen igjen. Men en høy mann i 40-årene åpner døra. Han har et stort, litt sjenert smil. Ser snill ut. Han fører henne inn på soverommet.
Første dag på jobb ga mersmak.
- Det gikk veldig greit. Jeg var faktisk i en slags lykkerus etterpå. Da jeg kjørte opp dit hadde jeg 200 kroner å leve på resten av måneden - da jeg gikk igjen hadde jeg plutselig et par tusen veldig lettjente kroner i hånda. Jeg trengte et lite tenåringsopprør, noe bare jeg visste om. Det var et skikkelig kick. Og det er det fortsatt.
Hun er ikke engstelig for hvordan sexsalget vil påvirke henne i lengden.
- Jeg har ikke tatt noe skade av dette. Nå og da stopper jeg opp for å sjekke om jeg fortsatt er relativt tilregnelig, og spør meg selv om jeg har det bra med meg selv. Jeg har vært redd for at det kom til å endre selvbildet og selvrespekten min, men det har vel heller gått motsatt vei. At menn er villige til å gi flere tusen kroner for å ha sex med meg har gjort at jeg er blitt langt mer selvsikker enn jeg var tidligere. Jeg føler meg verken billig eller brukt, i praksis er det ikke stor forskjell på tilfeldig sex og salg av sex.
HUN PASSER PÅ Å SKILLE mellom mennesket «Sara» og sexarbeideren «Sara».
- «Privat sex» er veldig annerledes enn det jeg gjør med kunder. Det blir noe helt annet når det er følelser i bildet, og sånn vil det alltid være.
Ikke alt ved tilværelsen hennes er like enkelt.
- Det blir vanskeligere og vanskeligere å leve et dobbeltliv. Jeg har en gnagende følelse i magen fordi jeg har veldig lyst til å kunne fortelle venner hva jeg driver med, men jeg vet at mange av dem ikke hadde godtatt det. En annen ting er at jeg trenger nærhet også privat, men jeg kan ikke starte noe forhold så lenge jeg har dette yrket. Jeg tviler på at jeg finner en gutt som syns det er greit at jeg jobber med dette - og det har jeg nok ikke lyst til å finne, heller, sier hun.
- Men jeg savner å ha noen å sitte i armkroken til.
FOR DE FLESTE ER DET KANSKJE utenkelig at det går an å prostituere seg uten å få et par sjelelige sår på veien.
Skilbrei i Fafo sier at forskningen er svak på det området. Ofte har mange prostituerte blitt ført inn i det på grunn av andre problemer, noe som gjør det vanskelig å finne ut hva som stammer fra hva.
Den lille forskningen som er gjort er veldig polarisert; i den ene enden står de som så å si glorifiserer prostitusjonen, i den andre har du de som utelukkende ser på det som vold, uavhengig av hva «ofrene» selv måtte mene om situasjonen.
Skilbrei mener at det ikke nødvendigvis er skadelig.
- Prostitusjon er krevende både underveis og i etterkant, og det er vanskelig å vite hvordan du vil reagere mens du står midt oppi det. De som selger har veldig ulik opplevelse av handlingen, alt etter hvilken situasjon de er i. Å stå på gata og betjene ti fremmede i døgnet er veldig annerledes enn å ha to i uka. Min konklusjon er at man kan leve med prostitusjon på mange måter, fordi man takler hendelser veldig ulikt, sier hun.
Hun påpeker at det er viktig å forstå at definisjonen av «riktig» og sunn sex endres over tid, og at det også påvirker hvordan handlingene oppleves av dem det gjelder.
- Stigmaet ved prostitusjon er sterkt. Mange kan bli plaget av frykten for andres fordømmelse, også etter at de slutter å selge sex.
HUN MASSERER DEN VONDE skuldra hans. Det er kanskje sjette gangen han er innom? Han er litt stor, litt sjenert. «Sara» kan forstå at han har vanskelig for å treffe jenter ellers. De ligger inntil hverandre. Hun begynner å stryke han i nakken mens han forteller om hva han gjorde i helga, hvor han vil på ferie, om middagen han spiste i går og hvordan han lagde den.
Helt hverdagslige ting. Ting man kanskje hadde delt med en kjæreste.
Menyene på eskortesidene er lange. De fleste, som «Sara», nøyer seg med å selge sex i tradisjonelle former. Andre tilbyr mer ekstreme tjenester; fra babybehandling, der kunden blir dullet med som et spedbarn, til «mumifisering», der kroppen pakkes inn i likposer eller tvangstrøyer. Det mest populære er imidlertid ingen rar fetisj eller spesiell stilling, men det som på fagspråket kalles GFE. Girlfriend experience, der jenta oppfører seg som om hun er kjæresten til kunden.
- Ofte blir kunder fremstilt og omtalt som stusselige tapere, sier «Sara».
- Det er en og annen gang jeg tenker at «nei, deg må vi få dytta i dusjen», men min opplevelse er at mennene kommer i alle typer. De fleste er etablerte familiefedre som trenger litt oppmerksomhet eller spenning. Men dette handler overhodet ikke bare om ei lita utløsning — de er like mye ute etter å ha noen å prate med og noen som setter pris på dem. Det holder ikke at jeg bare ligger der som et slakt med spredte ben, jeg fyller et større behov enn bare sexen. Nærheten er viktig, sier hun.
Å KJØPE SEG DENNE NÆRHETEN er forbudt. 1. januar er det tre år siden sexkjøpsloven, som forbyr kjøp av seksuelle tjenester, trådte i kraft. Hovedmålet var å begrense menneskehandel og hallikvirksomhet. Det er uenighet om hvor vellykket resultatene er. Motstanderne mener loven har ført til at de allerede sårbare prostituerte har fått forverrede kår, med blant annet økt vold og pressede priser, og at det ellers er lite som har forandra seg. Det vil vise seg. Justisdepartementet skal legge en evaluering ut på anbud i løpet av året.
Camilla Hammergren, spesialkonsulent ved det kommunale hjelpetiltaket Pro Senteret, mener det er viktig å ikke glemme nyansene i prostitusjonsmarkedet.
- Man må klare å skille mellom snørr og bart. Én ting er hun stakkars dama som har satt seg i gjeld for å bli frakta gjennom Sahara for å jobbe på en tomatfabrikk et sted i Middelhavet - før hun får sparken etter et par måneder og så havner på gata i Oslo. Hun er et offer for menneskehandel. Men hun som sitter på Blindern og styrer på er ikke nødvendigvis et offer for noen, og det er ikke heller så sikkert at kundene hennes bør havne i kategorien «seksualforbrytere». Men det skjønner ikke folk, sier hun.
- Det virker som man ikke er interessert i disse forskjellene, man maler heller med en grov pensel og satser på at en kvikkfiksløsning som sexkjøploven skal ordne alt. Det har jo vist seg å ikke gagne noen. Årsakene til prostitusjon er så mangefasettert at det ikke kan løses så lett.
Som prostituert har ikke «Sara» noen rettigheter slik lovverket er i dag, da sexsalg ikke anerkjennes som arbeid. Samtidig sier hallikparagrafen at ingen andre skal tjene på sexarbeidet enn den som selger — ikke engang staten.
- Systemet henger ikke helt på greip. Jeg forstår at de ønsker å sette en stopper for trafficking og hallikvirksomhet, og jeg ønsker selvfølgelig heller ikke at noen skal bli utnytta. Jeg kan ikke tenke meg noe verre å gjøre enn dette hvis jeg ikke hadde ønsket det selv. Men det bør finnes bedre måter å ta bakmennene på.
PROSTITUSJON ER VOLD MOT kvinner, slår sexkjøpsloven fast. Det er en definisjon «Sara» ikke kjenner seg igjen i.
- Jeg selger ikke kroppen min - jeg selger tjenester jeg selv ønsker å tilby, innenfor grenser jeg selv setter, til menn som ønsker å kjøpe dem. Det finnes ikke noe galt i trygg sex mellom samtykkende, voksne mennesker. Alt skjer på mine premisser og jeg gjør aldri noe jeg er ukomfortabel med eller syns er ekkelt. Siden jeg ikke er avhengig av å tjene penger på prostitusjon, har jeg den luksusen at jeg kan slutte når det ikke er gøy lenger, sier hun.
- Jeg er overhodet ikke noe offer.
En av dem rykker til: En ny e-post i innboksen. Hun ser nervøst rundt seg. Takknemlig for at de andre ser ut til å være opptatt med sitt, åpner og leser hun meldinga.
«Sara» er i starten av tjueårene, studerer ved en av landets høgskoler og jobber litt i en butikk på si'. Hun har mørkt hår, brune øyne og et våkent blikk. Litt rund i kantene, men ser ellers ut som en hvilken som helst annen student. Hun har hatt en god oppvekst, har aldri rørt dop og drikker heller ikke mer enn andre på sin alder. Etter skolen sitter hun og sladrer på kafé med venninner, tar seg en tur ut på byen eller spiser middag med foreldrene sine.
En gang i blant kommer hun hjem, slenger fra seg pensumbøkene, mater katten og drar på seg korsettet. Klar for å bli pult for penger.
HUN ER IKKE ALENE. Over hele landet finnes det unge, norske jenter - både oppegående og ressurssterke; gjerne med store nettverk og høye ambisjoner - som velger å selge seksuelle tjenester. Selv med andre muligheter for inntekt.
- Jeg hadde lekt med tanken en stund, sier «Sara», som bestemte seg for å ta skrittet for nesten et år sida. Siden har hun hatt mellom 80 og 100 kunder.
- Pengene fra Lånekassa holder ikke akkurat lenge. Det er ikke stas å være i tjueårene og måtte ringe pappa hver gang jeg er blakk, da er det bedre å kunne tjene litt ekstra selv. Å drive med dette gir meg muligheten til å kunne unne meg litt luksus og gjøre mer av det jeg har lyst til ellers - dra på byen, ta en ferie nå og da, handle fine klær, spise ute og så videre.
Som med resten av innemarkedet i Norge, altså sexarbeidere som ikke er gateprostituerte, finnes det få sikre tall eller konkrete fakta om jentene i hennes situasjon. Forsker May-Len Skilbrei i Fafo (Institutt for anvendte internasjonale studier) var med på å kartlegge det norske sexmarkedet i 2008, og har gjennom forskningen jobbet med innemarkedet i over 17 år.
- Det er veldig vanskelig å si noe om andelen norske kvinner i innendørsmarkedet, men når det gjelder dem som ikke er under direkte tvang vil jeg tippe at det er snakk om noen hundre i løpet av et år. Dette er norske kvinner som ikke er nødt til å prostituere seg. De har stor grad av kontroll over egen situasjon og er i en privilegert del av markedet. En del av dem ser på sexsalg som lett-tjente penger og en spennende bigeskjeft, sier Skilbrei.
Å FÅ ET GODT BILDE av markedet er vrient, det eneste håndfaste man finner er eskorteannonsene på nettet - og det er umulig å si om det skjuler seg en oppegående Blindernstudent eller et russisk traffickingoffer bak telefonnumrene på nettsidene.
For å bli tilbudt penger for sex skal det ikke mer til enn en et par meldinger på åpne chattesider eller en tur på byen på Oslos vestkant. Få reklamerer åpenlyst. Med andre ord er mørketallene store.
En kald februardag tidligere i år. Snøen ligger tung og veiene er glatte. «Sara» har fått låne en bil og er på vei mot huset hans. Etter hun la ut annonsen på nettet noen dager før hadde meldingene rast inn på mobilen. Hun kjenner på sommerfuglene mens hun svinger inn oppkjørselen, parkerer og beveger seg opp mot døra. Banker på.
«Hva driver jeg med?», spør hun seg selv da det slår henne at det kanskje hadde vært en idé å snu og løpe ned til bilen igjen. Men en høy mann i 40-årene åpner døra. Han har et stort, litt sjenert smil. Ser snill ut. Han fører henne inn på soverommet.
Første dag på jobb ga mersmak.
- Det gikk veldig greit. Jeg var faktisk i en slags lykkerus etterpå. Da jeg kjørte opp dit hadde jeg 200 kroner å leve på resten av måneden - da jeg gikk igjen hadde jeg plutselig et par tusen veldig lettjente kroner i hånda. Jeg trengte et lite tenåringsopprør, noe bare jeg visste om. Det var et skikkelig kick. Og det er det fortsatt.
Hun er ikke engstelig for hvordan sexsalget vil påvirke henne i lengden.
- Jeg har ikke tatt noe skade av dette. Nå og da stopper jeg opp for å sjekke om jeg fortsatt er relativt tilregnelig, og spør meg selv om jeg har det bra med meg selv. Jeg har vært redd for at det kom til å endre selvbildet og selvrespekten min, men det har vel heller gått motsatt vei. At menn er villige til å gi flere tusen kroner for å ha sex med meg har gjort at jeg er blitt langt mer selvsikker enn jeg var tidligere. Jeg føler meg verken billig eller brukt, i praksis er det ikke stor forskjell på tilfeldig sex og salg av sex.
HUN PASSER PÅ Å SKILLE mellom mennesket «Sara» og sexarbeideren «Sara».
- «Privat sex» er veldig annerledes enn det jeg gjør med kunder. Det blir noe helt annet når det er følelser i bildet, og sånn vil det alltid være.
Ikke alt ved tilværelsen hennes er like enkelt.
- Det blir vanskeligere og vanskeligere å leve et dobbeltliv. Jeg har en gnagende følelse i magen fordi jeg har veldig lyst til å kunne fortelle venner hva jeg driver med, men jeg vet at mange av dem ikke hadde godtatt det. En annen ting er at jeg trenger nærhet også privat, men jeg kan ikke starte noe forhold så lenge jeg har dette yrket. Jeg tviler på at jeg finner en gutt som syns det er greit at jeg jobber med dette - og det har jeg nok ikke lyst til å finne, heller, sier hun.
- Men jeg savner å ha noen å sitte i armkroken til.
FOR DE FLESTE ER DET KANSKJE utenkelig at det går an å prostituere seg uten å få et par sjelelige sår på veien.
Skilbrei i Fafo sier at forskningen er svak på det området. Ofte har mange prostituerte blitt ført inn i det på grunn av andre problemer, noe som gjør det vanskelig å finne ut hva som stammer fra hva.
Den lille forskningen som er gjort er veldig polarisert; i den ene enden står de som så å si glorifiserer prostitusjonen, i den andre har du de som utelukkende ser på det som vold, uavhengig av hva «ofrene» selv måtte mene om situasjonen.
Skilbrei mener at det ikke nødvendigvis er skadelig.
- Prostitusjon er krevende både underveis og i etterkant, og det er vanskelig å vite hvordan du vil reagere mens du står midt oppi det. De som selger har veldig ulik opplevelse av handlingen, alt etter hvilken situasjon de er i. Å stå på gata og betjene ti fremmede i døgnet er veldig annerledes enn å ha to i uka. Min konklusjon er at man kan leve med prostitusjon på mange måter, fordi man takler hendelser veldig ulikt, sier hun.
Hun påpeker at det er viktig å forstå at definisjonen av «riktig» og sunn sex endres over tid, og at det også påvirker hvordan handlingene oppleves av dem det gjelder.
- Stigmaet ved prostitusjon er sterkt. Mange kan bli plaget av frykten for andres fordømmelse, også etter at de slutter å selge sex.
HUN MASSERER DEN VONDE skuldra hans. Det er kanskje sjette gangen han er innom? Han er litt stor, litt sjenert. «Sara» kan forstå at han har vanskelig for å treffe jenter ellers. De ligger inntil hverandre. Hun begynner å stryke han i nakken mens han forteller om hva han gjorde i helga, hvor han vil på ferie, om middagen han spiste i går og hvordan han lagde den.
Helt hverdagslige ting. Ting man kanskje hadde delt med en kjæreste.
Menyene på eskortesidene er lange. De fleste, som «Sara», nøyer seg med å selge sex i tradisjonelle former. Andre tilbyr mer ekstreme tjenester; fra babybehandling, der kunden blir dullet med som et spedbarn, til «mumifisering», der kroppen pakkes inn i likposer eller tvangstrøyer. Det mest populære er imidlertid ingen rar fetisj eller spesiell stilling, men det som på fagspråket kalles GFE. Girlfriend experience, der jenta oppfører seg som om hun er kjæresten til kunden.
- Ofte blir kunder fremstilt og omtalt som stusselige tapere, sier «Sara».
- Det er en og annen gang jeg tenker at «nei, deg må vi få dytta i dusjen», men min opplevelse er at mennene kommer i alle typer. De fleste er etablerte familiefedre som trenger litt oppmerksomhet eller spenning. Men dette handler overhodet ikke bare om ei lita utløsning — de er like mye ute etter å ha noen å prate med og noen som setter pris på dem. Det holder ikke at jeg bare ligger der som et slakt med spredte ben, jeg fyller et større behov enn bare sexen. Nærheten er viktig, sier hun.
Å KJØPE SEG DENNE NÆRHETEN er forbudt. 1. januar er det tre år siden sexkjøpsloven, som forbyr kjøp av seksuelle tjenester, trådte i kraft. Hovedmålet var å begrense menneskehandel og hallikvirksomhet. Det er uenighet om hvor vellykket resultatene er. Motstanderne mener loven har ført til at de allerede sårbare prostituerte har fått forverrede kår, med blant annet økt vold og pressede priser, og at det ellers er lite som har forandra seg. Det vil vise seg. Justisdepartementet skal legge en evaluering ut på anbud i løpet av året.
Camilla Hammergren, spesialkonsulent ved det kommunale hjelpetiltaket Pro Senteret, mener det er viktig å ikke glemme nyansene i prostitusjonsmarkedet.
- Man må klare å skille mellom snørr og bart. Én ting er hun stakkars dama som har satt seg i gjeld for å bli frakta gjennom Sahara for å jobbe på en tomatfabrikk et sted i Middelhavet - før hun får sparken etter et par måneder og så havner på gata i Oslo. Hun er et offer for menneskehandel. Men hun som sitter på Blindern og styrer på er ikke nødvendigvis et offer for noen, og det er ikke heller så sikkert at kundene hennes bør havne i kategorien «seksualforbrytere». Men det skjønner ikke folk, sier hun.
- Det virker som man ikke er interessert i disse forskjellene, man maler heller med en grov pensel og satser på at en kvikkfiksløsning som sexkjøploven skal ordne alt. Det har jo vist seg å ikke gagne noen. Årsakene til prostitusjon er så mangefasettert at det ikke kan løses så lett.
Som prostituert har ikke «Sara» noen rettigheter slik lovverket er i dag, da sexsalg ikke anerkjennes som arbeid. Samtidig sier hallikparagrafen at ingen andre skal tjene på sexarbeidet enn den som selger — ikke engang staten.
- Systemet henger ikke helt på greip. Jeg forstår at de ønsker å sette en stopper for trafficking og hallikvirksomhet, og jeg ønsker selvfølgelig heller ikke at noen skal bli utnytta. Jeg kan ikke tenke meg noe verre å gjøre enn dette hvis jeg ikke hadde ønsket det selv. Men det bør finnes bedre måter å ta bakmennene på.
PROSTITUSJON ER VOLD MOT kvinner, slår sexkjøpsloven fast. Det er en definisjon «Sara» ikke kjenner seg igjen i.
- Jeg selger ikke kroppen min - jeg selger tjenester jeg selv ønsker å tilby, innenfor grenser jeg selv setter, til menn som ønsker å kjøpe dem. Det finnes ikke noe galt i trygg sex mellom samtykkende, voksne mennesker. Alt skjer på mine premisser og jeg gjør aldri noe jeg er ukomfortabel med eller syns er ekkelt. Siden jeg ikke er avhengig av å tjene penger på prostitusjon, har jeg den luksusen at jeg kan slutte når det ikke er gøy lenger, sier hun.
- Jeg er overhodet ikke noe offer.
