ANMELDELSE: Når tabloidaviser dekker krig og katastrofer, gjelder det å finne fram til de dramatiske enkeltskjebnene. Hendelser som finner sted langt borte virker nærere når vi blir kjent med menneskene som er berørt av dem.

Slik sett er ungdomsboka «Annalisas dagbok» en knakende god tabloidhistorie fra mafiamiljøet. Og Mariangela Cacace forvalter den nesten eksemplarisk.  

Fanget i en krig

Tittelen minner om «Anne Franks dagbok», og her er flere likhetstrekk: Boka bygger på en sann historie om 14 år gamle Annalisa Durante. Som Anne Frank er hun fanget i en krig. Men her foregår krigen mellom mafiagrupperinger i sentrum av Napoli. Annalisa ble drept i en skuddveksling i 2004, bare et steinkast fra hjemmet sitt.

Norsk-italienske Cacace kom over historien mens hun gjorde research til dokumentarboka «Camorraland», som handler om nettopp mafiamiljøet i Napoli.

Dagbokutdrag

I ungdomsboka mikser Cacace utdrag fra Annalisas virkelige dagbok fra året før hun døde, med sin egen fortelling om 14-åringen. Sistnevnte er skrevet i tredjeperson, men gir også fullt innblikk i Annalisas tanker. Grepet med todelt tekst fungerer godt og gir nerve til fortellingen. Men jeg savner en ordentlig forklaring på hva som er sant og hva som er oppdiktet, i det minste i etterordet.

De to tekstdelene harmonerer godt og likner hverandre. De er svært lettleste, med korte setninger. Språket er naivt, til tider med litt mange klisjeer av typen: «Annalisa kjenner en klump i halsen som vokser seg større og større». Det kan også bli i overkant insisterende, som når hun blir overrasket av moren mens hun skriver i dagboka: «Annalisa skynder seg å gjemme dagboken bak ryggen. Hun tviholder i den med hendene. Svelger raskt. Dagboken er superhemmelig. Ingen må få vite om den.»

Eksemplene er hentet fra Cacaces egen tekst, men gjelder også dagbokutdragene. Slik er de faktisk med på å gi teksten troverdighet - stemmen synes å komme fra ei 14 år gammel jente.

Annerledes jentebok

Vi får høre om venninner, strenge foreldre og kjæresteproblemer - samt drømmer om et tryggere nabolag. Geir Moen har gitt dagboksekvensene en troverdig layout med håndskrift og scrapbook-illustrasjoner - et fellestrekk hos mange jentebøker.

Her er det en genistrek. «Annalisas dagbok» blir ikke bare en annerledes mafiafortelling, men også en annerledes jentebok. Det hverdagslige preget gjør fortellingen nær og gjenkjennelig. Samtidig får vi et godt innblikk i hvordan det er å vokse opp i mafiaens bakgård, der tystere blir drept og giftermål med en fra Familien er sikreste vei til rikdom.