Sterkt og surrealistisk: Her er de ni beste desemberdiktene.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
DIKT I DAGBLADET:
Skolekammeret (startet 2003) er tilsvarende et diktforum for elever til og med videregående skole.
• Diktlærer Helge Torvund kommenterer løpende utvalgte dikt i Diktkammeret, mens Kristian Rishøi har samme rolle i Skolekammeret.
• Hver måned kårer juryen — som består av Helge Torvund, Kristian Rishøi og Maria Børja — de beste diktene. Alle disse trykkes i Dagbladets papirutgave (med forbehold om lengde). Én av finalistene fra hvert forum blir dessuten kåret til månedens poet.
• I tillegg tilbyr Dagbladet Dikt.no, et skriveverksted der det i tillegg til dikt er mulig å sende inn og diskutere sjangere som noveller, sangtekster og sakprosa.
DIKTKAMMERET I BOKFORM:
Mange av kammerpoetene har etter hvert debutert i bokform og det er laget tre bøker i tilknytning til foraene:
«Diktkammeret. Å skriva poesi» av Helge Torvund med leksjoner i diktskriving og dikteksempler (Samlaget 2001)
«Faen ta tyngdekrafta» med poeter fra Skolekammeret (Gyldendal Norsk Forlag 2008)
«Å våga seg ut i ord — Diktkammeret ti år»: jubileumsutgave om og av Diktkammerets første ti år (Samlaget 2011)
• Les også: Helge Torvunds leksjoner — en gavepakke til skrivende!
Jeg knitret som bare pokker
I
i hodet mitt sitter
en gammel stol
og sier det er nye sko
hun trenger
som den dagen når jeg stryker
skjorta
bretter den pent sammen
legger den i esken
og returnerer den til butikken
- Eieren er død
kan jeg si
og at hun ble forelsket i den skjorta
jeg flytter meg ut i vinden
og regnet
fyller støvlene
II
Jeg ble funnet, sammenkrøllet
som et refusert dikt
jeg knitret da de strøk meg ut, og det sies at jeg lo
hav anna
øyeblikk i sand
grave øyeblikket ut av sanda
holde det vått og nyfødt
se hullet fylles av nytt salt nå
la stranda være notatblokk
tekst av tjeld og tang
panina
Gud følgjer dei små døtrene sine
Kor ven ho er i sin fatigdom
den unge jenta i byen,
som nyleg flytta for seg sjølv
og sit som kassadame på ICA -,
eit lite krypinn vendt ut mot
industritomta, mot smelteverket
der dei raude eldane hyler.
Ti tusen kroner har ho spart opp,
i går kveld sjekka ho kontoen
og tykte ho var på veg mot rikdom.
I sin venleik er ho aller best
til å byggje draumehytter, tekkjer
dei med skjel frå løyndomsfulle hav;
små fossilar som berre hjarta forstår,
ei hytte for framtida, ei for trua,
ei for den mannen ho skal eige,
han som er fullkomen i kjøtet
og har alle cellene stilt inn mot
kjærleik, omtanke, respekt for kvinner.
Gud følgjer dei små døtrene sine,
men av og til gløymer han dei, og då
hender det at dei vert valdtekne og
drepne i mørkret, under dei djupgrøne
kastanjetrea i parken om natta.
poet ad hoc
Auditorium
Over alt høres denne summingen
Stemmer fra naborom
umulige å skille fra hverandre
Ingen ord kan oppfattes,
hundre samtaler fra ei overfylt kro
og salmene som henger igjen
i nedlagte bedehus
Over alt kommer folk og spør
Hører du hva som blir sagt?
De ser opp mot himmelen
og folder hendene
De sover med ulåste dører
De setter opp postkasser
mot ensomheten
Men jeg og du, min venn
vi hører hvert ord
Vi kan reglen utenat
Vi skriver den ned
på kontoret ditt i banken
Den kommer gjennom lufteanlegget
og radioapparatet:
Hvelvet er fullt av stein,
gullet ligger strødd
i korridorene
kenruneh
Og her følger de fem finalistene fra elevenes forum:
samvittighet
beskriv deg selv med tre ord
jeg er lei av å snakke om meg selv
fortell meg litt om drømmen din
den er grønn og gjentagende
når legger du deg
sent når jeg er alene, senere når
jeg har gjester
fortell meg om ditt forhold til ensomhet
hvor god tid har du
jeg prøver bare å forstå
du forstår mer enn du tror
er det farlig å sove i skogen
for noen
hva var den lykkeligste dagen i ditt liv
den dagen jeg nådde bunnen
hvorfor gjorde det deg lykkelig
det er vanskelig å forklare
forklar det så godt du kan
hysj
føydal
Høye sko, knuste drømmer
Dine ord
som stein
men jeg tar dem til meg,
selv om de er knusende
for mine drømmer.
Slik som hun
ødelegger
dem under sine høye hæler,
mine drømmer knekker
og jeg ba deg la være.
Jeg sa
ofte
at kvinnen måtte ta av
sine stiletthæler
for å la ting leve.
eranonym
Porselen
Jeg forvandler meg selv til en glassfigur. Legger meg
under broa der biler kjører og mennesker hopper.
La oss se hvor mange minner jeg kan minnes før
jeg knuses lydløst. Nå er jeg en dørmatte som rømmer
fra tilværelsen under brua, som er meningsløs, for å
gjøre øyeblikket mer utholdelig ved å tenke tilbake
på øyeblikk som også var uutholdelige, men som nå
er vakre. Finn deg selv en plass hvor ingen ser deg,
lukk øynene dine hvor ingen kan skade deg og
forvandle deg selv til noe vakkert.
Målvakt
Døden henter meg
Døden kommer bort til meg
stirrer på meg med hule øyne
Gjennom tåken skimter jeg en gammel trebåt
"Nå må du ro med meg over havet" sier han
Jeg setter meg i båten
Mens døden ror
fordamper minner fra denne verdenen
alt jeg hører er stille åretak
Miss Isi
Frostrøyk og eksos
De samme tusen frontlyktene
lyser opp de samme seks feltene
planen er 76 til Holmlia
drømmen er ingen avstigning før Hedmark
ingvild
I juryen sitter Helge Torvund (diktlærer i Diktkammeret), Kristian Rishøi (diktlærer i Skolekammeret) og Maria Børja.






















Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen