Matboksen lyser limegrønn på kjøkkenbordet. Sondre-Mathias Flakstad (9) dumper ned på en stol mens mamma Guro Flakstad (42) åpner kjøleskapet. Hun plukker fram helfet gulost, salami, spekeskinke og grønnsaker. Med raske hender legger hun ost og kjøttpålegg på store salatblader, ruller dem tett sammen rundt agurkstaver og legger dem på plass i matboksen sammen med ei gulrot, et par reddiker og en liten boks makrell i tomat.

- Sånn ser skolematen typisk ut, sier hun smilende.

Ikke en brødskive er i sikte på kjøkkenet. Ikke et knekkebrød eller en eneste liten pastaskrue. Familien Flakstad i Røyken la om til lavkarbo i høst - og har ikke sett seg tilbake. Guro, ektemannen Sten-Rune Flakstad og sønnen Sondre-Mathias kuttet ut mesteparten av karbohydratene fra kostholdet samtidig som de begynte å spise mer fett.

- Vi fokuserer ikke på slanking. Dette er en livsstilsendring - for hele familien, sier hun.

Familiemoren legger likevel ikke skjul på at hun og mannen er kraftig overvektige, og at et av målene med det nye kostholdet er å få bedre helse og å gå ned i vekt. Sønnens vekt begynte også å bli et tema hos helsesøster. Guro Flakstad var bekymret for at sønnen skulle få samme vektproblem som henne. Det var på tide å bremse for hele familien.

Norske barn likner sine foreldre. De blir tjukkere og tjukkere. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at økningen av overvektige barn har steget voldsomt de siste 30 åra, og aller mest i aldersgruppen 7 til 11 år. I dag er 22 prosent av jentene og 17 prosent av guttene i tredjeklasse klassifisert som overvektige - med BMI over 25 - eller fete, med BMI over 30.

Utviklingen er alarmerende i et folkehelseperspektiv. Overvektige barn har større risiko for å få hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, belastningsskader, psykiske helseproblemer, dårligere skoleprestasjoner og lavere selvtillit. Konsekvensene er alvorlige, både for den enkelte og for samfunnet. Dette er alle enige om. Men er løsningen å sette ungene våre på lavkarbodiett? Altså en diett med lite karbohydrater og mye fett? Derom strides ekspertene.

Foreldre som ønsker å gi barna sine sunn mat som fremmer vekst, trivsel og læring kan bare stålsette seg, for kostholdsrådene spriker over hele skalaen.

På den ene siden: Helsemyndighetene. Både Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring fraråder lavkarbo for barn.

- Å gi barn ekstrem lavkarbokost er å eksperimentere med barns helse, mener Liv Elin Torheim i Nasjonalt råd for ernæring.

De klare, statlige rådene er at barn trenger karbohydrater fra matvarer som grovt brød og frukt. Fra ett års alder anbefales det at fra 50 til 60 prosent av barnas energi kommer fra karbohydrater. Og barna skal ikke spise for mye fett.

På den andre siden: Lavkarbotilhengerne, med legen, «lavkarboguruen» og suksessforfatteren Sofie Hexeberg i spissen. Fra toppen av bestselgerlistene - og fra sin klinikk i Sandvika - prediker Hexeberg et rungende nei til karbohydrater og et like rungende ja til fett. Også for barn. Hexeberg - og hennes likesinnede - mener at barn trygt kan vokse opp på lavkarbokost.

På nettet flommer det over av mer eller mindre kvalifiserte synsinger og råd, på lavkarbobloggene debatteres det intenst, og i Sverige raser motstanderne over at de to første lavkarbobøkene rettet mot barnefamilier snart utgis. Før jul krevde foreldre i Sande kommune i Vestfold lavkarbomat på SFO. Kravet ble avvist, og lavkarbotilhengerne måtte nøye seg med samme tilbud til sine barn som andre barn.

- Jeg har slanket meg fra jeg var jentunge og har prøvd «alt» fra Grete Roede-kurs til pulverkurer. Jeg er til og med slankeoperert, uten at det hjalp, forteller Guro Flakstad.

Familiemoren i Røyken er blitt flink til å gå ned i vekt, og enda flinkere til å rase rett opp igjen.

- Problemet har i alle år vært at jeg bare har lært hvordan jeg skal slanke meg - ikke hvordan jeg skal holde vekta nede, understreker hun.

Lavkarbo hadde verken hun eller ektemannen vurdert, og i alle fall ikke som et alternativ for sønnen Sondre-Mathias. Men en tidlig høstmorgen, da hun satt hjemme i sofaen, med vekta på topp og humøret på bunn, så hun en energisk dame sprette rundt på TV2s frokostsending med det formål å slanke programleder Jan-Øyvind Helgesen. Dama var kostholdsveileder Siv Hauge, og på skjermen ryddet hun resolutt opp i TV2-profilens matvaner. Med synlig resultat.

Guro Flakstad - som titt og ofte har fått høre at «lavkarbo er noe jåleri og nymotens tull» - bestemte seg der og da for å prøve å legge om livet. Nok en gang. Kort tid etter kom Siv Hauge på besøk og stakk sitt nysgjerrige hode inn i familiens kjøleskap og matskap.

Kostholdsveilederen skjønner at folk blir forvirret over de sprikende kostholdsrådene.

- Det er egentlig ikke så vanskelig - men forskjellige folk trenger forskjellige råd, mener hun.

Siv Hauge er ernæringsterapeut, kostholdsrådgiver og gründer av Sunt Hjem, et firma som jobber med matkurs og personlig kostveiledning. Firmaets profil er lavkarbo i forskjellige, spesialtilpassede versjoner. Sunt Hjem har i dag 15 kostholdsveiledere rundt om i landet som kommer hjem til folk, hjelper dem i gang med en sunnere livsstil, hjelper til med en handlerunde i butikken, setter opp menyforslag og følger opp.

- Før jobbet jeg med kostveiledning på en klinikk, men jeg så at det var vanskelig for folk å følge opp alle rådene i hverdagen. Da fikk jeg ideen til å dra hjem til folk og vise dem i praksis hvordan de skal gjøre det, sier Siv Hauge.

Kostholdsveilederne i Sunt Hjem er opptatt av at hele familien skal være med når kostholdet legges om. De mener at det optimale kostholdet for alle barn, både normalvektige og overvektige, er et karbohydratredusert kosthold med mye fett. De anbefaler ikke et kosthold med null karbohydrater. Det viktigste er å kutte ut mesteparten av melmat, ris, poteter, sukker og ferdigprodukter.

Første gang Siv Hauge var hjemme hos familien Flakstad, tømte hun skapene. Kilovis med pasta, nudler, suppeposer, kakemikser, desserter, sauser, kjeks, mel og sukker røk ut.

- Naboen fikk så mye mat av meg at det var helt vilt. De har fortsatt gelé igjen der borte, forteller Guro Flakstad.

Siv Hauge, som er på oppfølgingsbesøk i Røyken, smiler.

- Det gikk mye i ferdigmat, ja. Dere laget jo nesten ikke mat fra bunnen.

- Bare hjemmelaget pizza, svarer Guro Flakstad.

I dag er ferdigmat bannlyst. Nå går det i kjøtt, fisk og kylling med mye grønnsaker og fete sauser. Til jul har de storkost seg med fet, god ribbe. Pizzaen til helgekosen lages med ostebunn - pluss ost på toppen - i stedet for hvetemelsbunn. Tacokjøttdeigen stekes med egen krydderblanding og serveres som en stor salat uten tacoskjell eller tortillas.

Både far, mor og sønn har gått ned i vekt - Sondre-Mathias hele seks kilo. Far har sluttet på blodtrykksmedisiner, mor har mistet sitt voldsomme søtsug, og sønnen spiser ikke like mye som han pleide.

- Jeg er imponert over deg, Sondre-Mathias, sier Siv. - Du har virkelig tatt ansvar selv, sier Guro Flakstad og ser bort på sønnen.

- Han har ikke spurt om lørdagsgodt en eneste gang. Og går han i en bursdag med pølser, spiser han ikke brødet, forteller hun.

- Sier du nei takk til kaker og godtepose også, Sondre-Mathias?

- Vanligvis liker jeg ikke det som er i godteposene, sier fjerdeklassingen, som ikke har vært spesielt glad i snop.

Til gjengjeld har han alltid vært matglad og spist mye. Favorittene var pasta og nudler.

- Han spiser jo en muffins hvis han er i bursdager, eller en kjærlighet på pinne fra godteposen. Poenget er at det skal skje i bursdager, ikke til daglig, understreker Guro Flakstad.

- Savner du spagetti?

- Mmm, sier gutten og vrir på seg.

- Han savner det nok litt, kommenterer mor fra sidelinjen. - Men når vi har innarbeidet dette kostholdet kan vi kanskje introdusere litt mer karbohydrater igjen, da kan vi for eksempel ha fullkornpasta av og til.

Det vanskeligste med kostholdsomleggingen har overraskende nok ikke vært å droppe brød, poteter, pasta og søtsaker. Heller ikke å gå fra ferdigmat og halvfabrikata til å lage all mat fra bunnen.

- Det vanskeligste har faktisk vært å spise fet nok mat. Tidligere har vi bare kjøpt lettprodukter, det er så innebygd i oss at vi ikke skal spise fett, og i alle fall ikke mye, sier Guro Flakstad, som har ansvaret for matlagingen i familien.

- Fett gjør mett, kommenterer Siv Hauge.

Hun er vant til at folk synes det er merkelig at det forbudte fettet plutselig blir obligatorisk. På lavkarbokosthold skal energien fra karbohydratene erstattes med fett. Mager karbonadedeig byttes ut med helfet kjøttdeig, lettmargarin med meierismør, lettmelk med helmelk, lettrømme med seterrømme.

Guro Flakstad er ikke redd for å kutte ned på karbohydratene og øke fettmengdene i sønnens kosthold. Hun mener han lever sunnere nå.

- Han er kvikkere og mer opplagt, sier hun.

Hun frykter heller ikke at han skal få et vanskelig forhold til mat i framtida.

- Nei, for vi fokuserer ikke på at dette er en slankekur. Derfor får han for eksempel litt popcorn når vi går på kino - selv om det inneholder litt karbohydrater. Han skal lære seg å spise «alt med måte».

Det overordnede målet hennes er helt klart:

- Sondre-Mathias skal ikke ende opp som meg.

Statens ernæringseksperter rister på hodet over utviklingen med barn på lavkarbo. Og problemet er ikke at foreldrene kutter ut boller og brus. Bekymringen oppstår når grovbrødskiva med leverpostei og eplet i matboksen også droppes på grunn av karbohydratene.

- Det er feil å sette friske barn på diett - særlig lavkarbodietter hvor viktige matvaregrupper utelates fra kosten, sier Liv Elin Torheim, ernæringsfysiolog, forsker i Fafo og nestleder i Nasjonalt råd for ernæring.

- Barn trenger karbohydrater, understreker hun. - De er i vekst og aktivitet, og har behov for karbohydrater på et annet nivå enn voksne. Karbohydrater er hjernens og musklenes viktigste energikilde. Små barn trenger like mye karbohydrater som voksne, minst 100 gram per dag. Hjernen har et stort glukosebehov i sped- og småbarnsalder - hjernen og de røde og hvite blodlegemene bruker bare glukose som energikilde.

- Men lavkarbotilhengere mener at hjernen også kan benytte ketonlegemer - som dannes ved lavt inntak av karbohydrater - som brensel?

- Det er riktig, men det er en nødsfunksjon at hjernen ved for lavt inntak av karbohydrater benytter seg av ketonlegemer som energi. Det betinger at barn skal spise så lite karbohydrater at kroppen går i ketose - tilstanden når kroppen bryter ned fett til ketonlegemer - og det anbefaler vi ikke. Barn bør ikke gå på ketogen diett uten nøye, medisinsk oppfølging, sier Torheim.

Hun viser til at barn som går på strikte lavkarbodietter blant annet kan ha dårligere vekst enn barn som går på normal kost. Forskningen som viser dette er basert på barn med alvorlig epilepsi som går på ketogene dietter. Dette er barn som ellers har positive effekter på epilepsien ved å spise lavkarbo.

- Vi kjenner ennå ikke langtidseffektene for andre barn av et slikt kosthold, understreker Torheim.

Ernæringsrådet anbefaler at barn spiser så variert kost som mulig, med vekt på fullkornprodukter, frukt, grønnsaker, fisk, magre meieriprodukter og noe kjøtt. Cirka 25 til 35 prosent av energien bør komme fra fett som olje, margarin og fiskefett.

- Kan lavkarbo være greit for barn som trenger å gå ned i vekt?

- Nei. Ernæringsrådet advarer mot ekstreme former for lavkarbodietter til barn, sier Torheim, og fortsetter:

- Overvektige barn i vekst bør som hovedregel ikke gå ned i vekt, men heller vokse inn i vekten sin. Foreldre bør hjelpe barna med å kutte ut energirik og næringsfattig mat som snacks, godteri og brus, og legge bedre til rette for at de beveger seg mer. Svært overvektige barn kan eventuelt trenge å redusere vekten noe, men det må skje som en del av et større behandlingsopplegg under veiledning av lege, psykolog og klinisk ernæringsfysiolog.

Ikke ett fett? Liv Elin Torheim og kollegene i Ernæringsrådet advarer også mot det økte fettforbruket som følger med et lavkarbokosthold. De mener at barn som vokser opp på meierismør, bacon og fløte i store mengder fort kan ende opp som alt annet enn sunne.

- Mettet fett, som særlig finnes i animalsk fett, bidrar til en rekke forstyrrelser i fettstoffskiftet, og avleiringer på innsida av blodårene starter allerede i barneåra, sier hun.

Ifølge Ernæringsrådet er en av de viktigste grunnene til den store nedgangen i dødelighet på grunn av hjerte- og karsykdom - samt reduksjonen i kolesterolnivå i den norske befolkningen - at vi i stor grad har byttet ut mettet fett med umettet fett, og redusert inntaket av mettet fett fra meieriprodukter og kjøtt.

- Det er meget bekymringsfullt at lavkarbotrenden sår tvil om riktigheten av dette, og at det hevdes at mettet fett ikke har skadelige effekter. En ny, omfattende oppdatering om fett fra Verdens matvareorganisasjon, FAO, slår fast at man bør erstatte mettet fett med umettet fett, sier Torheim.

Hun påpeker også at økt fettinntak kan føre til at barn får i seg mye energi uten at de får i seg de næringsstoffene de har behov for, både til vekst og vedlikehold av kroppen. Ungene kan bli feilernærte, eventuelt også overvektige av å spise mye fett.

- Dersom teoriene til lavkarbotilhengerne stemmer, om at et slikt kosthold gjør at man blir så mett at man ikke orker å spise så mye, kan det også føre til for lavt energiinntak blant barn. Barn vokser, trenger mye energi og bør spise fire-fem måltider per dag. Særlig små barn har lav magekapasitet og må spise ofte for å sikre at de får i seg nok energi og næringsstoffer.

Torheim er også bekymret for at strikte lavkarbodietter kan være med på å trigge spiseforstyrrelser blant barn:

- Holdninger om at noen matvarer er «farlige» og må unngås kan gjøre at barn utvikler et uheldig forhold til mat. Og behandlingen av spiseforstyrrelser er ekstra vanskelig når barn og ungdom er omgitt av voksne som slanker seg eller har slike holdninger. Den viktigste jobben norske foreldre kan gjøre er å gi barna et godt og naturlig forhold til mat og måltidet, og bidra til at barna blir vant til og setter pris på mange ulike smaker og typer mat. Dersom barn ikke kan kose seg med vanlig mat sammen med andre, er det uheldig. Mat og måltider er ikke bare næringsstoffer, men også en viktig del av barns sosialisering, sier Torheim.

«Lavkarboguru» og lege Sofie Hexeberg avviser blankt innvendingene fra Ernæringsrådet. Hun er overbevist om at det er sunt for barn å vokse opp på lavkarbo eller et karboredusert kosthold.

- Etter dieperioden er det greit for alle - siden det er en slik mat vi er genetisk tilpasset å spise, sier hun. - Det gir et stabilt blodsukker og rikelig med næringsstoffer som trengs for vekst og utvikling. Unntaket kan være et fåtall barn med helt spesielle, genetiske sykdommer.

- Men andre eksperter mener barn trenger karbohydrater, blant annet som energi til hjernen?

- Hjernen består av cirka 60 prosent fett, og derfor er et fettrikt kosthold spesielt viktig for barn som er i vekst. Mange tror at hjernen bare kan bruke sukker som brensel, men det er ikke riktig. To tredjedeler av hjernens energibehov kan dekkes av ketonlegemer - som dannes når vi forbrenner fett og det er lite karbohydrater til stede. Ketonlegemer er utmerket brensel for hjernen. Barn skal bli voksne, og mange voksne utvikler fedme og diabetes på grunn av for høyt inntak av karbohydrater tidligere i livet. Begrensning av karbohydratinntaket hos barn vil med all sannsynlighet forebygge mange sykdommer og plager, sier hun.

Hexeberg understreker at kostholdet hun anbefaler for både barn og voksne består av en god variasjon av animalske matvarer, naturlig fett, rikelig med grønnsaker, bær, nøtter og frø. De som tåler det kan spise litt grove kornprodukter og frukt.

- En slik kost er rikere på næringsstoffer enn kornbasert, mager kost, mener hun.

Det er ifølge Hexeberg ikke gunstig å spise mer proteiner enn kroppen trenger til vekst og vedlikehold.

Sofie Hexeberg avviser også fettadvarslene fra Ernæringsrådet, blant annet med henvisning til tre store samleanalyser fra 2009 og 2010, utført av blant andre Andrew Mente, Murray Skeaff, Jody Miller og Patty W. Siri-Tarino.

- Disse analysene viser at det ikke er noen sammenheng mellom inntak av mettet fett og hjerte- og karsykdom. Men det er viktig at fettet er minst mulig bearbeidet og behandlet skånsomt i matlagingen, sier hun.

Hexeberg anbefaler at barn spiser omtrent som voksne, men legger til at barn kan spise noe mer karbohydrater hvis de er veldig aktive.

- Men barn må ikke ha frukt. De får de samme næringsstoffene fra bær og grønnsaker uten å tilføre kroppen så mye sukker, sier hun.

Til tross for sine klare anbefalinger, er legen likevel ikke tilhenger av å gi barna forbud i matveien. Hun forslår heller å gi ungene tilbud om mer lavkarbomat og mindre høykarbomat hjemme, slik at de gradvis venner seg til det nye kostholdet.

- Dessuten er det ingen fare for at barna ikke får i seg nok karbohydrater i dagens samfunn. Det får de i barnehagen, aktivitetsskolen, fritidsklubber og hjemme hos venner, sier Hexeberg.

Akkurat det var utslagsgivende da tobarnsmor Janicke Kittilsen (36) på Tjøme i Vestfold bestemte seg for at nok var nok for hennes barn.

- De fikk jo i seg karbohydrater over alt! Det var skoleavslutninger med brus og kaker, turer med pølser i brød, bursdager med pizza, is og godteri, og middager hos venner med taco og pasta. De hadde ikke godt av alt det hvite melet og sukkeret, sier hun oppgitt.

Det er et drøyt år siden Janicke Kittilsen avgjorde at sønnen Sander (14) og datteren Mia (8) skulle starte med det samme lavkarbokostholdet som hun og mannen Snorre Kittilsen (37) hadde fulgt siden 2009. De voksne begynte med lavkarbo på grunn av overvekt, mens barna i familien er friske og aktive unger med normal vekt.

- Men til sammen fikk de i seg for mye karbohydrater - og det fungerer jo uansett som sukker for kroppen. Derfor bestemte jeg at hele familien skal spise det samme. Hverdagen er blitt enklere nå når vi spiser likt, sier hun.

Sander og Mia får spise litt karbohydrater hos venner og i sosiale sammenhenger, men Janicke prøver å avtale på forhånd hva som er greit å spise, og hvor mye, særlig for minstejentas del. På dansetreninga får hun for eksempel lov til å kjøpe en pølse - uten brød eller lompe. Mens brus er utelukket, selv om den er sukkerfri.

- Og her hjemme er jeg streng på hva vi spiser, sier tobarnsmoren.

- Bekymrer det deg når eksperter advarer mot lavkarbokosthold for barn og hevder at det kan være skadelig for dem å spise mye fett?

- Nei. Jeg vet at barna trenger fett, for eksempel for utviklingen av hjernen. Og jeg er sikker på at Mias og Sanders kost er mer næringsrik i dag enn den var tidligere. Vi spiser alle mer grønnsaker, for eksempel.

På kjøkkenbenken ligger laks og blåskjell klare til ettermiddagens fiskegryte. Den skal spises uten ris, poteter eller brød som tilbehør. Men med rikelige mengder kremfløte i sausen. I eneboligen på Tjøme lages all mat fra grunnen. Janicke er for tida hjemmeværende, og hun blogger om lavkarbolivet på bloggen «En sunn familie». Første barn hjem denne ettermiddagen er Mia. Hun gleder seg til fiskemiddagen - selv om det er helt annen mat som er hennes favoritt.

- Spagetti er yndlingsretten min innen usunn mat. Og is.

Og det hender at tredjeklassingen fortsatt spiser is.

- Hos bestemor. Jeg kan spise sikkert ti is, sier hun.

Og innrømmer at hun får vondt i magen av det.

- Mia har litt følsom mage, og den er blitt mye bedre etter at hun begynte med lavkarbo, sier mamma Janicke.

- Men det viktigste har vært å stoppe søtsuget hennes. Mia var på vei til å bli sukkeravhengig - slik jeg har vært i alle år. Nå spør hun mye sjeldnere etter søte ting. Selv har jeg alltid slitt med vekta, og sånn vil jeg ikke at hun skal ha det.

Mia er glad i grønnsaker og flink til å smake på nye ting, så hun protesterer ikke på mammas lavkarbokokkelering. blomkålmos, rosenkål og lungemos går glatt ned.

- Det beste med å spise sunt er at jeg kan maule så mye pålegg jeg vil, mener Mia.

Egg og bacon er den nye favorittfrokosten - men den slags vanker det ikke hver dag. Foreldrene understreker at de slett ikke lever på egg, bacon og fløte.

Ingen andre i Mias klasse spiser lavkarbomat. I starten syntes hun det var litt flaut at hun ikke hadde med seg brødskiver på skolen som alle de andre. Nå lager mamma Janicke ofte lavkarbobrød med egg, frø og nøtter, og de skiller seg ikke så mye ut fra vanlige brødskiver. Andre dager får barna ruller med ost og saltpølse, eller middagsrester. Etter hvert er klassekameratene blitt vant til Mias litt annerledes matbokser.

- Det er alltid noen som spør hva jeg har med meg - og vil smake, forteller hun.

Når Sander kommer fra ungdomsskolen hjelper barna til med å lage middagen. Sander, som gjerne vil bli kokk, synes det har gått greit å legge om kostholdet. Men det hender at også han lengter etter gamle favoritter.

- Brød, pasta, tacoskjell, tortillas og godteri, sier han.

- Hva tenkte du den dagen mamma fortalte at det var slutt på å spise slike ting?

- Nei, det husker jeg ikke, sier Sander.

- Husker du ikke! Å, det var nok litt surmuling her i starten, røper Janicke.

Ektemannen Snorre Kittilsen understreker at ungene ikke skal føle seg utenfor blant venner, det er grunnen til at de får spise litt karbohydrater i sosiale sammenhenger.

- Vi vil ikke nekte dem alt mulig, de skal få være en del av gjengen, sier han.

Mens folk rundt dem panikkslanker seg i januar, er lavkarbofamiliene i Røyken og på Tjøme sikre på at de har funnet en ny og varig livsstil for både barn og voksne. For få år siden var Snorre Kittilsen så overvektig at han ikke klarte å stå og knytte sine egne skolisser. I dag har han gått ned 30 kilo, spiller håndball og følger aktivt opp ungenes håndballtrening. Kona Janicke Kittilsen har også gått ned mye, løper flere ganger i uka og har klart å gjennomføre kvinneløpet «KK-mila».

- Men hva skjer når barna blir større? Får dere et tenåringsopprør med pizza og pasta?

- Det kan hende, sier Janicke. - Men jeg har ikke tenkt å løpe etter og kontrollere alt de spiser.

- Vi prøver å gi dem sunne vaner, sier Snorre.

- Og når de blir gamle nok til å bestemme selv, er det deres valg.•

bfro@dagbladet.no