Forsker Susan Michaelis var selv pilot, men kan aldri mer fly.

Tips oss 2400

Giftgasser i fly

• Dagbladet setter fokus på giftige gasser i fly som kan påvirke både mannskap og passasjerer.

• Hydraulikk- og turbinoljer i flyets motor inneholder giftige organofosfater. Ved lekkasje eller søl av disse oljene i flymotoren, kan nervegassliknende forbindelse oppstå når det blir varmt og finne veien til kabin- og cockpitlufta.

• Dagbladet.no har dokumentert mange hendelser med slike giftgasser i fly. Ved flere tilfeller har dramatiske situasjoner oppstått.

• Dagbladet.no har avdekket at en lang rekke flyansatte verden over mener de har fått varige skader på nervesystemet som følge av giftgasseksponering i fly.

• Industrien anerkjenner at forurenset pusteluft i fly kan være et sikkerhetsproblem. men hevder at langvarig, lav eksponering ikke er helseskadelig. Slike langtidseffekter er aldri blitt forsket på.

• SAS har overfor Dagbladet vedgått at de har rapporterte tilfeller av giftgasshendelser om bord. I år 2000 ble en norsk SAS-kaptein skadd for livet etter gass i cockpit.

• Luftfartstilsynet i Storbritannia (CAA) har overfor Dagbladet.no vedgått at gasser i pustelufta i fly er et alvorlig sikkerhetsproblem.

• Dagbladet.no har avdekket at amerikanske luftfartsmyndigheter (FAA) nå vil skjerpe rapporteringsrutinene for giftgasser i fly. FAA har analysert sin database og konkluderer med grov underrapportering.

• Etter at Dagbladet tok opp problemet i 2003, fikk Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) midler til å forske på giftige organofosfater.

• I fjor kom Stami med sin rapport, hvor det går fram at de har funnet giftgasser i norske fly.
(Dagbladet): Tidligere i dag skrev Dagbladet om et British Airways-fly som fikk kjempetrøbbel og måtte nødlande på Heathrow i London like før jul.

- Denne hendelsen bærer alle tegn på at pilotene har pustet inn forurenset luft, selv om spesifikke data om dette ikke er kommet fram. Oljelekkasjer fra motoren som ufiltrert finner veien til kabin og cockpit er dessverre ikke sjeldne hendelser. Flyindustrien har i 60 år vært klar over denne problemstillingen, men har ignorert konsekvensene, sier Susan Michaelis til Dagbladet.

Michaelis var selv pilot, men måtte gi seg i 1997 på grunn av sykdom. De siste femten årene har hun forsket på giftgassproblematikken. 

- Det er behov for at publikum bryr seg. Flyindustrien påstår at dette ikke er noe å bekymre seg for, men det er ikke sant. Jeg er akkurat ferdig med min doktorgrad om emnet, sier Michaelis.

Forskningsresultater

Hun har undersøkt hvordan rapporterte giftgasshendelser påvirker pilotene.

• I 32 prosent av rapporterte giftgasshendelser opplevde besetningen varierende grad av svekket yteevne.

• I ti prosent av hendelsene var begge pilotene tydelig svekket. I noen hendelser ble begge pilotene så påvirket at de ikke klarte arbeidsoppgavene sine.

Hydraulikk- og turbinoljer i flyets motor inneholder giftige organofosfater. Ved lekkasje eller søl av disse oljene i flymotoren, kan nervegassliknende forbindelse oppstå når det blir varmt og finne veien til kabin- og cockpitlufta.

- Under British Airways-hendelsen 20. desember ble begge pilotene kraftig påvirket. Det blir ikke mer alvorlig en dette. Til alt hell fikk de på seg oksygenmasker i tide, slik at katastrofen ble avverget, sier Susan Michaelis.

En talskvinne for British Airways understreker overfor Daily Mail at de tar sikkerheten på alvor. Hun sier det aktuelle flyet ble undersøkt, uten at de kunne finne noen feil på det. Dagen etter hendelsen var flyet i trafikk igjen.

Dokumentarfilm

Susan Michaelis mener selv hun er offer for gjentatte giftgasshendelser i cockpit. Hun forteller sin historie i dokumentarfilmen «Angel Without Wings», som ble sluppet i fjor.

- Plutselig en dag etter flyging i 1997 sviktet helsa totalt. Det føltes som om jeg ble rammet av et hjerneslag. Det ble min siste flytur, sa Michaelis til Dagbladet i juni 2006. I 1999 ble hun fratatt flysertifikatet av australske luftfartsmyndigheter.

Leger tviler ikke på at Susan Michaelis er fysisk skadd. Striden står om hvorvidt eksponeringen for giftige stoffer i flyet er tilstrekkelig til å forårsake yrkesskade.

Barndomsdrøm

Susan Michaelis vokste opp i Melbourne og drømte allerede fra ungpikealder om å bli pilot. Sent på 70-tallet i Australia var det ikke lett for en kvinne å bli flyger. Derfor startet hun ikke flygerutdanningen før i 1986 - til gjengjeld med så sterke faglige resultater at hun mottok australske luftfartsmyndigheters Sir Donald Memorial Trophy i 1987.

Susan jobbet et par år som flyinstruktør, før hun ble pilot i passasjertrafikk. Problemene startet først i 1994 da hun begynte å fly maskintypen BAe 146 for selskapet National Jet Systems med base i Canberra.

- Oljegass lekket til stadighet ut i luftforsyningen. Det var mer vanlig å kjenne en rar lukt, enn å ikke kjenne en lukt. Jeg jobbet i dette miljøet i tre år før det plutselig var stopp. Ofte luktet det møkkete sokker om bord, forteller Michaelis.

- Konstant press i hodet

Dagbladet har møtt Susan Michaelis ved flere anledninger. Den tidligere piloten framstår som meget intelligent, er svært veltalende, men bærer tydelig preg av å være kjemikalieskadd. Gjentatte ganger, helt ut av det blå, mister hun tråden i det hun snakker om.

Hun merker det selv, og ber om hjelp til å komme på rett spor igjen. Susan har lært, etter å ha levd med tilstanden i mange år nå.

Etter et par timer i konsentrasjon er Susan tydelig preget. Dype furer strammer rundt de blanke øynene hennes. Hun har det vondt og må trekke seg tilbake for å legge seg ned.

- I dag har jeg konstant press i hodet og en følelse av å ikke få nok oksygen til hjernen. Jeg er nummen i hodet og ansikt, er oversensitiv for kjemikalier, er ofte trøtt og sliten og sliter med hukommelsesproblemer. Disse symptomene forsvinner ikke, til tross for at min siste flytur var for femten år siden, sier Susan Michaelis.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid nå stengt. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden er hverdager fra 10:00 til 20:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør