Magne Rike (1948—2012) er månedens poet.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
STO FRAM SOM POET: Da Magne Rike ble månedens poet i fjor sommer, sto han fram med fullt navn. Det førte også til oppslag i lokalavisa. Faksimile: Setesdølen 23. august 2011
Gud følgjer dei små døtrene sine
Kor ven ho er i sin fatigdom
den unge jenta i byen,
som nyleg flytta for seg sjølv
og sit som kassadame på ICA -,
eit lite krypinn vendt ut mot
industritomta, mot smelteverket
der dei raude eldane hyler.
Ti tusen kroner har ho spart opp,
i går kveld sjekka ho kontoen
og tykte ho var på veg mot rikdom.
I sin venleik er ho aller best
til å byggje draumehytter, tekkjer
dei med skjel frå løyndomsfulle hav;
små fossilar som berre hjarta forstår,
ei hytte for framtida, ei for trua,
ei for den mannen ho skal eige,
han som er fullkomen i kjøtet
og har alle cellene stilt inn mot
kjærleik, omtanke, respekt for kvinner.
Gud følgjer dei små døtrene sine,
men av og til gløymer han dei, og då
hender det at dei vert valdtekne og
drepne i mørkret, under dei djupgrøne
kastanjetrea i parken om natta.
Magne Rike, 6. desember 2011
den unge jenta i byen,
som nyleg flytta for seg sjølv
og sit som kassadame på ICA -,
eit lite krypinn vendt ut mot
industritomta, mot smelteverket
der dei raude eldane hyler.
Ti tusen kroner har ho spart opp,
i går kveld sjekka ho kontoen
og tykte ho var på veg mot rikdom.
I sin venleik er ho aller best
til å byggje draumehytter, tekkjer
dei med skjel frå løyndomsfulle hav;
små fossilar som berre hjarta forstår,
ei hytte for framtida, ei for trua,
ei for den mannen ho skal eige,
han som er fullkomen i kjøtet
og har alle cellene stilt inn mot
kjærleik, omtanke, respekt for kvinner.
Gud følgjer dei små døtrene sine,
men av og til gløymer han dei, og då
hender det at dei vert valdtekne og
drepne i mørkret, under dei djupgrøne
kastanjetrea i parken om natta.
Magne Rike, 6. desember 2011
PUBLISERT: Magne Rike hadde mange dikt på trykk i løpet av sitt liv. I Diktkammerets jubileumsbok «Å våga seg ut i ord», gitt ut på Samlaget høsten 2011, ble diktet hans Fragment av eit soldatliv fra 2004 også publisert i bokform. Faksimile fra boka.
Kammerpoeten Magne Rike er død. Han gikk bort 4. januar i år, etter kort tids sykdom.
Samtidig er diktet hans «Gud følgjer dei små døtrene sine» kåret til månedens dikt for desember. Det er det nest siste diktet han postet i Diktkammeret, og et vakkert, vondt, vart og sterkt dikt.
Syntese i skrift
Magne Rike har deltatt på kammeret i en årrekke, men sto først fram med navn i juni i fjor, da han ble kåret til månedens poet:
— Eg er ein nokså sjenert person som liker å liggje lågt i terrenget, men eg oppgir då anonymiteten. Eg har talt litt på knappane med omsyn til engasjement og anonymitet. Ei stund tenkte eg at eg på ein måte hadde lagt skrivinga på hylla, men det er vanskeleg å gå vekk frå sin eigen natur. Eg har alltid skrive, så det er ein del av meg, skrev han blant annet i intervjuet.
— Det å skrive poesi er einstydande med å seie ja til ting. Ein må ha ei lyttande og open innstilling.
Poeten fortalte at skrivinga skjerpet hans øye for detaljer. Ideene kunne plutselig dukke opp, men han skrev også etter lang planlegging. Og resultatet var uansett ikke tilfeldig — han jobbet mye med den enkelte teksten. Slik forklarte han siktemålet:
— Me lever i ein fragmentarisk verden, og eg prøver å lappe den saman til eit heile. Eg prøver å skape ei syntese av stemning og episk undertone, menneske, natur og tid. Epokane bør løpe saman, romantikk og modernisme sameinast. Verdiformidlande sentrallyrikk og tendenslyrikk eller skildringa av mørke sider er like viktig. Ein kan ikkje ha noko standardoppsett for skrivekonsept.
Slik han hadde et dynamisk syn på skrivinga, hadde han også et flerdimensjonalt syn på livet. Da han som repo ble månedens poet i november 2004, svarte han blant annet:
— Om livet tenkjer eg det at vi menneske lever på to plan, eit faktaplan og eit metaplan. Poesien skal uttrykke erfaring frå metaplanet, som er komplekst, samansett og fargerikt. Poesien kan få fram desse indre stukturane, sette dei i relieff til det materialistiske samfunnet — som på si side legg lokk på det metafysiske, indre livet. Ein levande poesi gjenspeglar ein vital kultur, og all litteratur og kunst er nødvendig for at samfunnet skal bevare mangfaldet.
Søkbare dikt
— Det er både vondt men ikkje desto mindre veldig godt å sjå Magne nominert ein siste gong, sier Øyvind Rangøy i tråden som følger finaleutvalget for desember.
Rangøy har satt i stand en egen søkemotor for de hundretusenvis av dikt som er sendt inn i løpet av Diktkammerets nesten 11 år. I tillegg har han satt opp et spesialsøk som viser samtlige dikt Magne postet under sine faste nick — fra repo og kveldsvandrar til det sist brukte, poet ad hoc. Dette søket viser en lang rekke dikt tilbake til 2004.
Ken Rune Hansen, en av Magnes medfinalister i desember, skriver:
— Så til Magne, uavhengig av siste tids hendelser: Diktet ditt er blant de fineste jeg har lest siden jeg begynte her i juli 2001. En tekst som fikk meg til å felle en tåre da den ble postet, ble ikke mindre sterk nå som du er død.
En annen medfinalist, Jan I. Sørensen, benytter anledningen til å takke Magne for mange gode ord opp gjennom årene:
— Håper jeg gjengjeldte litt. Hvil i fred, Magne.
«Vennlig», «mild» og «uutsigelig dyp», er karakteristikker fra poetene Kristin Rosenberg og Hilde Susan Jægtnes. Diktlærer Helge Torvund lyser fred over poetens minne, blant annet med disse ordene:
— Me er takksame for å ha fått ta del i mange av hans fine dikt og hans kommentarar til andre sine dikt, og tykkjer det var fint at diktinga hans og han sjølv fekk denne merksemda i sommar. Det var noko han sette pris på sjølv.
Les juryens kommentar til desemberdiktet:
Eit dikt som dirrar
«små fossilar som bare hjarta forstår» er ei linje som på eit underleg sterkt vis framhevar både det spesielle ved å skriva månadens kommentar frå juryen nett denne gongen, og noko gåtefullt og generelt om kva poesi kan vera.
poet ad hoc alias Magne Rike har i dette diktet klart det som så mange av oss så gjerne vil få til; han har laga eit dikt som både inneheld eit skarpt blikk på samtida, ein beisk politisk kommentar om kor utsett den kan vera som er åleine og eit stykke nede på samfunnet sin rangstige, og samstundes hevar han dette mennesket fram med sin venleik og med fantasien og ideala sine ressursar i eit språk som både er enkelt og direkte og poetisk levande og gjennomarbeidd.
Han stiller eit spørsmål ved den allmenne gyldigheita til det ofte siterte ordet om at «ikkje ein av dei fell til jorda utan at Far dykkar er der», og på sitt varsame vis får han fram det urettvise i at den som burde bli sett, vert gløymt av alle. Til og med Gud ser ut til å ha vore oppteken på anna hald ei kort, men fatal stund. Eit poetisk, samfunnskritisk og djupt menneskeleg dikt med over og undertonar som dirrar i oss lenge etter at opphavsmannen òg er borte.
For juryen,
Helge Torvund
Dagbladets diktforum Diktkammeret har eksistert siden februar 2001. Hver måned velger juryen ut et utvalg dikt som trykkes i Dagbladet, og en månedens poet. I juryen sitter Helge Torvund (diktlærer i Diktkammeret), Kristian Rishøi (diktlærer i Skolekammeret) og Maria Børja.
Samtidig er diktet hans «Gud følgjer dei små døtrene sine» kåret til månedens dikt for desember. Det er det nest siste diktet han postet i Diktkammeret, og et vakkert, vondt, vart og sterkt dikt.
Syntese i skrift
Magne Rike har deltatt på kammeret i en årrekke, men sto først fram med navn i juni i fjor, da han ble kåret til månedens poet:
— Eg er ein nokså sjenert person som liker å liggje lågt i terrenget, men eg oppgir då anonymiteten. Eg har talt litt på knappane med omsyn til engasjement og anonymitet. Ei stund tenkte eg at eg på ein måte hadde lagt skrivinga på hylla, men det er vanskeleg å gå vekk frå sin eigen natur. Eg har alltid skrive, så det er ein del av meg, skrev han blant annet i intervjuet.
— Det å skrive poesi er einstydande med å seie ja til ting. Ein må ha ei lyttande og open innstilling.
Poeten fortalte at skrivinga skjerpet hans øye for detaljer. Ideene kunne plutselig dukke opp, men han skrev også etter lang planlegging. Og resultatet var uansett ikke tilfeldig — han jobbet mye med den enkelte teksten. Slik forklarte han siktemålet:
— Me lever i ein fragmentarisk verden, og eg prøver å lappe den saman til eit heile. Eg prøver å skape ei syntese av stemning og episk undertone, menneske, natur og tid. Epokane bør løpe saman, romantikk og modernisme sameinast. Verdiformidlande sentrallyrikk og tendenslyrikk eller skildringa av mørke sider er like viktig. Ein kan ikkje ha noko standardoppsett for skrivekonsept.
Slik han hadde et dynamisk syn på skrivinga, hadde han også et flerdimensjonalt syn på livet. Da han som repo ble månedens poet i november 2004, svarte han blant annet:
— Om livet tenkjer eg det at vi menneske lever på to plan, eit faktaplan og eit metaplan. Poesien skal uttrykke erfaring frå metaplanet, som er komplekst, samansett og fargerikt. Poesien kan få fram desse indre stukturane, sette dei i relieff til det materialistiske samfunnet — som på si side legg lokk på det metafysiske, indre livet. Ein levande poesi gjenspeglar ein vital kultur, og all litteratur og kunst er nødvendig for at samfunnet skal bevare mangfaldet.
Søkbare dikt
— Det er både vondt men ikkje desto mindre veldig godt å sjå Magne nominert ein siste gong, sier Øyvind Rangøy i tråden som følger finaleutvalget for desember.
Rangøy har satt i stand en egen søkemotor for de hundretusenvis av dikt som er sendt inn i løpet av Diktkammerets nesten 11 år. I tillegg har han satt opp et spesialsøk som viser samtlige dikt Magne postet under sine faste nick — fra repo og kveldsvandrar til det sist brukte, poet ad hoc. Dette søket viser en lang rekke dikt tilbake til 2004.
Ken Rune Hansen, en av Magnes medfinalister i desember, skriver:
— Så til Magne, uavhengig av siste tids hendelser: Diktet ditt er blant de fineste jeg har lest siden jeg begynte her i juli 2001. En tekst som fikk meg til å felle en tåre da den ble postet, ble ikke mindre sterk nå som du er død.
En annen medfinalist, Jan I. Sørensen, benytter anledningen til å takke Magne for mange gode ord opp gjennom årene:
— Håper jeg gjengjeldte litt. Hvil i fred, Magne.
«Vennlig», «mild» og «uutsigelig dyp», er karakteristikker fra poetene Kristin Rosenberg og Hilde Susan Jægtnes. Diktlærer Helge Torvund lyser fred over poetens minne, blant annet med disse ordene:
— Me er takksame for å ha fått ta del i mange av hans fine dikt og hans kommentarar til andre sine dikt, og tykkjer det var fint at diktinga hans og han sjølv fekk denne merksemda i sommar. Det var noko han sette pris på sjølv.
Les juryens kommentar til desemberdiktet:
Eit dikt som dirrar
«små fossilar som bare hjarta forstår» er ei linje som på eit underleg sterkt vis framhevar både det spesielle ved å skriva månadens kommentar frå juryen nett denne gongen, og noko gåtefullt og generelt om kva poesi kan vera.
poet ad hoc alias Magne Rike har i dette diktet klart det som så mange av oss så gjerne vil få til; han har laga eit dikt som både inneheld eit skarpt blikk på samtida, ein beisk politisk kommentar om kor utsett den kan vera som er åleine og eit stykke nede på samfunnet sin rangstige, og samstundes hevar han dette mennesket fram med sin venleik og med fantasien og ideala sine ressursar i eit språk som både er enkelt og direkte og poetisk levande og gjennomarbeidd.
Han stiller eit spørsmål ved den allmenne gyldigheita til det ofte siterte ordet om at «ikkje ein av dei fell til jorda utan at Far dykkar er der», og på sitt varsame vis får han fram det urettvise i at den som burde bli sett, vert gløymt av alle. Til og med Gud ser ut til å ha vore oppteken på anna hald ei kort, men fatal stund. Eit poetisk, samfunnskritisk og djupt menneskeleg dikt med over og undertonar som dirrar i oss lenge etter at opphavsmannen òg er borte.
For juryen,
Helge Torvund
Dagbladets diktforum Diktkammeret har eksistert siden februar 2001. Hver måned velger juryen ut et utvalg dikt som trykkes i Dagbladet, og en månedens poet. I juryen sitter Helge Torvund (diktlærer i Diktkammeret), Kristian Rishøi (diktlærer i Skolekammeret) og Maria Børja.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen