- En så stor kontrakt er ikke bare nytt for oss, men for hele vekterbransjen, sier avdelingsdirektør Ole Peder Nordheim i Sikkerhetstjenesteavdelingen i Departementenes servicesenter (DSS) til NTB.

I kjølvannet av bomben i regjeringskvartalet åpenbarte det seg et enormt behov for vakthold og sikring. Alt fra de raserte kontorene til de nye, midlertidige departementsbyggene trengte beskyttelse.

Det ble en umulig oppgave for DSS egne sikkerhetsfolk alene.

- Vi gikk til nødanskaffelse av vektere en uke etter bombeangrepet. De ble satt inn der det var mest kritisk, uten skikkelige instruksjoner. Det var kaos, sier Nordheim.

45 nyansatte

Et snaut halvår etter er oversikten bedre. Den historiske kontrakten på 350 millioner kroner var ute på anbud allerede før jul, men ingen i Norge hadde kapasitet til å levere hele pakken. Nå skal den ut igjen.

- Jeg utelukker ikke at den vil bli utvidet utover de fire årene vi har tatt høyde for nå, sier Nordheim.

- Det nye behovet for sikkerhet er en situasjon vi må leve med i mange år. Derfor bygger vi opp vår egen vaktstyrke parallelt. Etter 22. juli har vi ansatt 45 nye sikkerhetsvakter. Men vi ønsker ikke bygge ut for mye. Behovet kan bli endret, derfor leier vi inn private, sier han.

Økning for Securitas

Det er ikke bare regjeringen som har fått et nytt behov for sikkerhetstjenester etter 22. juli. Securitas, som er et av landets største selskaper, har opplevd en omsetningsøkning på mellom 20 og 30 prosent.

- Umiddelbart etter eksplosjonen var det behov for sikring av verdier hos bedrifter som fikk vinduene knust. Nå merker vi en kraftig vekst i henvendelser om kriseplaner og trening på om rutinene er gode nok, sier informasjonssjef Andre Thomsgård i Securitas.

Også selskapet G4S, som står for mye av vaktholdet i regjeringskvartalet i dag, har opplevd en kraftig økning. Selskapet ønsker imidlertid ikke å opplyse om konkrete tall.

(NTB)