SPELLEMANNPRISEN kom «hjem» til kulturkanalen NRK i kveld, etter noen år som underholdningskanalen TV2s årlige promoteringsshow for «Senkveld med Thomas & Harald» og «God kveld, Norge». Ut med talkshowflås og Dorthe Skappel-vås, inn med Kringkastingsorkesteret og seriøs programleder, musikken i fokus.

Dette kan vanskelig tolkes som noe annet enn at organisasjonen bak Spellemannprisen, IFPI, har følt et sterkt behov for å stramme grepet om prisens troverdighet.

NESTE ÅR MÅ IFPI gjerne stramme dette grepet ytterligere. De kan begynne med å se på sitt stivbeinte nominasjonsreglement.

Ikke bare fører det til årlig støy som trekker nettopp prisutdelingens troverdighet i tvil, men det har også direkte konsekvenser for hvordan det offisielle Musikk-Norge er i stand til å hedre sine fremste utøvere.

ÅRETS BRÅK HAR hovedsakelig handlet om den oppsiktsvekkende utelatelsen av Stein Torleif Bjella i kategorien «Årets låtskriver». Men i oppkjøringen til kveldens prisutdeling kunne også VG fortelle om hvordan Karpe Diems oppmelding til «Årets video» ble borte i en krangel med hiphopduoens gamle plateselskap.

ORDET «OPPMELDING» er det sentrale her: skulle et lite (eller stort) plateselskap ved en inkurie «glemme» å nominere en plate til Spellemann innen gjeldende frister, har ikke juryen mandat til å ta inn gode, kvalifiserte utgivelser i nominasjonsprosessen på selvstendig grunnlag.

I OPPMELDINGEN ER DET dessuten plateselskapet som nominerer sin artist eller plate til én bestemt kategori. En plate kan altså ikke være både pop og hip hop (i Norge i 2011 var nesten all hip hop begge deler), både rock og country, eller både kvinnelig soloartist og rock.

Slik kan plateselskapene selv spekulere i hvilken kategori det kan lønne seg å nominere, i forhold til antatt konkurranse, mens juryen må sitte der og ta det de får.

STEIN TORLEIF BJELLA fikk sin fortjente visepris i kveld, men var altså ikke nominert som årets tekstforfatter — ei heller i årets mannlige artist. Jarle Bernhoft vant både solokategorien for menn og ble årets Spellemann, men kunne aldri vært nominert i pop — selv om han burde vært det.

Vi har altså et jurysystem i Spellemann som er bevisst vingeklippet, og slik bør det ikke være.