Det er konklusjonen i en fersk studie.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Slik defineres overspising
Tilstanden er karakterisert ved hyppige episoder med raskt inntak av store mengder mat, overspising, uten kontroll over matinntaket og uten at du kaster opp (som ved bulimi).
Slik episodisk overspising oppstår klart hyppigere blant personer som spiser mye i utgangspunktet.
Forholdet mellom sykelig overspising og anoreksi/ bulimi er uklart. Overspising kan ses på som en del av det samme sykdomskomplekset, der de ulike tilstandene representerer ulike faser eller stadier av samme lidelse. Men overspising kan også være en egen tilstand.
Overspising har vært lite gjenstand for forskning, slik at vår kunnskap om tilstanden er forholdsvis begrenset.
Kilde: Norsk helseinformatikk
Slik episodisk overspising oppstår klart hyppigere blant personer som spiser mye i utgangspunktet.
Forholdet mellom sykelig overspising og anoreksi/ bulimi er uklart. Overspising kan ses på som en del av det samme sykdomskomplekset, der de ulike tilstandene representerer ulike faser eller stadier av samme lidelse. Men overspising kan også være en egen tilstand.
Overspising har vært lite gjenstand for forskning, slik at vår kunnskap om tilstanden er forholdsvis begrenset.
Kilde: Norsk helseinformatikk
(Dagbladet): Dersom du spiser ofte og lite, vil du legge på deg mindre enn hvis du spiser sjelden og mye. Det konkluderer forskeren Lorrene Ritchie ved Berkeley-universitetet i California i en ny statsfinansiert studie.
Studien har tatt for seg over 2100 amerikanske jenter over en periode på ti år. Deltagerne i undersøkelsen har jevnlig loggført sitt kosthold i perioden.
Jentene som spiste mer enn seks ganger om dagen økte sin såkalte BMI-indeks med 6,5 poeng i løpet av tiårs-perioden. Til sammenligning økte jentene som spiste tre ganger daglig eller mindre med 7,8 poeng.
- Studien bekrefter det vi som jobber med vekt og helse ser i praksis. De som spiser sjeldent og som kanskje hopper over frokost, har en tendens til å spise mye og usunt senere på dagen. De som tror de sparer kalorier ved å spise sjeldent, lurer seg selv, sier Cathrine Borchenius, ernæringsfysiolog ved bramat.no til Dagbladet.
- Jeg tror også at den viktigste grunnen til at de som spiser ofte ikke går like mye opp i vekt, er at de ikke overspiser når de først spiser, sier Borchenius.
- Dette kan blant annet skyldes at et måltidsmønster med mange små måltider framfor få og store måltider, gir et jevnere blodsukker, noe som gir mindre søtsug og mindre risiko for å gå opp i vekt.
Det samme tror Alison Field, ernæringsfysiolog ved et barnesykehus i Boston.
- Dersom du spiser færre måltider om dagen er sjansen større for at du ender opp med å spise ekstremt store porsjoner, sier hun til Health24.com, som har gjengitt studien.
Ritchie, forskeren bak undersøkelsen, mener også at man ikke nødvendigvis må legge bort snaksen for å holde vekta i sjakk.
- Moderasjon ser ut til å være stikkordet. Jeg ville ikke hoppet over et måltid eller litt snaks for å unngå å legge på meg. Det ser ikke ut til å hjelpe, sier hun.
Borchenius bemerker også at det er en annen fordel ved å spise ofte - nemlig at man også forbrenner litt mens man spiser.
- Har du en viss mengde mat vil du også fobrenne litt mer hvis du fordeler den på fem måltider i stedet for to. Dette kalles for matens termiske effekt, men akkurat denne effekten har nok ikke like stor innvirkning på vekten, sier hun.
Studien har tatt for seg over 2100 amerikanske jenter over en periode på ti år. Deltagerne i undersøkelsen har jevnlig loggført sitt kosthold i perioden.
Jentene som spiste mer enn seks ganger om dagen økte sin såkalte BMI-indeks med 6,5 poeng i løpet av tiårs-perioden. Til sammenligning økte jentene som spiste tre ganger daglig eller mindre med 7,8 poeng.
- Studien bekrefter det vi som jobber med vekt og helse ser i praksis. De som spiser sjeldent og som kanskje hopper over frokost, har en tendens til å spise mye og usunt senere på dagen. De som tror de sparer kalorier ved å spise sjeldent, lurer seg selv, sier Cathrine Borchenius, ernæringsfysiolog ved bramat.no til Dagbladet.
- Unngår overspising
Måltidsfrekvensen hadde også innvirkning på hvor mye jentene la seg ut ved midjen. De som spiste få måltider i døgnet økte midjen mest, ifølge rapporten. Det er også korrigert for andre faktorer som påvirker vekta, slik som tv-titting, trening og deltagernes utgangspunkt.- Jeg tror også at den viktigste grunnen til at de som spiser ofte ikke går like mye opp i vekt, er at de ikke overspiser når de først spiser, sier Borchenius.
- Dette kan blant annet skyldes at et måltidsmønster med mange små måltider framfor få og store måltider, gir et jevnere blodsukker, noe som gir mindre søtsug og mindre risiko for å gå opp i vekt.
Det samme tror Alison Field, ernæringsfysiolog ved et barnesykehus i Boston.
- Dersom du spiser færre måltider om dagen er sjansen større for at du ender opp med å spise ekstremt store porsjoner, sier hun til Health24.com, som har gjengitt studien.
Mer fett
Studien viser også at jentene som spiste sjelden fikk en høyere fettprosent på kroppen.Ritchie, forskeren bak undersøkelsen, mener også at man ikke nødvendigvis må legge bort snaksen for å holde vekta i sjakk.
- Moderasjon ser ut til å være stikkordet. Jeg ville ikke hoppet over et måltid eller litt snaks for å unngå å legge på meg. Det ser ikke ut til å hjelpe, sier hun.
Borchenius bemerker også at det er en annen fordel ved å spise ofte - nemlig at man også forbrenner litt mens man spiser.
- Har du en viss mengde mat vil du også fobrenne litt mer hvis du fordeler den på fem måltider i stedet for to. Dette kalles for matens termiske effekt, men akkurat denne effekten har nok ikke like stor innvirkning på vekten, sier hun.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen