ANMELDELSE: Paris midt på 1930-tallet. Byen dirrer av kulturell og politisk spenning.

Intellektuelle fra hele kloden slutter seg til tidas moteretninger. Fra Tyskland strømmer jødiske flyktninger som har fått erfare at hjemlandet ikke er noe blivende sted.
 
 

Spansk borgerkrig

Europa er på randen av en katastrofe. Symptomene blir stadig flere. I 1936 braker det løs i Spania. Borgerkrigen blir et blodig forspill til den andre verdenskrig.

Dette er bakteppet for den historien som utspiller seg i den spanske forfatteren Susana Fortes roman «Vente på Robert Capa», som ble utgitt til stor kritikerjubel i Spania i 2009. Den er siden solgt til 15 land.

 

Krigsfotografen

Robert Capa (1913-1954) ble kunstnernavnet til en av historiens best kjente reportasjefotografer. Han het opprinnelig André Friedman kom til Paris fra sitt hjemland Ungarn i 1933.

Han ble verdenskjent for sine bilder fra borgerkrigen i Spania og dekket deretter kriger over hele kloden. Han var en av de få fotografene som tok bilder under D-dagen i Normandie.

Capa reiste fra front til front inntil han ble drept da han gikk på en mine utenfor Hanoi under den første krigen i Sørøst-Asia i 1954. Som det heter i hans biografi: «Han døde med kameraet mellom hendene.»

 

Overkjørt av tanks

Fortes' roman handler først og fremst om Friedmans forhold til Gerta Pohorylle (1910-1937), som kom til Paris fra Stuttgart som jødisk flyktning i 1934. I 1935 møtte hun Friedman. Begge ville bli fotografer.

De slo seg sammen og tok reportasjebilder som de solgte under det oppdiktede fellesnavnet Robert Capa. De ble også kjærester i to intense år før Pohorylle, eller Gerta Taro som hun begynte å kalle seg, inspirert av Greta Garbo, ble drept da hun ble overkjørt av en tanks under et slag i Spania.

Susana Fortes bestemte seg for å lage en roman av denne fortellingen etter at 127 filmruller, med til sammen 3000 bilder, ble oppdaget i Mexico i 2008. Bildene var tatt under den spanske borgerkrigen av Robert Capa, Gerda Taro og deres kollega David Seymour.

 

Privilegium?

Dette fotofunnet ble utgangspunkt for historien, som også bygger på Richard Whelans og Alex Kershaws biografier om Robert Capa, bøker om Gerta Taro og en rekke andre kilder. Som Fortes skriver:

«Alle episoder og hendelser som relaterer seg til borgerkrigen, er faktiske, og det samme gjelder navnene på forfattere, fotografer, brigadister og militære. De andre, fra familieminner, til foretrukne bøker, hører inn under romanforfatterens privilegium.»

Romantisk mot

Vi har altså å gjøre med den omstridte sjangeren romanbiografi, med sine styrker og svakheter. På den ene siden er dette en fascinerende, engasjert og velsignet kortfattet beretning om en turbulent epoke, ungdommelig mot og om lidenskaplig kampvilje på vegne av ideer.

Det handler også om krigsreportasjens psykologi, spennet mellom fototeknisk ambisjon, febril nyhetsjakt og adrenalinfylt risikosport. Som allvitende forteller sørger også Fortes for å få inn viktige biografiske data på en naturlig måte, også hendelser som finner sted etter at handlingen er over.


 

Fallende soldat

På den andre siden er dette en kjærlighetsroman, og det er her romanforfatteren først og fremst benytter sitt «privilegium».

For denne leseren blir boka mindre interessant jo mer intimt og spesielt erotisk den går til verks.

Derimot er det spennende å lese hvilken versjon hun gir av Robert Capas mest omstridte bilde, angivelig tatt av en fallende soldat, øyeblikket etter at han er rammet av et dødelig skudd. Dette er bare en av mange medrivende episoder i denne velformulerte romanen, utmerket oversatt av Christian Rugstad.