Det var nå eller aldri. På årskonferansen 2012 skulle NHO endelig få vise hva de kunne. Hva som skjer når Norges beste bedriftsledere samles for å diskutere de store politiske spørsmålene. Det hadde ikke gått så bra før. Forrige gang NHO prøvde seg mente de at samfunnet ville tjene et sted mellom seks og 40 milliarder kroner på mer konkurranseutsetting av offentlig velferd. Tull, svarte ekspertene, og NHO måtte seinere innrømme at de tallet var grunnløst - de hadde bare gjetta på tallet.

Eller da NHO angrep formuesskatten på riksdekkende TV, sammen med en person som gråtkvalt sto fram og fortalte at han måtte selge bedriften sin for å betale skatten. Så viste det seg at NHO hadde regna feil - og at mannen ikke hadde betalt formuesskatt i det hele tatt. Eller da de advarte mot trygdefella, samtidig som andelen uføre i Norge hadde sunket de siste ti årene.

Derfor var det nå eller aldri. Årets NHO-konferanse ble arrangert samtidig som klimautslippene hadde nådd en «all time high» og høyrepolitikk og privatisering i Europa har skapt masseoppsigelser i Hellas, masseungdomsledighet i Spania og massive kutt i britiske offentlige velferdsprogrammer. Det som skjer i Europa er ikke bare en finanskrise, en gjeldskrise, en budsjettkrise - det er en sosial katastrofe. Ungdomsledigheten i Spania er på over førti prosent - en hel generasjon ungdommer, med virketrang og jobblyst, møter det nye året uten noe å gjøre.

Med dette som bakteppe valgte NHO å la årets konferanse dreie seg om hvordan den private helseindustrien kan overta mer av omsorgen i norske kommuner. Det er så man nesten ikke kan tro sine egne øyne og ører. SVs næringspolitiske talsperson Alf Holmelid uttalte derfor at han mener NHO er mer opptatt av å diskutere høyrepolitikk enn å diskutere næringspolitikk, og valgte heller å besøke en bedrift på Lista framfor å delta på konferansen.

NHO gjør seg selv irrelevante, fordi de farlige klimaendringen krever omstilling i næringslivet og fordi Europa står overfor den mest alvorlige krisen på mange år. Det er mange spørsmål å ta tak i. Hvordan får Europa hjulene i gang igjen? Kan Norge bidra? Hvordan kan vi kan næringslivet til å stoppe de farlige klimaendringen? Hva er de riktige tiltakene for å øke optimismen og senke arbeidsløsheten? Hvordan sørger vi for at ansatte og bedrifter i Norge beholder lønnsnivået og lønnsomheten gjennom krisa? Hvordan kan vi støtte norsk næringslivs utvikling av klimavennlig teknologi kan eksporteres og gi inntekter og arbeidsplasser? Hvordan kan vi i Norge ta i bruk den mest klimavennlige teknologien, så vi er forberedt på lavutslippssamfunnet? Hva er de riktige tiltakene her hjemme? Hva vil massearbeidsløshet bety for mobilitet av arbeidssøkere fra Hellas og Spania, og hvordan merker vi dette i Norge? Ingenting av dette ble tatt opp.

NHO er ikke bare irrelevante, de er inkompetente. NHO burde nå vite at det er ingenting å spare på å konkurranseutsette offentlige omsorgsoppgaver. Det er fordi anbudsbyråkratiet og kontrollbyråkratiet medfører så store kostnader at det vanskelig kan gå i pluss. Grunnen til at de likevel holder på, er at høyresiden har vedtatt at konkurranse lønner seg. Derfor tvinges nå for eksempel bydelene i Oslo til å konkurranseutsette hjemmesykepleien, selv om bydelen ikke ønsker det, og selv om de aller fleste brukerne velger kommunalt uansett, og selv om det betyr mer byråkrati og mindre igjen for pengene. Bydel Østensjø nektet, fordi det koster dem en million kroner ekstra i året. Det borgerlige byrådet vedtok at det lønte seg, med applaus fra NHO.

Ved å sette konkurranse og privatisering foran fornuft og økonomi inviterer NHO til en årskonferanse som i praksis deler ut den samme medisinen som har vært med på å gjøre det kriserammede Europa til hva det er i dag. NHOs årskonferanse er vakkert innpakket, det er lekkert design. Men det tematiske innholdet når ikke opp. Jeg skjønner godt at NHO ikke arrangerer en årskonferanse om norsk EU-medlemskap, nå som selv høyremedlemmer er massivt mot norsk medlemskap. Men det må da i anstendighetens navn være mulig å løfte blikket litt?

Norge hadde fortjent bedre. Jeg ønsker meg et NHO 2.0 som tar tak i de store spørsmålene, på en seriøs måte. NHO i dag gjør det motsatte.