• Flere reisesaker på db.no/reise.

• Hotelltestene fra Dagbladet Søndag finner du her.

(Dagbladet Søndag): Hotelltesten.

- Frokosten varer til ett i morgen, sier resepsjonisten.

- Er det sant? svarer jeg og innser hvor gode nyheter dette faktisk er.

Endelig et hotell som har skjønt det. I ferien vil man bestemme selv når man skal stå opp.

Resepsjonisten smiler bredere enn bredt i sin svarte dress som må være nypresset.

Noen meter lenger borte er det plassert en eplegrønn sittesekk som matcher slipset han har rundt halsen.

Gjennomført design

Den står sammen med flere fargerike designmøbler som utgjør en «avslappingssone» - perfekt lyssatt og innbydende for folk som har tatt med seg laptop eller roman. En rask titt rundt i lokalet viser at det er flere av dem.

Dette må man kunne kalle gjennomført, men koselig er det vel egentlig ikke.

Helhetsinntrykket av inngangsområdet er at det er for stort, for hvitt og for åpent.

Akustikken er dårlig. Jeg får følelsen av å befinne meg på en flyplass.

Hvis det ikke hadde vært for «avslappingssonene», ville jeg tenkt på hvor lenge det var til flyet mitt gikk og lokalisert toalettet nå.

Alt er stort

Foajeen gjenspeiler resten av hotellet. Alt er stort.

Hotellet har 557 rom, tre restauranter, konferanserom, kubansk sigarlounge, spa, suvenirbutikk og to barer, der denden ene befinner seg i 14. etasje med fantastisk utsikt mot TV-tårnet.

I tillegg til alt dette, som fortoner seg som så mye at hotellet framstår som upersonlig, er det takterrasse på hotellet.

Det eneste kjipe er at den er forbeholdt hotellets VIP-gjester - de som har rom på «executive floor».

En heistur seinere er imidlertid det negative glemt. Dørhåndtaket trykkes ned. Hotellrommet åpenbarer seg.

Romslig og fargerikt

Det er stort - og her føles det helt riktig - mange vinduer, høyt under taket, rent, frisk luft.

Den eplegrønne sittesekken fra resepsjonen har fått selskap av matchende, sirlig danderte puter og en svingstol.

Hvis du ikke er eplegrønnfan, oppfattes det kanskje som forstyrrende, men hotellet fortjener ros for frisk fargesatsing uansett.

Det er altfor mange beige, hvite og brune hoteller der ute.

Jeg zapper meg gjennom 28 kanaler med tyske talkshow og dubbede serier. Den 29. er BBC.

Sovner som en stein

Jeg sovner som en stein i den akkurat passe myke senga etter å ha fått med meg litt om hva som skjer i Midtøsten.

Neste morgen våkner jeg uthvilt helt av meg selv. Ingen har skreket «roomservice» og banket panisk på døra. Ingen har skrudd på lyset og sagt «sorry».

Har jeg opplevd det før? spør jeg meg selv og kommer fram til at jeg ikke har vært på et sånt hotell tidligere.

Da gjør det ingenting at det er langt til frokostsalen og at den er vanskelig å finne.

Jeg har dessuten god tid.

Klokka er bare tolv.