- At Jokke & Valentinerne var et gjennomarbeidet konseptuelt bandprosjekt, har nok gått de fleste hus forbi, sier Christopher Nielsen.

TEGNESERIESKAPEREN, dramatikeren, animasjonsfilmskaperen og konseptualisten sto bak omslagskunst og medfølgende tegneseriehefter til lillebroren Joachim Nielsens plater under Jokke & Valentinerne-navnet.

Når klassikere som «Alt kan repareres» (1986) og «Et hundeliv» (1987) nå nyutgis på vinyl, benytter Nielsen anledningen til å slå fast at de senere cd-utgavene tok livet av platenes visuelle dimensjon, og dermed av det som egentlig var konseptartisten Jokke:

- Introduksjonen av cd'en i platemarkedet var den store ulykken. «Jokke» var ment å være en konstruert skikkelse, i tråd med Bowies Ziggy Stardust. Å utstyre alle albumene med et tegneseriehefte, skulle banke inn ideen om «Jokke» som en tegneseriefigur, med hans to Valentinere på nye eventyr. Det skulle være flust med bransjekommentarer, ironisering over superstjernedrømmen og kynismen i plateindustrien.

- På cd-platene var tegneseriene amputerte, omslagskunsten forringet og tegningene dårlig gjengitt. Nye Jokke-fans gikk glipp av hele det konseptuelle budskapet i pakka. Jeg tør spekulere i at dette frafallet av kontekst er årsaken til den evige sammenblanding av myten Jokke med personen Joachim Nielsen. Cd-en har skylda, sier Nielsen.

ANER VI en sensasjon? Det er jo en del av historien at Joachim Nielsen i økende grad ble rølpefiguren Jokke, med tragisk utfall. Mener Nielsen virkelig at ...?

- Det er vel å dra det i lengste laget, men faen heller, bare skriv at CD-en har skylda, for alt!

UANSETT hvor hardt vi skriver historien, er det hevet over tvil at vi snakker om svært etterspurte vinylutgivelser. I bruktmarkedet har man måttet bla opp firesifrede beløp for førsteutgaver av «Alt kan repareres» og «Et hundeliv».

Nyutgavene av disse to slippes fredag, mens «Jokke & Valentinerne III», «Frelst» og «Alt kan repeteres» kommer senere i år.

Utgivelsene er et samarbeid mellom JEPS (Jokkes eget plateselskap), Christopher Nielsen og Big Dipper. De originale Valentinerne, May-Irene Aasen og Håkon Torgersen, har også vært involvert i arbeidet.

PLATENE er remastret fra de originale kvarttoms masterbåndene, som ble funnet i god behold hos Nasjonalbiblioteket. Remastringen er gjort av Thor Legvold ved Sonovo AS i Stavanger, og platene er presset på 180 grams vinyl på prestisjefabrikken Pallas i Tyskland.

- Vi var veldig trofaste mot de gamle vinylutgavene, men forsøkte å hente fram ting som kanskje var litt gjemt bort i den opprinnelige mastringen. Vi har fått fram mer detaljer, mer dynamikk, samtidig som vi har vært opptatt av å beholde lyden av bandet som en helhet, forteller Legvold.

NIELSENS ILLUSTRASJONER og tegneserier er også restaurert til fordums prakt, og vel så det. Rettesnoren har vært å ivareta det originale i størst mulig grad, forteller Dimitri Kayiambakis i designbyrået Concorde:

- Vi ville unngå å scanne inn de gamle coverne, og gikk i stedet så langt tilbake til originalmaterialet som mulig. Da Christopher fant igjen originaltegningen til coveret på «Alt kan repareres» var fargene falmet nesten til sort/hvitt, etter å ha ligget i ligget i en pose i 20 år. Så han måtte fargelegge den på nytt. Vi har heller ikke begynt å drømme opp nye papirtyper. Papiret vi har brukt til tegneserieheftet i «Alt kan repareres» er blankere enn det som kanskje er optimalt for en tegneserie, men det var sånn det ble gjort den gangen.

EN MØYSOMMELIG PROSESS, forteller Nielsen:

- Det var mye å finne fram og mye å rette opp i Photoshop. Jeg var aldri fornøyd med reproen på 80-tallet. Pluss at jeg retta opp en tekstblemme på innercoveret på «Et hundeliv». Opprinnelig sto det Huset dems er tomt, men det skulle så klart vært Hue dems er tomt!

At Jokke-nyutgivelsene føyer seg pent inn i samtidas popkulturelle resirkuleringsbølge, har Nielsen et noe ambivalent forhold til.

- Ja, jeg har lest Simon Reynolds «Retromania». Det er jo symptomatisk for vår tid, det virker som om vi driver og oppsummerer en vestlig popkultur som ikke lenger har noe nytt å komme med. Derfor prioriterer jeg Jokke-prosjekter som har egenverdi, enten ved at det blir tilført noe nytt som gjør det relevant, som «Verdiløse menn»-forestillingen, eller ved at man er tro mot det opprinnelige og dekker et behov, som nå med Jokke & Valentinerne-katalogen.

PÅ VINYL står nemlig konseptet Jokke fortsatt som en påle, mener Nielsen:

- På mine gamle dager må det være lov å skryte på meg å ha vært med på et av de kuleste bandkonseptene noensinne. Tør jeg ymte frampå at det er et av de kuleste i rockens historie? Ja, jeg mener hele rockens historie!