En femtedel av energien som brukes til å varme opp norske hjem, kommer fra vedfyring. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat fyrer vi for 6 Twh årlig, altså seks milliarder kilowatt-timer.

Mye tyder på at dette tallet kunne vært enda høyere dersom nordmenn hadde hatt større kunnskap om hvordan man best utnytter energien i veden.

De nye rentbrennende ovnene får mer varme ut av hver vedkubbe, og bidrar til lavere utslipp og lavere utgifter. Men de krever også noe mer innsats enn de gamle.

- Mange forhandlere er flinke til å lære opp kundene sine, og ofte følger det med en instruksjons-dvd når man kjøper en ny ovn. Kunnskapen er i ferd med å bli bedre, sier styreleder i Norsk Varme, Grethe Bachmann, til bonytt.no.

Det kan være nyttig, for dårlige vaner henger fremdeles igjen. Her er de vanligste, og verste feilene, folk gjør når de fyrer i ovnen.

Tabbe 1: Fyrer opp med grove kubber

Det skal mye til å få fyr om du begynner med grove kubber. Da tar det lang tid å få opp varmen i brennkammeret, og forbrenningen blir ineffektiv.

- Det beste er å tenne opp med mindre emner, og helst med flis, never eller tennbriketter, sier Bachmann.

Tabbe 2: Fyrer med våt ved

Riktig stabling av ved gir et godt utgangspunkt for å unngå å havne på tabbelista. En utbredt feil er å fyre med ved som ikke er tilstrekkelig tørket.

- Er veden fuktig, går mye av energien med til å tørke veden, ikke til å varme opp rommet. Er veden skikkelig rå, kan du høre at det freser.

Tabbe 3: Brenner papiret

Mange fristes til å bruke ovnen som en forbrenningsovn, altså et sted man kan kaste brennbart avfall.

- Fyrer du med papir, får du mye aske i ovnen, og slipper dessuten ut mye partikler. Søppel bør man kvitte seg med på andre måter. En vedovn er til å brenne ved i, sier Bachmann.

Tabbe 4: Lukker ovnsdøra for tidlig

Rentbrennende ovner reduserer partikkelutslippet med opptil 90 prosent, fordi ildstedet utnytter energien til å gi varme i stedet for røyk. Men først må forbrenningen komme skikkelig i gang. Begynner det å ulme når du lukker ovnsdøra, har du vært for tidlig ute.

- Først når det brenner skikkelig i ovnen, kan du lukke ovnsdøra. Da er temperaturen høy nok, og du vil se at lufta som kommer inn i brennkammeret i bakkant antennes. Dette tar gjerne ti til femten minutter.

Tabbe 5: Holder vinduene lukket

Når minusgradene blir mange, kan det føles feil å åpne vinduene. Men uten tilstrekkelig lufttilførsel kan det ta lang tid å tenne opp i ovnen. Du må tåle at det blir litt kaldt før det blir skikkelig varmt. Daglig leder i bransjeorganisasjonen Norsk Ved, Oddvar Espegard, anbefaler å slippe inn litt ekstra luft i oppstartfasen.

- Ved å åpne et vindu, sørger du for at det er god trekk i pipa under opptenningen. Dette er særlig viktig i moderne hus, som gjerne er tettere enn eldre, sier Espegard.

Tabbe 6: Brenner opp byggematerialer

Alt treverk brenner. Men det betyr ikke at du skal fyre med det i ovnen. Selv om det finnes mange gode alternativer til trykkimpregnert trevirke er det mange som benytter seg av slikt, og fristes til å brenne opp kappet i ovnen.

- Vi ser at noen lar seg friste til å brenne opp kapp fra et byggeprosjekt. Men da slipper man ut en rekke giftige gasser, noe som selvsagt ikke er bra, sier Espegard.

Tabbe 7: Fyrer med eksplosiver.

Det burde være unødvendig å minne om at tennvæske eller andre brennbare eller eksplosive væsker ikke skal benyttes til opptenning. Bransjeorganisasjonens erfaringer tilsier like fullt at tabben over alle tabber må opp på lista:

- En sambygding brukte en gang bensin til å få fyr i peisen. Det endte med at huset brant ned. Det underlige er at det var en erfaren vedfyrer som begikk denne tabben. Lærdommen må være at man aldri må miste respekten for flammene, sier Espegard.

Forstå hva som skjer

Interessen for vedfyring er stor i Norge. En indikasjon på denne interessen er braksalget av Lars Myttings bok «Hel ved», som så langt er trykket i 129 000 eksemplarer.

Men om fascinasjonen for ved er til stede, er ikke alltid kunnskapen på plass.

- Ved er den mest nærstående bioenergien vi har, men den må brukes riktig.

Det beste er ikke å pugge en liste over hva man skal gjøre, eller ikke gjøre. Et av forfatterens mål med boka er å skape økt forståelse omkring hva som faktisk skjer når man fyrer.

- Det jeg er opptatt av i boka, er å vise hva som skjer inne i ovnene. Når folk får fyringsproblemer, er det ofte fordi de ikke kjenner til prosessene ved forbrenningen. Men om man gjør det, vil man lykkes hver gang, sier Mytting.

- Før en kubbe tar fyr, må først den ytterste fuktigheten fordampe. Deretter begynner varmen fra opptenningsveden å hete opp kubben, slik at den frigjør gasser som så kan antennes. Røyken er altså ikke en slags eksos, men verdifull, brennbar gass. I siste stadium er veden tom for gass, og da ligger kullet og gløder.

- Den klassiske feilen er å starte med for store kubber. De trenger mye varme før de slipper ut gass. Begynn heller med småpinner av lette tresorter som gran eller osp. De tar lett fyr, og da stiger arbeidstemperaturen i ovnen fort, og større kubber kan legges på. Noen prøver seg også med bare én kubbe, men det bør alltid være flere kubber i ovnen, da går prosessene lettere.

Kjenn din ovn

Ovner er forskjellige, og samme ovn kan oppføre seg ulikt etter hvordan skorsteinen er. Derfor må du lære ovnen din å kjenne, mener Mytting.

- Spesielt viktig ved opptenning er det å finne hvordan du kan få turbulens i ildstedet. Det trengs masse luft i oppstartsfasen. Åpne døra eller opptenningsventilen til du ser at ilden blafrer friskt.

- Da bombarderes røykgassene av frisklufta og setter forbrenningen i gang. Åpner du ovnsdøra for lite, kommer det for lite luft, men åpner du den for mye, oppstår ikke tilstrekkelig turbulens. Lukk igjen når alt brenner godt.

Sjekk røyken

Røyken som kommer ut av pipa, avslører om ovnen har høy nok arbeidstemperatur, og dermed brenner rent.

- Gå ut og se på pipa. Er røyken lys og klar og dampaktig, forbrennes røykgassene og ovnen forurenser minimalt. Kommer mye tykk og svart røyk, og sur lukt, må det fyres friskere. Blir det for varmt i huset, så bruk mindre vedmengde, gjerne mer finkløyvd ved, og legg innpå oftere.

Les også:

Tre triks som får fart på vedhoggingen
7 alternativer til den tradisjonelle vedkurven
Slik bruker du startkabler

Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no. Les her.