Like over midnatt ble det klart at PST-sjef Janne Kristiansen går av på grunn av mulig brudd på taushetsplikten. Bakgrunnen er at det er konstatert mulig taushetsbrudd gjennom offentliggjøring av gradert informasjon, heter det i en pressemelding fra Justisdepartementet som ble sendt ut rett etter midnatt torsdag.

IFS-forsker Anders Romarheim mener at PST-sjefens uttalelser «i ettertid kan dette fremstå som den siste dråpe».

- Dette er like mye en anledning som en årsak. Tilliten til Kristiansen har lenge vært tynnslitt og hun ble nylig kalt hjem fra ferie. Det er ikke umulig at en PST-sjef med stor tillit kunne ha overlevd dette. Det jeg nå er spent på, er Pakistans reaksjoner, sier statsviter Romarheim til Dagbladet.

Kan få konsekvenser

At USA, Storbritannia og andre NATO-land driver massiv etterretning i Pakistan er ingen overraskelse for noen, spesielt med tanke på krigen i Afghanistan, men også på grunn av den svært spente situasjonen i Pakistan.

- Dette er ingen nyhet for Pakistan, men de kan velge å lage en større sak ut av dette hvis de ønsker. Jeg er veldig spent på om pakstianerne bare vil la dette gli lett over, antyde at de har god kontroll med utenlandsk etterretningsvirksomhet, eller om de velger å sette dette i sammenhengen med et uønsket etterretning- og militært nærvær på deres territorium, sier Romarheim og fortsetter:

- En kan ikke utelukke at dette kan få konsekvenser for det bilaterale forholdet mellom Norge og Pakistan. Men det er også gode muligheter for at landene har et forhold sterkt nok til å tåle dette.

Pakistanske blodrealister

Romarheim mener norske politikere må være bevisst på at «om norske politikere lager saken stor, så kan dette øke muligheten for at Pakistan også gjør det».

- Det kan godt hende at Norge driver med diplomati i lukkede kanaler nå, for å demme opp for ettervirkninger. Jeg er spent på hvordan Pakistan reagerer, sier Romarheim.

På sin Twitter-feed skrev han følgende i går: «Pakistanerne er blodrealister. Tror ikke akkurat de blir sjokkert, selv om de muligens vil late som. :)»

- Med dette mener jeg at pragmatiske realpolitiske hensyn er tidvis svært fremtredende i Pakistans forhold til omverdenen. Med grenser til India, Kina, Afghanistan og Iran har man lite rom for ønsketenkning, kommenterer Romarheim.

Grense kan være nådd

Pakistanske myndigheter vet såre vel at vestlig etterretning, med USA og Storbritannia i spissen, jobber for fullt i landet. Men av og til mener Pakistan at utenlandsk etterretning trår langt over grensa. Som da CIA gjennomførte et droneangrep i Pakistan i november i fjor, da opptil 28 pakistanske soldater ble drept.

- Da fikk amerikanerne beskjed om å pakke sammen dronebasen. Så etterretningsaktivitet er ikke noen nyhet for Pakistan, men det er litt opp til dem hvor stor sak de vil gjøre ut av dette. Jeg er spent på pakistanske reaksjoner og har hittil ikke sett at noen har kommet, gjentar Romarheim.