Sjekk hvordan du holder på helsa i din alder.

Tips oss 2400

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips

God torsdag

Denne saken ble først publisert i Dagbladets magasin God torsdag. For mer fra magasinet, se her.
(Dagbladet God torsdag): De fleste har et mål om å holde på helsa - for å unngå de mest utbredte sykdommene og greie seg selv så lenge som mulig. En rekke faktorer spiller inn når en helseskjebne avgjøres. Det siste tiåret har forskning innen såkalt livsløpsepidemiologi blitt utbredt.

Hele livet

- Som navnet sier, forsøker livsløpsepidemiologi å se på sykdomsutvikling gjennom et livsløp. Det handler om et forsøk på å integrere genetikk, påvirkning i fosterlivet som får konsekvenser for sykdomsrisiko i voksen alder, sosiale faktorer i løpet av livet og seinere sykdom, forklarer professor i epidemiologi Dag Steinar Thelle ved Institutt for medisinske basalfag på Universitetet i Oslo (UiO).

Thelle vil understreke at en mye rett og slett også handler om flaks og omgivelser.

- En stor del av sykdommene i godt voksen alder er resultat av så mange forskjellige faktorer at det er vanskelig å se årsakssammenhenger, selv i store i studier. Vi kan ha grupper der folk har et like stort alkoholforbruk, over like lang tid, der de er i samme form, ingen har røykt og de har samme kjønn og alder. Noen får en bestemt sykdom, mens andre aldri blir rammet. Da må vi innføre flaks og uflaks som forklaring, det uforutsigbare eksisterer i høyeste grad.

Pass på alkoholen

Noen sykdommer er vi disponert for og noen kan vi mer eller mindre påvirke selv, spesielt de store, kroniske «folkesykdommene», som hjerte- og karsykdommer, KOLS og kreft.

- For eksempel kan vi koble en stor andel kreftforekomster til alkoholbruk, spesielt i bukspyttkjertelen, spiserøret og levra. For en del har ikke sykdom noe med livsstil å gjøre. Men konklusjonen fra livsløpsstudiene er at en fornuftig livsførsel gir best utgangspunkt, sier Thelle.

Ikke glem psyken

Ifølge lege og forsker Sidsel Graff-Iversen ved Folkehelseinstituttet (FHI), er det viktig å ikke bare fokusere på de fysiske helseutfordringene her til lands.

- Hos oss er røyking trolig den største risikofaktoren fremdeles, men dette vil kunne endre seg. Mange vil også peke på den mentale helsen og trekke fram ensomhet og mangel på trivsel som et stort problem, sier hun.

Det hersker liten tvil om at summen av de tingene du gjør på et tidspunkt i livet, kan få positive og negative konsekvenser på et seinere tidspunkt.

Hva skal du være mest obs på når? Og hva bør du sjekke med legen? Vi har spurt flere leger og forskere om forebygging og helsesjekk.

20-åra: Legg grunnlaget

Kvinner

Dette skjer i kroppen: Maksimal benmasse oppnås tidlig i 20-åra, og påvirkes positivt av riktig kosthold, ikke-røyk og trening. Viktig for forebygging av seinere benskjørhet. Blodtrykket stiger jevnt hos de fleste fra denne alderen.

Vær obs på: Unge kvinner drikker stadig mer. Da er det lettere å komme ut for trøbbel, som overgrep, usikker sex og trafikkulykker. Kvinner er mer ømfintlige enn menn for alkohol, og risikoen for å få brystkreft seinere øker med alkoholkonsum. Mange sexpartnere øker risiko for kjønnssykdommer. Det er viktig at fastlegen din vet om du har foreldre med type 2-diabetes eller om du kommer fra en familie med tilfeller av tidlige hjerteinfarkt, hjerneslag eller høyt blodtrykk. Fedmebølgen er mer uttalt hos unge voksne enn hos eldre. Noen kan utvikle type 2-diabetes allerede i 20-åra.

Forebygg: Grunnlaget legges nå. Kroniske sykdommer kan påvirkes av livsstil. Det gjelder og en del kreftformer, eksempelvis lungekreft og brystkreft, hjerte-karsykdommer og diabetes. Rusmidler av alle slag medfører helserisiko, ikke minst i 20-åra. Sjekk deg selv for kuler i brystet. Det bør gjøres på samme tid hver måned, etter menstruasjon. Be legen om råd hvis du er usikker. Kutt røyken, spis et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Ikke glem å være fysisk aktiv.

Menn

Dette skjer i kroppen: Maksimal benmasse oppnås tidlig i 20-åra, og påvirkes positivt av riktig kosthold, ikke-røyk og trening. Blodtrykket stiger jevnt hos de fleste fra denne alderen.

Vær obs på: Mange sexpartnere øker sjansen for å få kjønnssykdommer. Fortell det til fastlegen hvis du har type 2-diabetes, tidlige hjerteinfarkt, hjerneslag eller høyt blodtrykk i familien. Husk og at unge menn i alderen 18—25 år er de mest utsatte for trafikkulykker. Fedmebølgen er mer uttalt hos unge voksne enn hos eldre.

Forebygg: Kroniske sykdommer kan påvirkes av livsstil. Det gjelder og en del kreftformer, eksempelvis lungekreft, hjerte-karsykdommer og diabetes. Rusmidler gir helserisiko, ikke minst i 20-åra. Kutt røyken, spis et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Ikke glem å være fysisk aktiv.

30-åra: Finn balansen

Kvinner

Dette skjer i kroppen: Østrogennivået synker litt. Mange blir gravide.

Vær obs på: Hvis du planlegger å bli gravid, anbefaler helsemyndighetene folattilskudd, samt å fortsette med det de tre første månedene av svangerskapet. Nå kommer faren for type 2-diabetes snikende. Mange kommer inn i en presset livsfase med små barn og mindre tid til fysisk aktivitet. Svangerskapsdiabetes er blitt en hyppig tilstand som rammer mellom 10 og 30 prosent av kvinner, og er viktig å oppdage tidlig og behandle.

Forebygg:
Kronisk sykdom forebygges ved å holde vekten og mosjonere. Husk at jo eldre og tyngre du blir, dess vanskeligere er det å gå varig ned i vekt. Husk at du ikke trenger å gå alene på treningssenter, men i stedet kan ta med hele familien på tur i marka. Kutt røyken, spis variert med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Ikke glem å være fysisk aktiv. Disse rådene gjelder hele livet.

Menn

Dette skjer i kroppen: Testosteronnivået synker. Det har negativ effekt på muskelmasse og forbrenning.

Vær obs på: Undersøk selv testiklene regelmessig. Steinene skal være myke, runde og uten knuter. I 30-åra kommer faren for type 2-diabetes snikende. Forsøk å finne balanse mellom familieliv, jobb og mosjon, og ha gjerne fokus på hele familien når det gjelder mosjon.

Forebygg: Kroniske sykdommer. Hold vekten og sørg for nok mosjon. Unngå å skaffe problemer du vil slite med seinere, som overvekt. Kutt røyken, spis et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Ikke glem å være fysisk aktiv. Disse rådene gjelder hele livet.

40-åra: Plei forholdet

Kvinner

Dette skjer i kroppen: Elastinet som holder bindevev og muskler sammen, reduseres. Dermed får du rynker, og muskelmassen reduseres. Med redusert muskelmasse synker forbrenninga. Den fysiske kapasiteten begynner å synke.

Vær obs på: Hvis du er i faresonen for type 2-diabetes, er det er viktig å få diagnose tidlig. Hyppigheten øker fra denne alderen. Vei deg med jevne mellomrom om du merker at du legger på deg. For mange blir skilsmisse aktuelt i denne alderen, og det er nok et godt helseråd å pleie parforholdet.

Forebygg: Type 2-diabetes ved å unngå overvekt og drive fysisk aktivitet minst 30 minutter daglig. Å holde en omgangskrets med mye sosial aktivitet virker positivt. Har du ikke sluttet å røyke ennå, er det på tide. Du går fort tilbake til en ikke-røykers form, men fortsetter du øker risikoen for blant annet KOLS betraktelig. Motvirk synkende fysisk kapasitet med trening.

Menn

Dette skjer i kroppen: Elastinet som holder bindevev og muskler sammen, reduseres. Dermed får du rynker, og muskelmassen reduseres. Med redusert muskelmasse synker forbrenninga. Den fysiske kapasiteten begynner å synke.

Vær obs på: Hyppigheten av type 2-diabetes øker. Vei deg med jevne mellomrom om du merker at du legger på deg. For mange blir skilsmisse aktuelt i denne alderen, og det er et godt helseråd å pleie parforholdet.

Forebygg: Motvirk synkende fysisk kapasitet med trening. Forebygg type 2-diabetes ved å unngå overvekt og drive fysisk aktivitet minst 30 minutter daglig. Å holde en omgangskrets med mye sosial aktivitet virker positivt. Har du ikke sluttet å røyke ennå, er det på tide. Du går fort tilbake til en ikke-røykers form, men fortsetter du øker risikoen for blant annet KOLS betraktelig.

50-åra: God mestring

Kvinner

Dette skjer i kroppen: Overgangsalderen inntreffer gjennomsnittlig nå. Noen vil ha utfordringer med å takle endringene som kommer med dette, som hetebølger og senkning i østrogennivået, og kan trenge hormoner i en periode. Typisk kan du nå se merkbare endringer i kroppens styrke. En regner gjerne 1,5-2 prosent reduksjon i styrke per år fra 50 til 70 år.

Vær obs på: Tannløsningssykdommer og infeksjoner i tannkjøttet. Fysiske (hormonelle) og psykososiale (barna flytter ut, endrede familiesituasjoner) faktorer disponerer for vektøkning og fedmeutvikling.

Forebygg: Kutt røyken, spis variert med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Ikke glem å være fysisk aktiv. Disse rådene gjelder hele livet.

Menn

Dette skjer i kroppen: Typisk kan du nå se merkbare endringer i kroppens styrke. En regner gjerne 1,5-2 prosent reduksjon i styrke per år fra 50 til 70 år.

Vær obs på: Faren for hjerte- og karsykdommer øker, spesielt hyppigheten av hjerneslag. Menn er mer utsatt enn kvinner, og kommer typisk i risikosonen ti år tidligere. Kronisk hoste kan være tegn på KOLS. Fysiske (hormonelle) og psykososiale (barna flytter ut, endrede familiesituasjoner) faktorer disponerer for vektøkning og fedmeutvikling.

Forebygg: Kutt røyken, spis variert med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Ikke glem å være fysisk aktiv. Disse rådene gjelder hele livet.

60-åra: Plei kontaktene

Kvinner

Dette skjer i kroppen: Over 100 000 i Norge, flest kvinner, har beinskjørhet. Flere får lavt stoffskifte.

Vær obs på: Mye av det samme som for 50-åra gjelder. Er du mye trett, slapp og fryser, kan være lurt å sjekke stoffskiftet. Det kan være både for høyt og for lavt. Mange tolererer symptomene for lenge og går udiagnostisert. Det samme gjelder diabetes. Får du knokkelbrudd og lurer på hvordan det kunne skje, eller tenker at det ikke ville resultert i brudd for ti år siden, bør du diskutere med fastlegen om du skal sjekke beintettheten. Tenk spesielt på hjerte- og karsykdom. Slik sykdom kan og øke risiko for hukommelsessvikt.

Forebygg: Kutt røyken om du røyker, mosjoner hver dag og spis sunt. Vedlikehold fritidsinteresser og plei kontakt med venner og familie, både med tanke på trivsel i nåtid og som forberedelse til å bli pensjonist. Jobben er et viktig sosialt nettverk for mange. Nedstemthet med tendens til depresjon er ikke sjelden blant eldre.

Menn

Dette skjer i kroppen: Også menn rammes av beinskjørhet. Tidligere var faren for hjerte-karsykdommer hos spesielt menn økende fra rundt 50-åra, men i dag ser dette ut til å være utsatt ti-tjue år.

Vær obs på: Mye av det samme som for 50-åra gjelder. Vær oppmerksom på hjerte-karsykdommer. Slik sykdom kan og øke risiko for hukommelsessvikt. Brystsmerter og eksempelvis hovne bein, som kan tyde på hjerteinfarkt og blodpropp, skal man ta veldig alvorlig. Gå heller en gang for mye til legen enn en for lite. Vær spesielt oppmerksom på tannløsningssykdommer og infeksjoner i tannkjøttet. Får du knokkelbrudd og lurer på hvordan det kunne skje, eller tenker at det ikke ville resultert i brudd for ti år siden, bør du diskutere med legen om du skal sjekke beintettheten.

Forebygg: Kutt røyken om du røyker, mosjoner hver dag og spis sunt. Vedlikehold fritidsinteresser og plei kontakten med venner og familie, både med tanke på trivsel i nåtid og som forberedelse til å bli pensjonist. Jobben er et viktig sosialt nettverk for mange. Nedstemthet med tendens til depresjon er ikke sjelden blant eldre.

70-åra: Tren videre

Kvinner

Dette skjer i kroppen: Nå regnes en mer dramatisk reduksjon i kroppens styrke, på 3 prosent per år. Minst 10 prosent har diabetes. Nivået av kjønnshormoner er lavt nå. Ulempen er at skjelettet blir svakere og forbrenningen dårligere, og det er lettere å legge på seg rundt livet. Muskulaturen blir svakere.

Vær obs på: Her gjelder mye av det samme som for 50- og 60-åra. I tillegg forekommer D-vitaminmangel hos noen eldre, spesielt hos dem som er mye inne. Noen krefttyper blir vanligere enn før, som kreft i magen, og det er veldig viktig å være obs på blødninger fra tarmen og mystiske magesmerter.

Forebygg: Den norske skikken med å ta en skje tran for dagen, er smart å følge hele livet. Det gir både vitamin D og omega-3. Tren styrke- og balansetrening for å klare dagligdagse gjøremål så lenge som mulig.

Menn

Dette skjer i kroppen: Nå regnes en mer dramatisk reduksjon i kroppens styrke, på 3 prosent per år. Minst 10 prosent har diabetes. Muskulaturen blir svakere for begge kjønn, men menn har litt mer å gå på.

Vær obs på: Her gjelder mye av det samme som for 50- og 60-åra. I tillegg forekommer D-vitaminmangel hos noen eldre, spesielt hos dem som er mye inne. Noen krefttyper blir vanligere enn før, som kreft i magen, og det er veldig viktig å være obs på blødninger fra tarmen og mystiske magesmerter.

Forebygg: Den norske skikken med å ta en skje tran for dagen, er smart hele livet. Det gir både vitamin D og omega-3. Tren styrke- og balansetrening for å klare dagligdagse gjøremål så lenge som mulig.

OBS! Husk at du bør konferere med legen dersom du opplever symptomer som kan være sykdom som kan være av alvorlig art.

Kilder: Allmennlege Aage Bjertnæs, lege Haakon E. Meyer, professor i endikronologi Kåre I. Birkeland, lege og forsker Sidsel Graff-Iversen ved FHI, God torsdag nr. 6, 2011.
 
Kommentarer levert av Disqus

Helsemest brukte emneord